Kategorier
Hiphop Musikk

Da Common snublet i ambisjonene

Torsdag 24. mars spiller Common igjen på Rockefeller. Personlig må jeg innrømme at jeg har slitt med å like det rapperen har gjort etter mesterlige Like Water For Chocolate (2000), og for meg begynte nedturen med ellers hyllede Electric Circus. [Edit: Konserten er avlyst.]

Common
Electric Circus
MCA/Universal 2002
3/6

Et av problemene med hiphop i 2002 er at der musikkformens barndom hentet inspirasjon fra en lang rekke forskjellige musikkformer er mye av dagens hiphop bare inspirert av annen hiphop.

Dette vil Common gjøre noe med, og på Electric Circus vil han lage tidløs, fargeblind og altomfattende musikk – i slekt med Sly & The Family Stone, Otis Redding, Van Morrison, Joni Mitchell og Jimi Hendrix. Men nå blir det ikke alltid stor musikk av store ambisjoner.

Prince, Zap Mama, Bilal, P.O.D., Mary J. Blige, Stereolab, The Neptunes, Cee-Lo, Jill Scott og Erykah Badu er bare noen av gjestene her, og på omslaget står Common foran en stor collage av sine helter og samarbeidspartnere.

Assosiasjonene går til The Beatles’ Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band og A Tribe Called Quests Midnight Marauders, men Electric Circus mangler noe viktig for å få samme klassikerstatus: Gode og minneverdige låter.

Mye av problemet ligger i produksjonen til The Soulquarians, som har etablert seg med arbeid for artister som The Roots, Slum Village, D’Angelo og Erykah Badu. Deres sjelfylte og nyanserike produksjon har sterke røtter til 70-tallets soul og beskrives ofte lettere angstfylt som «voksenhiphop». Denne gangen har kritikerne rett, for her lager de «voksen» musikk som i «satt, kjedelig og sidrompa».

Enkelte godlåter kan ikke redde Electric Circus fra kjedsomheten, og den trege, uengasjerende og likelydende musikken kveler Commons talent og hans store ambisjoner. Dessverre.

Opprinnelig publisert i Dagsavisen.


12 svar på “Da Common snublet i ambisjonene”

Du sliter med å like noe Common har gjort etter 2000? Be fra 2005 er jo noe av det beste han har gjort. Og ikke for å glemme låta The People fra Finding Forever som er FANTASTISK!

Prøvde hardt å like Be, men fikk det ikke til. It left me cold, som de sier i utlandet.

Svar

[…] Filmen handler om plateselskapet Stones Throw Records, som har gitt ut rundt 400 utgivelser siden starten i 1996, i hovedsak lettere eksentrisk hiphop, ikke minst fra produsenter som J Dilla og Madlib, men også navn som Omar Rodriguez-López fra The Mars Volta, r&b fra Mayer Hawthorne og Aloe Blacc og kulthelten Gary Wilson. Dokumentaren har gått sin seiersgang på filmfestivaler verden rundt, og blant artistene som snakker ut i filmen finner vi Kanye West, Snoop Dogg, Mike D fra Beastie Boys og Common. […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..