Interpol: Et Joy Division for 2000-tallet

Søndag 6. mars spiller Interpol på Sentrum Scene. «Nå er tiden kommet for å ønske Joy Division 2002 velkommen,» skrev jeg om debuten Turn on the Bright Lights i 2002.

Interpol
Turn on the Bright Lights
Labels/Virgin 2002
4/6

Hvordan klarer superhelter å holde på interessen år etter år? De gjennomgår jevnlig kulturelle ansiktsløftninger slik at igjen skal virke unge og friske. Spider-Man er plutselig en racer på data og fosterforeldrene hans er blitt gamle hippier. Slik er popmusikken også.

Ta The Vines. Australierne er Nirvana 2002: Angstfylt punkpop med forvirret, gåtefull og energisk frontmann. De har til og med en bitter sparket trommis. Og Black Rebel Motorcycle Club er The Jesus and Mary Chain med ansiktsløftninger. Nå er tiden kommet for å ønske Joy Division 2002 velkommen.

Til tider virker New York-bandet Interpol som et Joy Division-coverband, de samme klagende melodiene, den tunge dommedagsbassen, de sjanglende gitarriffene og Daniel Kesslers monotone vokal er nærmest som en ren hyllest til Ian Curtis. Men Interpol ender allikevel ikke opp som noen parodi, for brorparten av låtene er alt for sterke til det.

Snart kryr det vel av svartkledde som dystert skuler ned i halvliteren sin og prøver å se så livstrøtte ut som overhodet mulig – slik det var på det ikke fullt så glade tidlige 80-tall. Når kommer Rick Astley 2002?

Opprinnelig publisert i Dagsavisen.

Bonus: The Bravery – Det nye Duran Duran. Eller var de det nye The Cure?


The Bravery

The Bravery
Island Def Jam/Universal 2005
4/6

En ny dose 80-tallsretro.
New York-kvintetten The Bravery har fått merkelappen ”det nye Duran Duran”, men minner mer om The Strokes – dersom The Strokes ble flasket opp på svartkledd engelsk 80-tallsmusikk istedenfor lyden av New York på 70-tallet.

De kantete rytmene, hissige synthanslagene og stemmen til Sam Endicott lukter først og fremst The Cure lang vei. Legg til en solid eim av The Smiths og New Order, samt en heftig dose new wave-gitar, så skjønner du hvor det bærer. The Bravery har et knippe kule låter, selvsikkerhet og energi, men mangler originalitet og allsidighet for å ta skrittet opp fra indieklubbens mørke kjeller.

Det begynner å bli mange band som henter inspirasjon fra den dystre 80-tallsrocken (The Killers, Radio 4, The Faint, Interpol, Franz Ferdinand, Hot Hot Heat, Yeah Yeah Yeahs, Liars), og bare i år har både The Arcade Fire og Bloc Party gitt ut langt bedre album enn The Bravery. Dette låter fett i små doser, men blir for endimensjonalt i lengden.

4 kommentar

  1. Satan satan satan jeg går glipp av alt som er kult.

  2. […] Debuten er mer som en hyllest til svunne tiders dansbare rock og punk å regne, men i tospann med Interpol og deres romantiske innstilling til 80-tallets dystrere rockesider og den pågående […]

  3. […] Sammen med likesinnede som Liars og Interpol oppdaterer og gjenopplever Radio 4 den dansbare punkrocken fra tidlig […]

  4. […] discopunkere som Electric Six, Peaches og The Faint og funky New York-rockeband som Radio 4, Interpol og Liars. Det interessante er at brorparten av disse artistene skjeler sterkt til musikk de egentlig […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: