E-40: The King of the Bay

Om det skulle være noen tvil: E-40 er et geni. Nå er han her med dobbeltslippet Revenue Retrievin’: Graveyard Shift og Revenue Retrievin’: Overtime Shift, i særklasse 2011s beste album. Dessuten kommer han til Norge for første gang. UHHH!

Jeg oppdaget E-40 med 1996s Tha Hall of Game, som jeg også anmeldte i Klassekampen. Ellers er det ikke blitt så mange anmeldelser, dels fordi skivene hans ikke en gang er blitt utgitt i Norge. I tillegg til de nevnte skivene, er nok dette favorittene mine: Federal (1992), In A Major Way (1995) og My Ghetto Report Card (2006). Men fyren har aldri gitt ut dårlige plater, og sjekk for all del også ut slektningene hans: The Click, Droop-E, Issue, Turf Talk og Cousin Fik.

E-40 er hiphopens Tom Waits, han blir bedre og bedre med årene. Og jeg vil påstå at tetralogien (slå det opp) Revenue Retrievin‘ vil stå igjen som Fonzarellis Rain Dogs. Det viktige spørsmålet er ikke lenger hvem som vil stå igjen med 2011s beste album, men hvilket E-40-album som var best. Halleluja!

Dette betyr også at karen har sluppet fire (!) strålende album i løpet av ett år. Mens vi venter på det første norgesbesøket til «the most underrated rapper in the game», følger to av mine tre anmeldelser av Bay Area-gudfaren. Men først: Noen ferske videoer.


E-40

Yesterday, Today & Tomorrow – The Best of E-40
Zomba/BMG 2004
5/6

Strålende artist som hadde fortjent en enda bedre samleplate.

Earl Stevens, alias E-40, er en av de morsomste og mest funky rapperne du kanskje aldri har hørt om, men her er en fin mulighet til å sette deg inn ordsjonglørens unike univers. Han er fra Vallejo i Bay Area i California, og som naboen Too $hort i Oakland bygget han opp karrieren ved å selge kassetter.

Utgangspunktet er basstung g-funk, men mannen med de mange aliaser har alltid klart å utvikle stilen. For ikke å snakke om språket; den munnrappe karen står bak rap-uttrykk som «fo’ shizzle», «pimperoni», «scrilla», «yayo» og «pop ya collar». Han har til og med gitt ut sin egen ordbok.

40 Fonzarelli har gitt ut åtte soloplater, satt sammen gruppen The Click og hjulpet et utall artister på veien, så det er ikke enkelt – for ikke å si umulig – å summere karrièren i løpet av 14 fattige spor. Lettere blir det ikke når det er hele fire nye låter her, noe som fører til at vi bare får én låt fra Tha Hall of Game og ingen fra Loyalty & Betrayal.


E-40

Grit & Grind
Sick Wid’ It/Zomba/import 2002
4/6 [2011-kommentar: Vi oppdaterer like greit dette til en 5-er. Hører på skiva fortsatt.]

«The most underrated rapper in the game» er tilbake med sitt åttende album siden 1994. Og E-40 har bygd opp en imponerende geskjeft nærmest på egen hånd fra sin base i Bay Area-området i California.

Og E-40 er en rapper jeg alltid hører på med glede. Først og fremst på grunn av hans hyperraske og eksentriske flyt. Han rapper i full fart, og selv om det til tider går over stokk og stein er det så fordømt befriende å høre en rapper som virkelig er original.

Enda bedre blir det når vi tar med at han brukt sine album til å rekonstruere hele det engelske språket. Så særegen er E-40s slang at han faktisk har sett seg nødt til å gi ut en ordbok.

Nå er også E-40s store styrke hans største svakhet. For det er ikke til å komme fra at du bør være ganske hardcore-fan for å komme deg gjennom et helt E-40-album uten å gå fra vettet. Og 70 minutter veldig langt i mannens hyperenergiske selskap.

Men med fet og funky musikk fra i hovedsak Rick Rock (som minner om Erick Sermons funk-minimalisme), Tone Capone og flere mindre kjente produsenter har E-40 gitt ut nok et særs underholdende album, som bør gi ham både hits og gode salgstall om det er noe rettferdighet igjen i verden.

Opprinnelig publisert i Aftenposten Aften.


15 kommentar

  1. Jeg har intervjuet E-40. Her publiseres det for første gang:

    – Hello?
    – Hi, is this Too Short?
    – No, its E-40!
    – Eh, sorry. I must have dialed wrong number…

  2. Det er egentlig synd & skam at ikke noen har greid å booke E-40 til Oslo siden han allerede er i nabolaget (les: Bodø!). Tør ikke Oslo-konsertarrangører å satse? Fonzarelli vil glatt fylle de vanlige lokalene for rapkonserter i Oslo.
    skal du til Bodø, Øyvind?

    • Jeg har ikke helt gitt opp håpet om en konsert her i nabolaget, men den bør jo annonseres snart. Krysser fortsatt fingre.

      • Fortsatt ingen nyheter her? Det må da være noen som får Earl til Oslo. Alt annet er skandale.. Men drar til Bodø om nødvendig. Sepultura blir bivirkningen…

      • Det er fortsatt håp i hengende snøre…

  3. Related links;
    Complex.com;
    E-40 Breaks Down His 25 Most Essential Songs
    http://www.complex.com/music/2011/04/e-40-essentials/
    and
    Good or bad rap album covers (?) of 2010 roundup
    (E-40; Revenue Retrievin’: Day Shift & Revenue Retrievin’:Night Shift)
    http://fatcapmagazine.blogspot.com/2011/01/good-or-bad-rap-album-covers-of-2010.html
    and
    E-40 picks his: Top 5 dead or alive (rappers)
    http://fatcapmagazine.blogspot.com/2010/05/e-40-picks-his-top-5-dead-or-alive.html

  4. DubCNN interview with E-40 part 1 (March 2011)
    http://www.dubcnn.com/interviews/e40-2011-part1

  5. […] du spilt ferdig årets tre E40-album alt? Selvsagt har du ikke det, men hvis du er hypp på å sjekke ut ungdommen i the Bay Area […]

  6. […] Bay Area har mye mer å by på enn hyperaktive veteraner som E-40 og jyplinger som HBK Gang. Her er ny, flott musikk fra tre karer jeg liker […]

  7. […] Skee-Lo, Kris Kross, Sugarhill Gang, Dr. Dre, Westside Connection, Snoop (Doggy) Dogg, Mobb Deep og E-40. Regner med at Klassekampen får fart i hiphopanmeldelsene igjen når deres store musikksatsing […]

  8. […] men når Diaz, Andyboy og Kevin dukker opp med fristiler mellom navn om Styles, Pharoahe Monch og E-40 blir klasseforskjellen bare så altfor […]

  9. […] fra Dr. Dres 2001 og ”Hennesey n Buddah” fra Snoop Doggs Tha Last Meal, via gamle helter som E-40, Spice 1, Mac Mall og Frost til hvordan han fortsetter å holde sin særegne form for g-funk i […]

  10. […] Rap Show, en mann som har langt over gjennomsnittlig oversikt over lokale helter som Too $hort, E-40 og Mac Dre, men interessen er langt fra typisk, hverken for den jevne hiphopinteresserte nordmann […]

  11. […] av ordene ”hype” og ”fly”), med hjelp av rappere som The Federation, Keak Da Sneak og E-40. Dette utgjør bare én del av albumet, for som på UNKLE-albumene til James Lavelle vil Shadow […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: