Sondre Lerche: Sangfugl med visjoner

Torsdag 7. april er selveste Sondre Lerche gjesteprogramleder i Lydverket, og fredag 8. april spiller han på Mono. Jeg har gravd fram dette intervjuet fra 2001, da Lerche sto i startblokka for en popkarriere som nå har vart i ti år – og på langt nær er over.


FOTO: ØYVIND HOLEN

(Mer Lerche her.)

Sondre Lerche har allerede varmet opp for Beth Orton og samarbeidet med Sean O’Hagen fra High Llamas. I august kommer debutalbumet, og i september fyller Sondre 19 år.

Sondre Lerche Vaular forsøkte å lage egne sanger da han var ti år gammel, og skrev sin første poplåt da han var 14 år gammel. Han skribler ned noen toner han mener passer sammen, drar fram gitaren, slår på diktafonen, spiller sangen og synger en gammel tekst han har liggende. Resultatet ble ”Locust Girl” – en av sangene som var med på filmmusikken til Lime.

– Nå skriver jeg sanger som bare det. Albumet mitt har vært ferdig siden oktober, men jeg ville bli ferdig med skolen før det skulle ut. Men jeg har fått meg hjemmestudio, og jeg har allerede 50-60 låter som er skrevet eller innspilt i hjemmestudioet, sier Sondre.

Bergensgutten skrev kontrakt med Virgin allerede våren 2000, noe som så langt har ført til oppvarmingsjobb for Beth Orton på Quartfestivalen 2000 og to ep-utgivelser, You Know So Well og No One’s Gonna Come – der begge platene har rommet innspillinger fra Sondres hjemmestudio.

– En av heltene mine er Beck, og da tenker jeg spesielt på hvordan han klarte å forhandle seg fram til en avtale med storselskapet Geffen om å samtidig ha muligheten til å gi ut mer primitive og lofi-album på mindre selskap. Det er noe jeg også drømmer om, for jeg ser jo at jeg aldri vil få gitt ut all musikken jeg lager på Virgin. Jeg har for eksempel stor sans for musikken rund Café Superstar-scenen; band som Remington Super 60 og Micromars – som lager enkel, men effektiv musikk.

Sondre kunne også tenke seg en Beck-aktig avtale, men inntil videre får han nøye seg med å gi ut sanger fra hjemmestudioet på sine ep-plater.

– Jeg kjører på en måte to parallelle løp. I tillegg til de mer påkostede innspillingene jeg gjør i studio sammen med HP Gundersen og Jørgen Træen, jobber jeg mer primitivt og lofi i hjemmestudioet – der jeg for eksempel bruker enkle effekter som å trampe i gulvet og slå meg på låret som perkusjon

Sondre har nok drømmer om å produsere selv og kanskje også starte eget plateselskap, men nå er han i stallen til Virgin Records – og hvordan opplever han å være tilknyttet den multinasjonale platebransjen?

– Det er så mange ting med platebransjen du ikke tenker over før du har havnet midt oppe i det. Apparatet, alle planene og tankene bak en plateutgivelse er langt større enn jeg kunne forestille meg. Og folk flest har nok et noe diffust bilde av platebransjen, for etter at jeg ga ut den første plata spurte flere folk jeg kjenner om de kunne kjøpe plata av meg. ”Nei, jeg har den dessverre ikke, men du kan kjøpe den i platebutikken”, svarte jeg. ”Å ja, hvilken platebutikk da?” spør de tilbake. De forsto ikke at plata var til salgs på samme måte som platene til større internasjonale artister.

Sondre kjente så klart til mytene om de onde storselskapene som overkjører sine artister kontra de idealistiske småselskapene som lar artistene få fritt utløp for det kunstneriske.

