– Ikke kall det kunstmusikk

Mandag 21. februar 2011 slipper plateselskapet Miasmah det selvtitulerte debutalbumet til Juv, et prosjekt som ble påbegynt av Marius von der Fehr og Are Mokkelbost for 12 år senere – men først er ferdigstilt nå. Hør her.

Juv er inspirert av Deathprods samplerbaserte minimalisme, den mikrotonale musikken til Scelsi og Tony Conrad, det hyperfokuserte uttrykket til band som Swans, Neurosis, Sonic Youth, Codeine og Melvins, samt det nedstrippa, atmosfæriske uttrykket til Sunn0))) og Burzum.

I anledning plateslippet passer det bra med en reprise på på min 2001-sak om lydkunsten som strømmet ut fra Kunstakademiet, der Are Mokkelbost, Jaga Jazzists Andreas Mjøs og Alexander Rishaug ble intervjuet. Les også om Mokkelbosts gruppe Killl her.

_______________

Metal, elektronika, pop og punk strømmer ut fra norske kunstskoler. Bare ved Statens kunstakademi er rundt 20 prosent av elevene i musikkfløyen.

Korte gitarstøt slår mot trommehinnene mens melodiske synthtemaer klinger i bakgrunnen – før det hele sklir ut i et energisk kaos.

Under navnet Single Unit har Are Mokkelbost nettopp gitt ut det intense elektroniske metalalbumet Family of Forces – klippet og limt sammen fra ulike lydkilder. Som om cutupmesteren William S. Burroughs hadde regissert et møte mellom black metal, støy og elektronika.

– Det er ikke noe nytt at kunstnere lager musikk; det som er nytt er at kunstskolene i Norge nå aktivt stimulerer og søker musikere, sier Mokkelbost, selv student på fjerde året ved Statens kunstakademi.

Strøm av musikere
Det er revolusjon på gang ved Akademiet. I 1996 ble dørene for alvor åpnet for skuespillere, film- og datafolk, dansere, grafiske designere – og musikere.

Andrej Nebb, Motorpsycho-produsent Helge Sten og multikunstner Kim Hiorthøy er blant de mest kjente norske musikerne med kunstskolebakgrunn, men nå strømmer stadig flere til. Mokkelbost anslår at rundt 20 prosent av dagens akademielever jobber med musikk.

Andreas Mjøs fra Jaga Jazzist er én. Han hoppet i høst av Norges musikkhøgskole etter tre år – til fordel for Akademiet.

– Jeg holdt ikke ut det tekniske jaget ved Musikkhøgskolen. Jeg er mer opptatt av å skape egen musikk enn å spille andres musikk. Akademiet er mye, mye mer åpent, med flere gærninger og større frodighet, begrunner Mjøs.

Ved siden av Jaga driver han prosjektet Rotoscope, som med sommerens album Great Curves sauset sammen alt fra pop og samtidsmusikk til drum’n’bass, elektronika og jazz. Fremover blir det mer pop.

– Den første platen var som en samleplate der vi hev inn alle ideene våre. Men etter at jeg begynte på Akademiet er jeg faktisk blitt mindre opptatt av å være eksperimentell og annerledes.

Jurassic Park
Musikken fra kunstskolene ligger definitivt på siden av hitlistene, men neste gang du ser på tv eller går på kino, kunstutstilling eller teater – legg ekstra merke til musikken. Det som ofte regnes som sært eller avantgarde, er ikke bare noe du finner i platesamlingen til særingen i gjengen.

– Folk hører på veldig mye abstrakt musikk uten å være klar over det. Bare ta filmen Jurassic Park; lydeffektene der er heftig musikk – nesten en form for macho elektroakustisk musikk, mener Mokkelbost.

Alexander Rishaug har selv opplevd at publikum blir langt åpnere for eksperimentell musikk dersom de i tillegg får noe visuelt å forholde seg til.

– Jeg har spilt improvisert musikk til stumfilmer, og opplever da veldig positiv respons fra publikum. Det som er rart er at svært mange fortsatt har et inntrykk av eksperimentell lyd og musikk som noe helt fremmed.

Rishaug spiller i trioen ARM sammen med Mokkelbost, og slipper tidlig i januar soloplaten Panorama – der digitale feilsignaler, støy og minimalistisk ambient à la Biosphere er viktige ingredienser.

– Interessen for alternativ musikk er voksende, noe som kommer til uttrykk gjennom langt flere konserter enn tidligere, mener han.

Får konsekvenser
Professor Kjell Bjørgeengen dyrker musikkinteressen ved Statens Kunstakademi gjennom å invitere ledende utenlandske musikere.

Akademiets utvidede kunstbegrep har ført til at skolen har arrangert workshops og Blå-konserter med eksperimentelle musikere som engelske Kaffe Matthews og japanerne Uchihashi Kazuisa, Otomo Yoshihide og Toshimaru Nakamura.

– Interessen for musikk er definitivt generert nedenfra – frastudentene. Hele billedkunstbegrepet er i ferd med å løses opp, og jeg ser på musikk som en form for billedkunst.

Det er nok ikke så kjent at det går an å studere musikk hos oss ennå, men jeg venter bare at søknadsmengden kommer til å øke. Vi har for eksempel allerede fått flere søknader fra dj-er, sier Bjørgeengen.

