Tirsdag 5. april spiller …And You Will Know Us by the Trail of Dead på John Dee, men sørg for all del for at du ikke går glipp av oppvarmingsbandet Rival Schools. Her er mine anmeldelser av 2002-blinkskuddet United By Fate og påfølgende Quart-konsert.
Walter Schreifels på Quart 2002. Foto: Øyvind Holen
Rival Schools
United By Fate
Island Def Jam/Universal 2001
5/6
Duggfrisk debut fra amerikanske rockere med lang cv.
Synes du Linkin Park er for hårete og Blink-182 for pysete?. Da kan debuten til Rival Schools være noe for deg.
Nå er dette på ingen måte snakk om ferskinger i gamet. Medlemmene har bakgrunn fra band som Gorilla Biscuits, Youth Of Today, Glassjaw, CIV og Quicksand – der spesielt sistnevnte ble nesten-stjerner etter debuten Slip i 1993.
I Rival Schools har veteranene tatt med seg sin bakgrunn fra hardcore, metal, punk og emo og finslipt det til rock som både kan appellere til MTV og undergrunnen.
Høydepunkter: «High Acetate», «Used For Glue» og «Holding Sand»
Opprinnelig publisert i Aftenposten Aften.
Rival Schools
Bendiksbukta, Quartfestivalen 2002
5/6
I går var det en gammel punksliter som ble min kandidat til tittelen kong Quart. Walter Schreifels i New York-gruppa Rival Schools har slitt rundt i undergrunnen lenge, men med sin nye gruppe og debuten United By Fate virker det som strevet endelig bærer frukter.
For nå har Schreifels klart å forene det aggressive fra hans yngre dager med en nyfunnet melodiøsitet – slik at mange av oss nå later som vi har vært kjennere av hans gamle band Quicksand og Gorilla Biscuits i årevis.
Der lignende prosjekter ofte ender med ørkenvandringer med nytt materiale i håp om å høre noen gamle klassikere, er det så godt som omvendt med Rival Schools. For det er nye låter som «High Acetate», «Used for Glue» og «Travel by Telephone» publikum har lyst til å høre og Schreifels har lyst til å spille.
Slik blir det morsomme konserter av, og Schreifels spretter blid rundt som en nyfødt rocker og lyser av en slik positivitet og glede det er lenge siden vi har sett fra amerikanske rockere. Og det selv om bandets punkpop er bittersøt med til tider svært skarpe kanter.
Først og fremst overbeviste dette meg om at United By Fate kommer til å stå igjen som et av årets klart beste rockealbum.
Opprinnelig publisert i Dagsavisen.
8 svar på “Rival Schools: Finslipte veteraner”
[…] svakt album, der den med sin melodiske emofargede punkrock står fram som en dystrere lillebror til Rival Schools‘ United By Fate. Men det går heller ikke an å skjule at Sparta er langt gråere og anonym […]
[…] undergrunnen i form av WE, Kåre João og The Jessica Fletchers, samt sterke amerikanske navn som Rival Schools, Les Savy Fav og Bobby Conn. Slik kunne jeg fortsatt med sju band til, men du skjønner poenget: […]
[…] – og parret det med en teft for fengende låter. The Artist in the Ambulance gjør det samme som Rival Schools og Jimmy Eat World gjorde med emo: Sliper vekk de skarpeste kantene, finpusser de melodiske […]
[…] om Rival Schools hvis du vil ha mer fra Topp […]
[…] mer glissent publikum som gjorde inntrykk: klubbting som Depth Charge, rock som The Icarus Line, Rival Schools og LOK, rappere som G.Dep og Lootpack, og så […]
[…] The Remote Part er todelt: På den ene siden har vi elegante melankolske rockeballader vi kjenner fra både U2 og R.E.M. anno Out of Time og samtidige som Travis og Coldplay. Samtidig har ikke Idlewild glemt energien og øset de husker fra grungeglansdagene – noe som fører til at låter som «(I Am) What I Am Not» og «Out Of Rutine» mest av alt minner om Morrissey som synger den lettere angstfylte emo-kraftpopen til amerikanske Jimmy Eat World og Rival Schools. […]
[…] å bli lei hordene av tatoverte punkpopkids fra USA som holder seg trygt i Green Days fotspor. Som Rival Schools er PGMG en ny gruppe der medlemmene har lang fartstid i punkundergrunnen. Her er medlemmer fra […]
[…] Club inntar Frognerbadet, Turboneger vender tilbake på Quart sammen med hardtslående band som Rival Schools og …And You Will Know Us by the Trail of Dead, men rockere som The Hives og The Strokes […]