Garasjespaghetti med Los Plantronics

Lørdag 5. mars feirer Los Plantronics ny plate på John Dee. Her er mine anmeldelser av to andre plater med rockabilly/spaghettiwestern/surf/mariachi-bandet.

The Plantronics
The Latino Car-Club Soundtrack
One Million Dollar Records 1998
4/6

Platedebutantene The Plantronics serverer stilsikker surfmusikk uten de store krumspringene.
Nesten to år er gått siden The Latino Car-Club Soundtrack ble spilt inn, og selv om den kommer for sent til å surfe på suksessen til Pulp Fiction og Kåre & The Cavemen er dette musikk uten datostempel. Platen er gitt ut av tyske One Million Dollar Records, spesialister innen surf, rockabilly og annen obskur 50- og 60-tallsinspirert musikk.

The Plantronics har én sko solid plantet i surfmusikk à la The Ventures og The Centurions, og en cowboystøvel plassert i Ennio Morricones spaghettiwesternmusikk. Lyder av rusende bilmotorer, snutter av filmdialog og lekker plystring i «Los Diablos» utfyller lydbildet, som til tider blir litt tørt og unyansert.

LP-sidene er likt fordelt mellom komposisjonene til gruppas gitarister, Thanasis Therianos og Signor Havn, hvor førstnevnte er den med mest sans for Morricone, med de mest underholdende låtene som resultat.

Los Plantronics
Columbian Necktie – Mexican Rumble
Mariachi Productions/Tuba 2001

På sitt beste høres oslogruppa Los Plantronics ut som Ennio Morricone og Dick Dales garasjeband i deres unge år. Nå har jo aldri Morricones spaghettiwesternmusikk og Dales surfgitar møttes, men Los Plantronics’ miks av spaghetti, surf, rock’n’roll og garasjerock setter unektelig fantasien i sving.

Gruppa har kommet langt på vei siden den spilte inn debuten The Latino Car-Club Soundtrack i 1997, og dette er faktisk deres fjerde album. Her er det full trøkk fra første stund; dette er musikk som helst skal nytes med en flaske tequila i en neve og en sigar av obskøn størrelse i den andre.

Det er morsomst når surfgitaren hviner, filmdialogen spres utover og mariachiorkesteret anes i bakgrunnen, men helheten på plata vakler noe. Sporene på plata kunne vært bundet bedre sammen og skandaløse utgaver av The Kinks’ ”I Need You” og Johnny Cash’ ”Ring of Fire” trekker ned.

Sammenlignet med moderne texmex-mestere som Calexico faller Plantronics igjennom, men de beste sporene her bør utgjøre soundtracket under den endelige duellen mellom Kjetil Rolness og Ari Behn.

Opprinnelig publisert i Osloposten og Dagsavisen.