– Jeg føler ikke at platebransjen er så ille som ryktene vil ha det til. Uten å ha så mye å sammenligne med føler jeg at jeg har havnet i den mer behagelige delen av bransjen, og er takknemlig for det. Før jeg skrev under kontrakten forvisset jeg meg for at jeg kunne få mulighet til å lage den musikken jeg har lyst til. Jeg tror det er viktig å være bevisst på hva man vil og vise litt autoritet i forhold til selskapene, og det som er viktig for meg er at jeg får lage den musikken jeg er interessert i å lage – samtidig som jeg er i en så utrolig heldig situasjon at jeg har et håp om å leve av musikken min.

Sondre skriver musikk som er forankret i klassisk poptradisjon, og nevner Elvis Costello, Burt Bacharach og High Llamas som forbilder. Da er det slettes ikke dårlig at ingen andre enn High Llamas’ Sean O’Hagen har stått for strykerarrangementene på tre av låtene på Sondres debutalbum.

– Sean fikk høre musikken min via en venn av meg og produsent HP Gundersen, og det var ubeskrivelig stort da han sa ja til å stå for strykerarrangementene på noen av sangene. High Llamas er nok mitt absolutte favorittband; det er harmonisk, interessant og lager flotter låter  – mens arrangementene tar opp seg i alt fra klassisk Beach Boys til brasiliansk musikk og Ennio Morricone-aktige stemninger.

Forfatter Frode Grytten mener en god popsang skal gå rett på sak og være følelseslada, men Lerche er ikke helt enig.

– De virkelige gode popsangene får du ikke taket på med en gang; jeg synes de bør inneholde en overraskende vending slik at akkurat i det du tror du føler deg trygg, så tar låta deg på senga. Den skal ikke gå rett i øret, men vare lenge og stadig overraske. David Bowies ”Life On Mars” er en kjempelåt med akkurat disse ulogiske vendingene jeg synes bør være der. Og teksten er også viktig; du skal føle at artisten har noe på hjertet, noe de ønsker å formilde.


FOTO: ØYVIND HOLEN

Virgin Records skrøt i sitt presseskriv at Lerche er så opptatt av musikkbransjen at han ønsket seg et abonnement på Faro Journalen til jul.

– Faro er et must, jeg er blant annet fryktelig opptatt av listestatistikkene dere trykker og vurderingene av nye radiolåter. Jeg er ikke bare opptatt av meg selv, men syntes for eksempel det var meget interessant å se hvordan Tweeterfriendly Music ble a-lista på P1, Petre og P4, men bare oppnådde en 18. plass på Hit40-lista. Uka før hadde nemlig jeg debutert på åttendeplass på Hit40, selv om jeg bare ble spilt av Petre, og ikke P4 og P1, forteller Lerche.

Selv om både alder, plateselskap og talentet for å skrive fengende poplåter er den samme, blir ikke Sondre skremt av suksessen og oppmerksomheten rundt Lene Marlin.

– Jeg tenker ikke over om berømmelse skremmer eller lokker, og kan rett og slett ikke forestille meg hvordan det kan oppleves å få slik oppmerksomhet som Lene Marlin har fått. Jeg tenker rett og slett ikke så mye på hvordan musikken fungerer utenfor mitt eget hode.

Men Sondre har allikevel fått en liten smak på hvordan suksess kan smake. Etter ep-debuten i februar var det mye interesse fra pressen, og ikke alt var like interessant.

– Jeg måtte hele tiden prøve å rette oppmerksomheten mot det jeg drev med, nemlig musikk, mens flere i pressen var mest interessert i å høre om meg som person, om jeg hadde kjæreste og slike ting. Samtidig var det en god del merkelige tilbud om å delta på det ene og det andre, så jeg måtte være selektiv i forhold til det jeg ville stille opp på. Men heldigvis er jeg i en slik situasjon at jeg bare kan ta med meg gitaren og spille noen sanger hvis jeg får muligheten.

Sondre har allerede fullført debutalbumet sitt, men valgte å utsette utgivelsen til august for at han kunne fullføre videregående først. Tiden da The Beatles pøste ut nye sanger i rask rekkefølge og James Brown slapp flere album i året er definitivt forbi; nå skal et suksessfullt album helst få noen år på å feste seg.

