Glemt antologi 9: Utslipp og Propell

Rekken av glemte tegneserieantologier er lang. Husker du Utslipp og Propell? Flere glemte antologier her, her, her, her, her, her, her og her.

Øystein Gjørv (red.)
Utslipp: Miljøstiftelsen Bellona 20 år. En tegneserieantologi
Vega Forlag
3/6

Tore Strand Olsen (red.)
Propell 1
Egmont Serieforlaget
3/6

To gode ideer er blitt til to middels antologier.

Det kunne ha blitt så bra: En tegneseriebok der man inviterer Norges ledende serieskapere til å ”gå amok” med Bellona og Frederic Hauge. En annen der serieundergrunnen skal lage barnevennlige serier i Donald-format på ti sider. Dessverre er både Utslipp og Propell blitt to påkostede bøker der det samlede innholdet ikke klarer å forsvare de dyre klærne.

Utslipp feirer Bellonas 20-årsdag med fakta, artikler, intervjuer og nesten 200 sider med tegneserier, der sistnevnte kan deles i tre: Nytt og spesialbestilt (Steffen Kverneland, Tor Ærlig, Øystein Runde), artig Bellona-relatert arkivmateriale (Christopher Nielsen, Frode Øverli) og oppsop fra folk som ikke hadde tid til å tegne noe nytt (Mads Eriksen, Lise Myhre, Lars Lauvik, Haakon Aasnes).

Vi tåler noen halvhjertede repriser, men ikke når redaktøren skriver at Knut Westads Bellona-historie med Fantomet fra 1988 var ”altfor omfattende”.

Hovedproblemet er at Utslipp er en hyllestbok, der de fleste seriene enten er forutsigbare fremtidsvisjoner, ukritisk tegneseriejournalistikk eller nesegrus Frederic Hauge-ikonisering. Øystein Runde gjør Hauge til superhelt, men ellers blir det for ærbødig. At ikke én av serieskaperne tar tak i Hauges gjentatte hasjbeslag sier sitt.

Propell var opprinnelig Tore Strand Olsens drøm om et fast hefte med norskproduserte serier for barn, men dessverre kokte ideen ned til denne boken. Her prøver Olsen og kolleger som Tor Ærlig, InkaLill og Flu Hartberg å koke opp figurer som skal bære tisiders historier i ånden etter Carl Barks.

Kristoffer Kjølberg og Bendik Kaltenborn klarer å holde på sin særegne surrealisme, men ellers er det meste bare middelmådig og småmorsomt. Boken understreker hva som er mest vanskelig når man lager tegneserier for barn; å skape minneverdige figurer. Jeg husket best de irriterende da boken var lagt ned.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.