– Ikke kall det kunstmusikk
Joakim Haugland i plateselskapet Smalltown Supersound mener det ikke er en fordel at noen av artistene hans har kunstskolebakgrunn. Snarere tvert i mot.

– Rent pr-messig synes jeg faktisk det er negativt at de studerer ved Akademiet, og nevner aldri det i pressemeldinger, sier Haugland.

Han gir selv ut Alexander Rishaug, og er pr-ansvarlig for eksperimentelle plateselskaper som Rune Grammofon og Jester Records.

– Begrepet «kunstmusikk» er for sterkt knyttet til samtidsmusikk, noe som gjør platene umulig å selge inn til for eksempel Platekompaniet. Dessuten har musikken ved Akademiet svært lite med samtidsmusikk å gjøre, det er snarere avanserte former for elektronika, hardcore, jazz, pop og metal, mener Haugland.

Alternative anbefalinger
Lei av enkel popmusikk? Trøtt av dunkende house? Ferdig med monoton hiphop? Her er litt anbefalt lyd for eventyrlystne ører:
* Jazzkammer: Rolex (Smalltown Supersound)
* Alog: Red Shift Swing (Rune Grammofon)
* Autechre: Confield (Warp)
* Oval: Ovalprocess (Thrill Jockey)
* Biosphere: Substrata (Origo)
* Diverse: Clicks and Cuts 2 (Mille Plateaux)
* Boredoms: Soul Discharge (Earthnoise)
* Merzbow: 1930 (Tzadik)

Opprinnelig publisert i Aftenposten Aften.

Bonus 1: Aftenposten Aften-anmeldelse av ARM.


ARM

Open Reminder
Melektronikk 2004
4/6

«Supergruppe” utforsker grenselandet mellom støy, elektronika, jazz og improvisasjon.

Navnet ARM springer ut fra navnene til trioens medlemmer; Arne ”Bastard Child” Borgan, Alexander Rishaug og Are ”Single Unit” Mokkelbost – og trioen har bakgrunn innen lydkunst ved Statens kunstakademi.

Dette er med andre ord langt fra enkel popmusikk, men musikk som bryter med vante regler om melodi, rytme, harmoni og effekter. Ja, selv tinnitusstøy tas i bruk, med både irriterende og fascinerende resultat.

Platen er basert på en lang rekke ARM-konsert Europa rundt, og flere av sporene er faktisk preget av en sjarmerende varme og særegen melodiøsitet – selv om de fleste nok vil oppfatte dette som fullstendig umusikalsk.

Bidrag fra John Hegre (Jazzkammer) og jazzmusikerne Tonny Kluften og Håkon Kornstad hever albumet, men samtidig savner albumet en tematisk helhet eller tanke for å kjempe seg opp i støy/impro/elektronika-eliten sammen med Supersilent, Fennesz og Jazzkammer.

PS! ARM gir også ut albumet Driving By Accident på vinyl, i et begrenset opplag på 500.

Bonus 2: Dagsavisen-anmeldelse av Rotoscope (og Mind Over MIDI).


Rotoscope

Great Curves
Jester Records/VME 2001


Mind Over MIDI

Project 3
Beatservice Records/VME

Elektronikaplateselskapet Warp (Aphex Twin, Autechre) er et soleklart forbilde for Rotoscope, for denne gruppas debutalbum minner svært om Warp i både design og innhold. Når det er sagt, skal man heller ikke se bort fra at det kvalitetsbevisste selskapet gjerne hadde åpnet dørene sine for Rotoscope.

En kan ikke kalle gruppas miks av pop, samtidsmusikk, elektronika, drum’n’bass, støy og jazz for publikumsfrieri. Et sterkt lag skjuler seg bak bandnavnet: Andreas Mjøs og Lars Horntveth fra Jaga Jazzist, produsent Jørgen Træen, Rune ”Sternklang” Brøndbo, Christine Sandtorv fra Ephemera og de klassiske skolerte slagverkerne Knut Aalefjær og Rob Waring.

Great Curves har bandet sågar remikset seg selv, uten at vi får høre originalene, og det er til tider en del søl fra alle kokkene her, men eventyrlystne lyttere kan absolutt finne mye å glede seg over her.

Til sammenligning låter Helge Tømmervågs Mind Over MIDI-prosjekt noe sidrompa. På Project 3 holder han seg til den patenterte kjølige og kliniske arktiske teknostilen fra Ice Acoustik, bare med vokalinnslag denne gangen.

Men selv om kjente navn som Anneli Drecker, Bugge Wesseltoft, Sidsel Endresen og Nils Petter Molvær deltar, blir helheten aldri spesielt spennende. Men lån et øre til Hilde Drange fra Slowpho i ”Echo”.

4 kommentar

  1. […] jQuery(«#errors*»).hide(); window.location= data.themeInternalUrl; } }); } oyvindholen.wordpress.com – Today, 10:00 […]

  2. […] Søndag 25. mai blir det sannelig konsert på Izakaya, med ingen ringere enn Svarte Greiner, Alexander Rishaug og Are Mokkelbost. […]

  3. […] musikk får meg nesten til å vente mer i spenning på Killl (der Horntveth spiller med folk fra Single Unit, Noplacetohide og JR Ewing) enn hans […]

  4. […] Siden vi er i støy- og improland om dagen, her er min sak om festivalen Pipshow II på Statens kunstakademi våren 2001. Mer om akademiet og musikk her. […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: