Heia Sverige!

Onsdag 30. mars spiller bob hund på Rockefeller. Da passer det bra med en reprise på mitt heiarop for svensk musikk anno 2002.

Norsk musikk flyr høyt for tiden. Da er det på tide å jekke seg litt ned og høre på svenskene.

Sverige er fortsatt storebror, men med økende norsk suksess i utlandet med Röyksopp i spissen er det blitt lettere å late som det ikke er tilfellet. Men for hver St. Thomas som omtales i NME, finnes det både tre og fire svenske band som The Hives.

Ta Hultsfredfestivalen. I 2002 dro norsk presse for første gang i samlet flokk over Kjølen for å skrive om Turbonegers invasjon av Sveriges største rockefestival. Turboeneger gjorde det sterkt, bevares, men ingen aviser nevnte at bob hund samtidig spilte på festivalens hovedscene.

Den tre dager lange festivalen bød på svært allsidig og omfattende svensk program ved siden av de internasjonale stornavnene – til sammen hele 70 svenske artister. Norge hadde Turboneger og Röyksopp på festivalens to største scener, mens Petter, Millencolin, Entombed, Fattaru, The Plan, LOK, Timbuktu og ni andre representerte de blågule.

Jeg skriver dette mens jeg hører på LOK, og beklager Gluecifer – men LOKs miks av brutal hardcore og numetal føles nok langt mer viktig og unik blant dagens etenåringer enn deres flørting med rockehistorien. Og unnskyld, Gatas Parlament, for sammenlignet med Looptroops kombinasjon av feststemning, publikumsappell, politisk innsikt og musikalsk skarpsyn er dere fortsatt som nybegynnere å regne. Eller kan dere se for dere et band som vekker vill jubel når de spiller coverlåter, slik The Casual Brothers gjorde med sin Looptroop-medley på Hultsfred?

Og unnskyld, JR Ewing, men når dere klarer å slå gjennom i USA på samme måte som svenske Millencolin kan jeg komme tilbake til dere.

Og hvilket punkrockband ville du invitert til mønstring mot Verdensbanken? Amulet og The Team Spirit eller The (International) Noise Conspiracy, som kombinerer intens punkrock med radikalt politisk klarsyn?

Norsk musikk er definitivt på frammarsj, men er ennå et stykke unna svensk bredde og kvalitet. Den brede skogen av engasjerte miniselskap har ennå ikke den samme rutinen som Stockholm Records og Burning Heart Records.

Men nasjonsfølelsen har våknet i norsk musikkpresse, og det går dessverre på bekostning av mye bra svensk musikk. For hva er til syvende og sist mest interessant; strålende album fra Promoe og LOK eller ep-er fra Number Seven Deli og Tøyen? Jeg vet i alle fall hva jeg mener.

Men vi trenger en fasit. Hvem er størst av Norge og Sverige i utlandet? Vi får bruke Roskildefestivalen som nøytral fasit: Norge har 10 artister, Sverige har 13. Sverige er fortsatt størst, men snart tar vi dem igjen!

Opprinnelig publisert i Dagsavisen i 2002.