Kunstfotografen Per Heimly – og sitcomen «Kongehuset»

Klart jeg følger med på «Ari og Per». Programmet hadde trengt strammere regi og tydeligere historier, men Ari Behn er flink til å prate med folk og Per Heimly tar gode bilder. Her har jeg børstet støv av mitt eneste intervju med sistnevnte, i forbindelse med en kunstutstilling i 1998.

Interessen for fotokunst stiger, men fortsatt er  få villige til å bla opp tusenvis av kroner for å kjøpe kunsten til egen vegg.

Ønsker du en original Per Heimly må du betale vel 30.000 kroner. Da får du til gjengjeld et 1,7 ganger 1,15 meter stort foto, hvor bare innrammingen koster 7000 kroner.

– Målet mitt er å livnære meg som kunstfotograf, men det er svært vanskelig, forteller Heimly.

I morgen debuterer fotografen med utstillingen «Penthouse and Pavement, norsk motefotografi» i Fotogalleriet, sammen med Nils Vik, Victor Boullet, Lars Botten og Ragnar Hartvig.

Knokkelfoto
– Motefoto er en slags halvkunst; selv om flere moteblader gir ganske stor kunstnerisk frihet, mener Heimly.

Han sitter på seks ferdige kunstfotoutstillinger, men stram økonomi og store kostnader har hindret ham fra å stille ut prosjektene.

– «Monuments» er en serie som til nå er oppe i 30 fotografier. Det er «total art»; enkelt beskrevet som masse nakne mennesker innsmurt med møkk. Jeg kaller det knokkelfotografi, nedstrippa og ekspressivt. Men en utstilling vil koste rundt en million kroner, og jeg er avhengig av sponsorer.

Salget på fotoutstillingene i Oslo har på ingen måte tatt av, selv om det sakte er i ferd med å utvikle seg.

– Vi lager ikke utstillinger for å selge, men hadde en omsetning på et par hundre tusen kroner i fjor. Det er et oppadgående marked for fotokunst, tidligere i høst solgt Eline Mugaas 12 bilder, opplyser Ole John Aandal i Fotogalleriet.

– Foto kan være et investeringsobjekt. I 1978 solgte vi bilder av Edward Weston til 2000 kroner, i dag selges de for 60.000 kroner.

– Publikum aksepterer foto som et seriøst medium, og det er generelt stigende interesse for å kjøpe, mener Espen Ryvarden i Galleri Riis.

Galleriet avsluttet nylig en utstilling med fotografene Tom Sandberg og Elise Storsveen. Spesielt Sandberg solgte brukbart, selv om bildene i 50.000-kronersklassen ikke fant noen eier.

Prøver igjen
Galleri Ericson satser på figurative kunstnere, som Odd Nerdrums elever, men prøvde seg også nylig på foto med Per Fronths «Xingu Chronicles».

– Vi solgte ikke mye, men interessen for utstillingen var stor. Vi nådde et annet publikum enn det som vanligvis kjøper oljemalerier. De var ikke så interessert, forteller Barbara Ellingsen.

Fronth-utstillingen var bare oppe i to og en halv uke, så Galleri Ericson vurderer å sette den opp igjen på nyåret.

Motefotograf Nils Vik deltar også på «Penthouse and Pavement», men tror ikke noen vil kjøpe bildene hans til 7500 kroner.

– Foto selger ikke stort i Norge. Selv klassikere kan du kjøpe såpass billig som 20.000-30.000 kroner.

Vik stiller med tre fotografier, som nok fortoner seg som mer tradisjonelle enn Heimlys mørke og melankolske motefotografier.

– Motefoto blir lett for jålete eller for røft. Jeg legger meg i mellomsjiktet, med en mer naturlig og uskyldig stil. Nå jobber jeg med en en moteserie for Tique, inspirert av Ingmar Bergmans film Persona.

Opprinnelig publisert i Osloposten.

Bonus: «Kongehuset» – en serie om ingenting (kommentar i Dagsavisen).

Hvem trenger Seinfeld når vi har det norske kongehuset og alle vennene deres?

Komiserien Seinfeld er fortsatt like morsom i sin ørtende repriserunde på ZTV rundt midnatt, men det norske kongehuset haler innpå med samme konsept: En gjeng fargerike venner, deres kjærester og slektninger er fanget i en hverdag fylt med tomprat og absurde situasjoner. Ta denne ukas episoder:

* George har en smellvakker kjæreste og er blitt invitert på ball – nå har han endelig sjansen til å gjøre den stilfulle entreen han har drømt om hele livet. Han leier smoking til seg selv, mens drømmedama har en fantastisk ryggløs kjole som kommer til å vekke oppsikt. Men noen dager før selve ballet blir kjæresten stille før hun sier «George, vi må snakke litt».

Samtidig er Pers gamle svirebror, Ari, i ferd med å vinne prinsessen og halve kongeriket, og skal feire det hele med et storslagent bryllup og fest. Ari tar fram konvolutten med bryllupsinvitasjonen, men så sier Per: «Ari, det er en liten ting jeg må fortelle.»

Tilbake til George: Han aner uråd, men har løsningen: Det er bare å unngå kjæresten helt til ballet går av stabelen. Men hun får isteden Georges venn Kramer til å invitere ham på restaurant for å overlevere budskapet: «Dette fungerer ikke lenger. Det er slutt», sier Kramer og George ender opp på ball med Kramer som følge.

Og Per og Aris planlagte middag på den fornemme restauranten Oro går heller ikke helt som planlagt på grunn av dette Per hadde på hjertet. «Ja?», svarer Ari undrende. «Jeg har solgt bildene av deg til Se og Hør», innrømmer Per. Ari reiser seg, tar med seg konvolutten og går – uten å se seg tilbake.

* «Jeg ser på meg selv som et kunstnerisk medium, en evigvarende kunstinstallasjon», sier Per Heimly til VG. Han kunne like gjerne snakket om kongehuset.

Intrigene rundt våre kongelige har for lengst passert det de beste sitcomforfatterne i USA kunne kommet opp med. Kan vi ikke få serien Kongehuset – en serie om ingenting snart?

Om Heimly er George og Ari er Kramer, så har Märtha Louise vært en god Elaine med sine stadig mer absurde kjærester. Haakon Magnus har vært en typisk Seinfeld – mannen som prøver å bevare roen mens sprø venner og vakre kjærester passerer i en jevn strøm.

Og der Seinfeld har eksentriske onkel Leo med sine stadige konspirasjonsteorier og aparte damebekjentskaper har Kongehuset Sven O. Høiby med friske utfall, dementier og romanserykter med Cowboy-Laila. Kongehuset har til og med sin egen Numan, som støtt ødelegger stemningen med sine ondskapsfulle kommentarer. Ønsk tidligere soussjef Carl-Erik Grimstad velkommen.

Men en av seriene har gjort en klassisk feil som får humoren til å stagnere. Mens Kongehuset skjønte at hovedpersonene ikke kan gifte seg og ryddet potensielle ekteskapskandidater av veien ved hjelp av fengselsopphold og dødsfall har hovedpersonene i Seinfeld giftet seg. Da er det bare å legge ned serien, for underholdningsverdien blir ikke den samme når Seinfeld og Elaine er gift.

Eller blander jeg sammen seriene nå?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: