Promoe-ganda med Looptroop Rockers

Mandag 7. mars gir Looptroop Rockers ut albumet Professional Dreamers. Jeg feirer med dette Promoe-intervjuet fra 2001, samt et utvalg Looptroop-relaterte anmeldelser.

Mårten ”Promoe” Edh ser ut som en krysning av en feltbiolog og rastafarianer, men det er hiphop han brenner for. Foto: Øyvind Holen

Han deltok i de antikapitalistiske demonstrasjonene i Göteborg og Praha, er vegetarianer, graffitiforkjemper og hissig mediekritiker. Møt svenske Promoe – en annerledes rapper.

Tirsdag kveld: Xzibit hevder overfor et fullstappet Rockefeller at han har et budskap, mens andre rappere er mest opptatt av penger. Men Los Angeles-rapperen er mest opptatt av å fortelle det mindreårige publikummet hvor gøy det er å bli full og stein – blant annet deler han gladelig ut medbrakt sprit til publikum foran scenen.

En halvtime tidligere, samme scene: Promoe, Cos.M.I.C. og Supreme i svenske Looptroop angreper politiet og regjeringen i hjemlandet, hyller Mumia Al-Jamal og refser media. ”With money and lies they’ve got the truth monopolized” rapper Promoe med skjeggragget i sin sololåt ”Prime Time” – for kvelden dedikert til Aftenposten.

Antikapitalist
Tre timer tidligere: Promoe har akkurat gitt en minikonsert i en klesbutikk – som er kokende varm og proppet full av hodenikkende tenåringer. En kar går bort til Promoe og spør om han er medlem i Attac. Svensken svarer noe unnvikende; ”nei, jeg tror ikke på slike organisasjoner”.

Og Mårten ”Promoe” Edh er den første til å innrømme at hans politiske innsikt ikke stikker så voldsomt dypt, foruten en motvilje mot politi, autoriteter og kapitalisme.

– Det er musikken som er viktig for meg; jeg er ikke spesielt opptatt av politikk. Jeg er mot kapitalisme, og organisasjoner som Verdens handelsorganisasjon og Pengefondet er bare ute etter å suge ut penger av landene i den tredje verden – slik er mitt enkle og svart/hvite syn på situasjonen. Livet bør handle om mer enn penger, og kapitalisme handler utelukkende om at noen arbeider mens andre tjener store penger på arbeidet deres.

Men i en hiphopverden der materialisme og nihilisme regjerer, er en antikapitalistisk, skjeggete vegetarianer en fremmed fugl – og Promoe og Looptroop er helter for den antikapitalistiske bevegelsen i Sverige.

Göteborg
Promoe ble selv slått av politiet da den politiske ”Reclaim The City”-festen i Stockholm ble stoppet av politiet i 1999, og var ringside under demonstrasjonene i Praha i fjor og i Göteborg i vår.

– Jeg dro til Praha og Göteborg for å spille, men også fordi jeg er politisk interessert. Men min oppgave er å spre glede og inspirasjon blant demonstrantene, ikke å demonstrere selv.

– I Sverige var mente opinionen at demonstrantene gikk for langt og var for voldelige, men jeg dømmer ikke de som benytter vold mot politiet. Det er vanskelig å konkurrere mot politiet i vold. Jeg har allerede begynt å skrive tekster om det som skjedde i Göteborg.

Promoe forteller at motviljen mot politi og myndigheter i stor grad skyldes at han som graffitimaler er vant til å bli trakassert av politiet hjemme i Västerås. Eller som han sier det selv i graffitihyllesten ”Freedom Fighters”: ”The whole art form questions private property / A political crime of passion”.

Den andre bærebjelken for Looptroop er viktigheten av å kontrollere sin egen karriere, og guttas eget plateselskap heter da også David vs Goliath Records.

Soloplate
Looptroop brakdebuterte med Modern Day City Symphony i 2000, og i 2001 følger Promoe opp med soloplata Government Music. De tre andre var nemlig ikke så interessert i å spille inn et nytt album så raskt. Et resultat er at Promoes interesse for reggae skinner klarere gjennom.