– Jeg håper det ikke går så lang tid før jeg får sjansen til å gi ut et nytt album. På 60-tallet tror jeg at artistens kreativitet sto mer i sentrum, og de store artistene kunne gi ut plater nesten når de følte for det. I dag er artister som Britney Spears og Backstreet Boys mer å regne som produkter framfor musikere; mens plateselskapene rett og slett driver forretning med musikk som et av flere virkemidler.

Opprinnelig publisert i Faro Journalen/Ballade.no.


Bonus: «Sondre for dansegulvet»-sak fra Aftenposten.

Sondre Lerche har spilt inn sin første sang ment for dansegulvet. «Club Girl» er arbeidstittelen.

Først Kings Of Convenience, Röyksopp og tyske The Notwist. Nå har Sondre Lerche meldt seg på den stadig lengre listen over musikere som mikser pop og rytmer for dansegulvet.

Sammen med den franske elektronikaduoen Ginger Ale og Manu Chao-produsent Renaud Letang har den unge bergenseren spilt inn en låt med arbeidstittelen «Club Girl». Sondre bidrar med tekst, melodi og sang på låten, som skal være med på Ginger Ales debutalbum. [2011-kommentar: Låta ble til slutt døpt «Wrong Reasons».]

Franskmennene tok kontakt med Sondre etter at de ble begeistret for hans album Faces Down, som kom ut i Frankrike i januar.

– Siden de hadde hørt platen min og forsto hva jeg står for, syntes jeg det var okå gjøre det. De hadde en melodiskisse og tre akkorder. Det var en utfordring å tyne mest mulig ut av det – selv pleier jeg jo å jobbe med minst 20 akkorder på hver låt, sier Sondre Lerche til Bergens Tidende.

Popkometen er for tiden opptatt med å lanseres i Europa, og en PR-tur til Belgia står først på programmet. Han arbeider også med sitt andre album.

– Låtene er klare, så det er hvordan lydbildet blir som er spørsmålet. Enten blir det full 80-tallslyd som Prefab Sprout, eller så blir det kammerpop à la Jim O’Rourke, sier han.

9 kommentar

  1. […] Maria liker også nye rockeband som Dave Matthews Band, K’s Choice og Matchbox 20, og lover alt fra rock og soul til viser, blues og pop på sitt kommende debutalbum. Men hun har fortsatt ikke helt innsett at hun spilles på radioen, og klarer ikke helt se for seg selv i en lignende rolle som Lene Marlin og Sondre Lerche. […]

  2. […] 350-500 demoer i året. Virgin Records Norway, hjemmet til ferske suksesser som Lene Marlin og Sondre Lerche, får 500-1000 demoer i […]

  3. […] karrieren da hennes ”Unforgivable Sinner” ble et bærende element i Erik Poppes Schpaaa, mens Sondre Lerche i år fikk ekstra oppmerksomhet […]

  4. […] Les mitt første intervju med Lerche her. […]

  5. […] Machine og den eksperimentelle trioen JKL, men er i dag best kjent som produsent for artister som Sondre Lerche, Jaga Jazzist og Sister Sonny. Og med hjelp av sitt melodiske øre, sin mestring av dataverktøy og […]

  6. […] til tider har Quart vært hakket for ivrige til å presentere det nye. Eller hva skal en si til at Sondre Lerche og Xploding Plastix spilte i Kristiansand allerede i 2000 – da de fortsatt bare hadde gitt ut […]

  7. […] Da passer det jo å legge ut mitt Faro Journalen-intervju fra 2001, med den da 18 år gamle platedebutanten. En annen versjon av samme intervju finner du her. […]

  8. […] i Norge, et plateselskap som skulle følge opp med folk som Madrugada, Lene Marlin, Morten Abel og Sondre Lerche da Per Eirik Johansen (RIP) tok over skuta i […]

  9. […] 2001 til 28. februar 2002: Brent, D’Sound, Knut Reiersrud, Krøyt, Mari Boine, Sister Sonny, Sondre Lerche og […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggere like this: