Bigbangs første rockesalmer

Fredag 4. mars gir Bigbang ut sitt åttende studioalbum, Epic Scrap Metal. Jeg gjorde mitt første og eneste intervju med Øystein Greni allerede i 1997, og her er det sammen med et knippe tidlige anmeldelser.

ØYSTEIN GRENI, FOTO: STIAN ANDERSEN

2010-kommentar: Bakgrunnen for intervjuet var slik: Våren 1997 troppet Øystein Greni opp i lokalene til Osloposten på Skøyen med nyheten om USA-turné og ferske pressebilder der de poserte langs motorveien «The Five» i San Diego i bagasjen. Slett ikke en dagligdags hendelse, men heldigvis for Greni (og meg) hadde jeg allerede sett – og blitt imponert av – bandet hans to ganger. Først som oppvarmer for Eugenius på Sentrum Scene, deretter som oppvarmer for Alex Chilton på Headon.

Det ble et lite intervju, fulgt opp av anmeldelse av vinylsinglen How Do You Do? Dermed var vi godt forberedt på gjennombruddsalbumet Electric Psalmbook vinteren 1999, og flesket til med anmeldelse og intervju over to sider fredagen før Greni ga ut plata på sitt eget Grandsport Records.

Tilfeldigvis var dette også samme dag som Bigbang kom, spilte og vant bransjen og halve kongeriket på Bylarm. Gjennombruddet og kontrakt med Warner var neste stopp, og plutselig var det ikke engang mulig å snakke med Greni på telefon før samlebåndsintervjuer på Grand skulle bookes. Jeg ville høre om han var med på en bestemt vinkling i avisa, men siden jeg ikke fikk et ord med ham før den høytidelige seansen, lot jeg det være, og Grenis tredje intervju med Osloposten ble aldri noe av – takket være et overbeskyttende plateselskap.

1: 1997-intervjuet «Amerikansk suksess».

Mens de fleste oslorockere satser på Europa, prøver Bigbang lykken i USA. Nå har de fått platekontrakt.

– Til sommeren skal Flapping Jet Records gi ut en titommers vinylplate med oss, forteller en stolt gitarist Øystein Greni.

Selskapet har blant annet ansvaret for svenske The Hellacopters i USA. Bigbang ble oppdaget under sin 17 spillejobbers lange California-turné nylig.

Høydepunkt
– Spillejobbene i USA var et høydepunkt i Bigbangs karriere. Folk er ikke så skeptiske i USA, vi opplevde at flere rev seg i håret over hvor bra konserten var.

Til høsten satser Bigbang på å gi oppfølgeren til sin debutplate Waxed, og neste år planlegges en to måneders USA-turné. Allerede i 1993 spilte gruppa ti USA-konserter, planlagt gjennom Grenis kontakter i rullebrettmiljøet.

Den fem år gamle gruppa henter også mye inspirasjon fra amerikansk rock. Den opprinnelige hardcore- og skaterock-innflytelsen er de siste årene utviklet med elementer fra blues og boogie. Cream og Urge Overkill kan være naturlige sammenligninger. Selv regner Bigbang seg som en del av neste generasjon Oslo-rockere, sammen med grupper som King Midas og Kåre & The Cavemen.

2: Osloposten-anmeldelse av How Do You Do?

Bigbang
How Do You Do 7»
Grandsport Records 1997

Lovende osloband med relativ fersk vinylsingel (før sommerferien). Bigbang er en krafttrio, som sist viste seg fordelaktig fram som oppvarmere for popguruen Alex Chilton på Headon.

Låtene på denne plata er ikke det skarpeste gruppa har levert, men på sitt beste er gutta en heftig kombinasjon av kjapp poppønk og amerikansk rock, som Urge Overkill. På sitt verste er gutta et boogieband i forkledning. Jeg synes ikke Bigbang viser seg fram fra sin beste side på denne plate, selv om låtene er bra nok de. Håper på bedre ting neste gang!

3: Osloposten-anmeldelse av Electric Psalmbook.

Bigbang
Electric Psalmbook
Grandsport Records/HS 1999
5/6

Bigbangs etterlengtede oppfølger til debuten Waxed er en plate å bli glad i. Men sammenlignet med krafttrioens hyperenergiske utblåsninger på konsert er den overraskende lavmælt og forsiktig.

Vokalist, gitarist og låtskriver Øystein Greni er i ferd med å utvikle seg til en fullblods rockestjerne. Hans særegne sangstemme kan både være rå og følsom, mens strengeleken er behersket og virtuost i passende doser. Fremfor alt skriver Greni svært sterke låter, som låner fra en svært bred palett fra rock’n’roll-historien. Bigbang låter mest som et lavmælt Crazy Horse, og som en krysning av Urge Overkill og sørstatsboogie når de slipper rockefoten løs.

Electric Psalmbook trenger tid på å smyge seg innpå, og platen har en del klare mangler. Bigbang på plate er fortsatt for snille, de vil ikke å slippe seg helt løs, og den rolige siden av gruppa har kanskje fått vel stor plass å boltre seg på. Bare i den energiske instrumentalen «Major Pronin» og boogielåta «So In Love» tar det av.

Platen er spilt inn på minibudsjett på seks dager, og gutta hadde ikke råd til miksing, noe som gir et til tider puslete lydbilde. Men Bigbang er en gruppe som renner over av potensiale, og hva trioen kan få til med et større budsjett bør virkelig være noe å glede seg til. Bare små detaljer som koringen i «Make A Circle» og Martin Horntveths accordion på tittellåta er bittesmå, fikse detaljer som hever sangene betraktelig.

4: Osloposten-anmeldelse av Kings of Convenience og Bigbang.

Kings of Convenience
Toxic Girl EP
Éllet Records/Tuba 2000
5/6

Bigbang
Girl In Oslo EP
Grandsport Records/Warner 2000
4/6

Kings of Convenience og Bigbang legger lista høyt for popåret 2000.

Er du noengang blitt forelsket ved første øyekast? Blikket og kontakten er der fra første sekund og kjemien stemmer på en måte du aldri har drømt om. Bergensduoen Kings of Convenience’ popfulltreffer “Toxic Girl” gir den samme følelsen.

Eirik Glambek og Erlend Øye spiller bittersøte akustiske melodier i tradisjonen etter Simon & Garfunkel, og når denne begrensede vinylsinglen i tillegg rommer knallåta “Days I Had With You” og enda to spor til, er det bare å si pliktkjøp. Kings of Convenience har dessuten fått kontrakt med et engelsk plateselskap, så dette er to gutter vi kommer til å høre mer fra.

Bigbangs “Girl In Oslo” er mer som å møte flørten fra i sommer igjen, siden dette er en sang som til de grader er knyttet til Øystein Grenis triumfferd fra festival til festival i sommer. Sjarmen er der fortsatt, men litt av gnisten er gått ut av forholdet, selv om “Girl In Oslo” framstår i en svært nysminket utgave.

For med Warners pengemaskin i ryggen får vi endelig høre Rolls Royce-utgaven av Bigbang; fet produksjon krydret med bongos, congas og messingblåsere. Forventningene er store foran BigBangs tredje plate, som loves i løpet av året.