– Jeg har hørt på reggae lenge, men Embee (Looptroop-produsent, journ.anm,) er ikke så inne i det. Samtidig er jeg blitt eldre og våger å synge og gjøre mer med stemmen min enn bare å rappe.

Looptroop rapper både på svensk og engelsk, og selv om albumene utelukkende er på engelsk er gruppas største slagere i hjemlandet på svensk – utgitt på tolvtommere, samleplater og kassetter.

– Det er nesten bare vi som rapper på engelsk i Sverige nå, men låtene blir mer humoristiske og vi slipper oss mer løs på svensk. Men siden vi turnerer over hele verden, nytter det ikke med svensk. Vi går med planer om et album på svensk; enten en samling av eldre sanger eller en helt ny plate.

I oktober går et samlet Looptroop i studio med sikte på slipp av plate nummer to i 2002. Men allerede ser det ut som vi får møte en muntrere og mindre alvorlig utgave av gruppa. Der kvartetten tidligere var opptatt av å lage musikk for hodet, ikke rumpa – blir første single etter all sannsynlighet en dans.

– Vi kaller den ”Revolutionary Step”. Tiden da vi bare ville lage musikk for hodet er forbi, nå vil vi bli mer dansbare. Vi ønsker en gledesrevolusjon.

Looptroop
The Struggle Continues
David vs Goliath/Burning Heart/MNW 2002
5/6

Västerås-kvartetten Looptroop viser med sitt andre album at det går an å lengte tilbake til hiphops samfunnsengasjerte gullalder uten å ende opp som kjedelige retronisser av den grunn. Det gjør gutta til Nordens beste hiphopgruppe.

«Tiden da vi bare ville lage musikk for hodet er forbi, nå vil vi bli mer dansbare. Vi ønsker en gledesrevolusjon», sa Promoe i Looptroop til Dagsavisen i 2001. Nå er gledesrevolusjonen her, uten at elementene av hverdagsblues, politisk raseri og selvironisk hiphopfundamentalisme har forsvunnet på veien. Eller som Promoe sier i «Revolutionary Step»: «Forward ever, backward never».

For i Looptroops talentfulle hender blir dette intet tomt manifest, men blodig alvor.

Siden debuten Modern Day City Symphony i 2000, og via Promoes soloplate i fjor, er Looptroop utvilsomt blitt mer melodiøse og dansbare, og som Tungtvann her hjemme får innflytelsen fra reggae stadig større spillerom.

Looptroop går så langt som å lage rene klubblåter, trekke fram obskure reggaehelter som Pablo Moses som forbilde og sample Bo Kaspers Orkester – noe som sikkert får flere hiphoptalibanere til å rynke på nesa. Men så lenge Looptroop klarer å beholde sin opprørske og uavhengige sjel er dette intet problem. Eller som de selv sier det: «This shit a blow up the system, like it blows up your sound system».

Opprinnelig publisert i Dagsavisen.

Embee
Tellings from Solitaria
David vs Goliath/Wax Cabinet/Tuba 2004
4/6

Den musikalske hjernen i Looptroop leker seg – med ujevn soloplate som resultat.

Gjennom to album, to soloplater fra Promoe og en rekke singler og gjestevers på både svensk og engelsk har Looptroop vist seg frem som et av Nordens ypperste hiphoporkestre – og kanskje den nordiske hiphopgruppen med størst internasjonal appell. Nå er det kvartettens musikalske hjerne, produsenten og DJ-en Magnus Bergkvist – alias Embee, sin tur til å gå solo – ikke uventet med et album som røsker i de stramme hiphoprammene.

Med gjester som Timbuktu, Rantoboko, José González og Daniel Lemma seiler Embee mot triphop, r&b, jazz og pop, selv om ankeret forblir trygt festet i hiphop.

Det er ikke blitt mesterverket Embee har drømt om, og for å holde oss til sjøfartsmetaforene: Han klarer ikke å bestemme hvilken retning han skal seile, mens hiphopankeret forhindrer store overraskelser og radikale brudd.

Det gjør godt å høre Looptroop-rapperne på sporet «Embee For President», og det får oss til å håpe at «Tellings from Solitaria» fungerer som en oppdagelsesreise i forkant av Looptroops tredjealbum.

Opprinnelig publisert i Aftenposten Aften.

Promoe
The Long Distance Runner
David vs. Goliath/Burning Heart/Bonnier Amigo 2004
5/6

Svensk helt gjenoppliver conscious-rap på egen hånd.

Mårten Edh fra Västerås er ikke som andre hiphopere. Han ser ut som en krysning av feltbiolog og rastafarianer, og med gruppen Looptroop og solodebuten Government Music har han bevist seg som en av svensk hiphops mest politisk bevisste og intelligente artister.

Siden Looptroops andrealbum er han blitt avholdsmann og veganer og reist halve jorden rundt, og denne kombinasjonen av rettroenhet og nysgjerrighet preger også hans andre soloalbum.

Med fire låter spilt inn på Jamaica og gjestespill av Ward 21, Anthony B, Bushman og Ghost er flørten med reggae bare blitt sterkere. Men overgangene er flytende, og først og fremst minner Promoe om conscious rap-artister fra tiden rundt 1990; Poor Righteous Teachers, Jungle Brothers, KRS-One og desslike.

Svensk hiphop har lenge vært i trøbbel, men når Looptroop, Timbuktu og Mobbade Barn Med Automatvapen viser at de satser på langdistanseløp fremfor sprint, ser fremtiden lys ut.

Looptroop
Fort Europa
David vs. Goliath/Burning Heart/Bonnier Amigo 2005
5/6

Sveriges svar på Gatas Parlament – bare bedre.

Looptroop er Sveriges Gatas Parlament, dersom Elling og Aslak begynner å rappe på engelsk og norsk, turnerer verden rundt, dobler arbeidsmoralen i studio og også slipper solide soloplater.

Fort Europa er album nummer tre fra Nordens mest lysende hiphoporkester, og følger hakk i hæl på soloplatene til Promoe og Embee. ”The pain that we cause is the cause of our pain”, rapper Promoe, Cosmic og Supreme, og Fort Europa er et løst fundert konseptalbum om stengte grenser, politisk dumskap og personlige valg – der Looptroop prøver å snike resten av verden inn på USA og Europas forbruksfest.

Kvartetten sjonglerer fortsatt politisk engasjement, rytmisk flyt og melodisans på mesterlig vis, men en svak følelse av ”business as usual” dukker allikevel opp underveis. Kanskje savner jeg de musikalske krumspringene som i større grad gjennomsyret soloskivene til Promoe og Embee? Men for all del, Looptroop er fortsatt i en klasse for seg.

Promoe
White Man’s Burden
David vs. Goliath/Burning Heart/Bonnier Amigo 2006
4/6

Et kamprop for den globale hiphopscenen.

«I don’t want back the old school, since the old heroes soundin’ like some bitter old fools,» rapper Mårten «Promoe» Edh i «Eurotrash», et forsvar av den stadig mer globale hiphopscenen.

For hvorfor skal ikke en skjeggete fyr fra Västerås ha like mye å si i hiphopkulturen som newyorkere som Juelz Santana og 50 Cent? For å understreke har Looptroop-rapperen invitert med seg et halvt verdenskart på sin tredje soloplate: Franske Leeroy fra Saïan Supa Crew, tyske Nosliw, canadiske Kardinal Offishall og Jamaica-stjernene Capleton, Assassin og Da’ville.

Dette er et kamprop for en ny hiphopverdensorden, og en plate som vil stadfeste Promoes status som svensk hiphops største internasjonale stjerne. Da er det litt trist at det musikalske ikke helt måler seg med de gode intensjonene, for sammenlignet med mannens to første soloplater er dette hakket mer forutsigbart og mindre energisk.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.