Historien om Bylarm

Bylarm-uka, dag 3: Bylarm skulle bli festivalen som fikk platebransjen ut av Oslo en gang i året, men nå har den bosatt seg i Oslo for godt. Tendensen begynte da åtte byer kjempet om Bylarm 2004, samtidig som daglig leder Erlend Mogård-Larsen ønsket å utvide festivalen til et internasjonalt bransjetreff. Flere av søkerne ble ett nummer for liten.

Da ni venner og bekjente fra musikkbransjen og omegn kom opp med ideen om en årlig bransjefestival i 1997 hadde de ingen anelse om at norske byer ville stå i kø for å arrangere Bylarm. Når tidenes sjette Bylarm arrangeres i Trondheim 13. – 16. februar 2003, har allerede Molde, Haugesund, Lillehammer, Tønsberg, Bodø, Bergen, Stavanger og Tromsø meldt seg på i kampen om Bylarm 2004. Hvordan ble et bransjetreff den våte drømmen for kommunale kultursjefer Norge rundt?

– Den første Bylarm i Trondheim 1998 var opprinnelig tenkt som et enkeltstående arrangement, men musikkbransjen ønsket at vi skulle drive konseptet videre. Like etter fikk masse søknader fra villige arrangørbyer, og interessen er lett å forstå. For en by er et Bylarm-arrangement en relativ liten investering som generer veldig mye energi, og byene ser utvilsomt potensialet i å presentere sine musikalske sønner og døtre på denne måten, forteller Erlend Mogård-Larsen, daglig leder i Bylarm.

Han kom til Oslo fra Nord-Norge i 1990, og spilte da i band som Ræva Rockers og Jungle Medics. Siden ingen ville satse på sistnevnte ble plateselskapet, bookingbyrået magasinet og managementbyrået Zone Productions stiftet i 1992. Zone-arbeidet la grunnlaget for Bylarm, men da Zone ble nedlagt i 2000 gikk Mogård-Larsen over til management- og bookingarbeid med selskapet Bureau Storm – som har artister som Gåte, Bigbang og Jaga Jazzist i porteføljen. Og nå som Bylarm er etablert som nasjonal størrelse, står verden for tur.

– Bylarm har vært et nasjonalt utstillingsvindu for nye talenter, men nå skal vi bli internasjonale. Vi har store ambisjoner om å få lokket internasjonal platebransje og musikkpresse til Bylarm i årene som kommer, og gjennom samarbeidet med Alarmprisen får vi både vist frem helt ferske talenter og artister som er modne for en internasjonal karriere, lover Mogård-Larsen.

Men den planlagte veksten kan vise seg som et problem for flere potensielle arrangørbyer. Bylarm er nemlig en turnerende festival, og helt fra starten var det klinkende klart at den burde og måtte arrangeres utenfor Oslo. 80-90 prosent av musikkbransjen holder hus i hovedstaden, og tradisjonelt sett så de fleste artister det som en nødvendighet å flytte til Oslo for i det hele tatt slå gjennom. Bylarm har trukket bransjen ut av sitt trygge hjem og presentert talenter fra regionene.

– Etter Bylarm har vi ofte sett høyere aktivitetsnivå på musikkfronten i arrangørbyen; flere konserter og et styrket publikumsgrunnlag er de mest synlige konsekvensene. Men Bylarm kan ikke brukes for å rette opp en skakkjørt lokal kulturpolitikk, det må være et grunnlag – et lokalt musikkmiljø av betydelig størrelse og talent, sier Mogård-Larsen.

Bylarm ble arrangert i Bergen i 2000, som en del av Kulturby Bergen. I ettertid står arrangementet frem som et vannskille i kommunens syn på rockens plass i kulturpolitikken.

– Vår konklusjon i 2000 var at Bylarm pushet Bergen frem som konsertby og førte til større oppmerksomhet mot lokale band både fra media og publikum. På kommunalt plan signaliserte Bylarm en større vilje til å ta rock mer seriøst. Der musikken tidligere ble ansett som et industri- og næringsfelt, ser vi i dag på rock som en folkebevegelse på linje med korpsene, forklarer kulturdirektør Bjørn F. Holmvik i Bergen.

Bergen kommune har i år bevilget en million kroner ekstra til rockeformål, og har også gitt Bergens Rock Aktører (BRAK) makt til å bli et lokalt kulturråd med bevilgningsmyndighet innen musikkfeltet. Nå ønsker Holmvik at Bylarm vender tilbake til Bergen i 2004.

– Vi anser Bylarm som et veldig viktig arrangement av stor betydning for byen. Jeg ble overrasket over den formidable medieinteressen i 2000; 40 deltagere bare fra NRK Petre taler sitt tydelige språk. Samtidig opplevde vi en omsetning på rundt fire millioner kroner, så Bylarm er også viktig for lokale hoteller, restauranter, klubber og bryggerier, sier Holmvik – og avslutter med en oppfordring til Bylarm.

– Vi savner 10-14-åringene i programmet. Hvorfor er det ikke noe tilbud rettet mot fjortisene?

Økte krav er en naturlig konsekvens av veksten til Bylarm. Festivalen blir stadig større, og i Trondheim er det påmeldt 800 delegater, 400 musikere og rundt 100 fra utlandet. Dette stiller store krav til hotellkapasitet og konsertscener, og flere spør seg om Bylarm er i ferd med å bli for stor for de mellomstore byene. En av disse er Øivind Pedersen, kultursjef i Lillehammer – som har levert en sovende søknad om å arrangere Bylarm i 2004.

– Vi søker på tredje året, men når Bylarm nå vender tilbake til Trondheim har vi stilt oss noe avventende i årets søknad. Vi lurer på om ringen er sluttet, og at Bylarm har vokst seg for stor. Vi ønsker en avklaring på hva Bylarm forventer av ambisjoner og forutsetninger fra en arrangørby, sier Pedersen.

Han legger til at Bylarm fortsatt står høyt på Lillehammers ønskeliste, og at den representerer en del av kulturområdet kommunen ønsker å satse sterkere på.

– Bylarm samler et miljø og en kompetanse vi finner svært interessant, og i tillegg til omsetning og oppmerksomhet rundt byen og de lokale arrangørmiljøene tror jeg Bylarm vil fungere som en stor inspirasjon for de som sogner til de lokale rockemiljøene. Veksten til Bylarm er et problem for flere arrangører, og kan minne om situasjonen for Den norske filmfestivalen. Den startet i Drøbak, turnerte til flere andre byer før den slo seg til ro i Haugesund. Mogård-Larsen vil beholde dette flyktige aspektet ved Bylarm, men utelukker ikke at festivalen vil slå seg til ro med en halvveis nomadetilværelse i større byer som Bergen, Trondheim, Tromsø og Kristiansand.

– Bylarm er et åpent konsept og alltid åpen for justeringer, og veksten utelukker på ingen måte mindre byer som Tønsberg, Lillehammer eller Haugesund. Men veksten stiller større krav til søknadene. For å beholde den store interessen rundt Bylarm er vi avhengig av god hotellkapasitet, store nok konsertscener og et sterkt lokalt rockemiljø. Vi må dessuten ha et opplegg der konsertstedene ligger i nærheten av hverandre slik at festivalen kan sette byen på hodet. Det er der Oslo blir for stor, sier Mogård-Larsen.

Han ser på Bylarm som et vellykket spark i baken på en norsk musikkbransje som på 90-tallet var i et vakuum. Gullalderen til Raga Rockers, deLillos, DumDum Boys og Jokke & Valentinerne var forbi, mens Seigmen var et av få eksempler på ny norsk musikk fra de største plateselskapene som både var nyskapende og salgbar.

– Det var liten vilje til å satse på norsk musikk, og Bylarm førte til at hele bransjen kunne møtes og fikk en mulighet til å legitimere seg som en selvstendig bransje der den tidligere ble ansett som utstrakt hobbyvirksomhet.

Ideen om Bylarm er basert på lignende bransjefestivaler som engelske In The City, svenske Popstad og amerikanske South By Southwest – festivaler som fungerer som et samlingspunkt for platebransje, media, publikum og nye musikalske talenter.

– Følelsen av å være med på å oppdage nye talenter er viktig for slike bransjefestivaler, og da er det viktig at konsertstedene er nærme hverandre og konsertene arrangeres presis uten forestillinger. South By Southwest arrangeres i én gate i Austin, Texas og er pinlig nøyaktig på spillestart, slik at du kan få med deg syv-åtte forskjellige artister i løpet av en time, forteller Torfinn Nergaard Andersen.

Som sjef for det uavhengige plateselskapet Rec90 i Bergen, hjem til artister som Poor Rich Ones og Sister Sonny, har Andersen besøkt de fleste bransjefestivalene. Han ser at de eksponerer nye artister, men fremhever at det viktigste er å pleie sine kontakter og skape nye.

– Det viktigste i musikkbransjen er ”networking”, det å bli kjent med folk. Det meste i denne bransjen skjer som følge av bekjentskaper, og når det gjelder konserter skjer den viktigste jobben i forkant. Det gjelder å skape oppmerksomhet om en konsert og få de viktigste aktørene i plateselskap og media til å komme på den. I fjor fikk jeg god oppmerksomhet rundt Askil Holm-konserten under Bylarm, og det er ofte den som er flinkest med media i forkant som ”vinner”, mener Andersen.

Men i Haugesund etterlyser kultursjef Gunnar Johan Løvvik bedre planleggingsrutiner for Bylarm. Byen søkte om Bylarm i 2004, byens 150-årsjubileum, men har trukket sitt kandidatur på grunn av for sen avgjørelse. Isteden stabler Haugesund en ny festival med rock, blues og beslektede musikkformer på beina i juni 2004. Går det bra, kan Norge ha fått en ny årlig festival.

– Vi ønsker å gjøre oss gjeldende når det gjelder ny musikk, men ser at Bylarm nå er i ferd med å vokse seg for stor for mellomstore byer som oss. Jeg kan se for meg at festivalen blir så stor at den blir problematisk å flytte på fra år til år, men det bør ikke skje. En turnerende ordning er veldig bra for de lokale musikkmiljøene, tror Løvvik.

På kommunalt plan ser det ut som Bylarm fungerer som en isbryter i forhold til større kommunal satsing på rock og rytmisk musikk, men når Bylarm begynner neste torsdag blir det uten statlige kulturtopper på deltagerlisten.

– Byene viser stor interesse for å delta på Bylarm, men fra de virkelige tunge institusjonene som Kulturdepartementet og Norsk kulturråd har det vært liten interesse. Det er for eksempel ingen påmeldte delegater fra Stortingets kulturkomité, noe som er påfallende når vi tenker på at det er innen pop, rock og elektronika norske musikere virkelig får til noe om dagen. Staten hangler vel etter om ti år, tenker jeg, avslutter Mogård-Larsen.

Bylarm satser på å bli et bransjetreff av internasjonal størrelse, noe som kan forhindre flere mellomstore byer fra å arrangere festivalen, forteller daglig leder Erlend Mogård-Larsen.

Fakta – Bylarm (anno 2003)
* Årlig bransjetreff og klubbfestival med fokus på nye talenter som siden 1998 har vært arrangert i Trondheim, Stavanger, Bergen, Tromsø og Kristiansand.
* Arrangeres i år i Trondheim 13. – 16. februar.
* Ble i 1997 igangsatt av følgende personer:
Erlend Mogård-Larsen, tidligere Zone Productions; nå daglig leder i Bylarm og Bureau Storm.
Elly Joys, tidligere administrerende direktør i BMG Norway.
Bjarne Zakariassen, informasjonsarbeider. Nå ansatt i Utdannings- og forskningsdepartementet.
Nils Heldal, daværende musikksjef i NRK Petre. Nå radiosjef i NRK.
Tor Erik Hermansen, daværende norskansvarlig i Warner. Er nå en tredel av produsent-teamet StarGate.
Rolf Kjos-Hansen, tidligere markedssjef i platebutikk-kjeden Hysj!Hysj!.
Kjetil Selmer-Olsen, eier og daglig leder av ungdomsmagasinet Spirit.
Bjarte Eide, direktør i Leo Burnett Reklamebyrå.
Trond Tornes, tidligere daglig leder for Oslo Rockfestival. Er nå manager for trompetist Nils Petter Molvær.

Opprinnelig publisert i Morgenbladet.

3 kommentar

  1. […] skrev jeg da interessen for splitter nye norske indieband var på topp i 2001 – og Zoom, Bylarm og Urørt satt med definisjonsmakta. THE JESSICA […]

  2. […] Historien om Bylarm finner du her. […]

  3. […] som tok dem med på flere spillejobber og Øyafestivalen i 2014, og i mars spilte duoen på Bylarm samtidig som Japan EP ble gitt ut på $vai, Yoguttenes egen etikett på plateselskapet Oslo […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: