Don Rosas samlede verk

Jeg var blant dem som bladde opp et femsifret beløp for Carl Barks’ samlede verk, men når Egmont nå tilbyr praktutgaven Don Rosa: Samlede verk, tråkker jeg på bremsen. Da står Mikke Mus-biblioteket til Floyd Gottfredson høyere på ønskelista, imens nøyer jeg meg å legge ut mine samlede skriverier om Rosa i to bolker. I dag: Rosas første Disney-serier. I morgen: Captain Kentucky og The Pertwillaby Papers.

1: BT-anmeldelse av Walt Disney’s Hall of Fame.

Don Rosa og Gary Leach
Walt Disney’s Hall of Fame 1: Don Rosa
Egmont Serieforlaget 2004
5/6

Donald- og Skrue-tegner Don Rosa er førstemann ut i lovende bokserie viet de største Disney-tegnerne.

Jeg husker det fortsatt som om det var i går: På et lite antikvariat snublet jeg over et ferskt nummer av amerikanske Uncle Scrooge fra 1987. Bak omslaget skjulte den 26 sider lange og hylende morsomme ”Cash Flow” seg; tegnet og skrevet av ukjente Don Rosa i en umiskjennelig Carl Barks-aktig strek. Skrue var i toppform, B-gjengen var strålende og selv Barks’ gale professor på jakt etter luktfri kål dukket opp. Denne Rosa var kanskje en Carl Barks-kopi, men en fordømt god og underholdende kopi.

Don Rosa var ingeniøren og amatørserieskaperen som ble inspirert av det amerikanske kvalitetsforlaget Gladstone til å lage andeserier i Carl Barks’ ånd, og ”Cash Flow” var hans femte serie for forlaget. Han ble ganske raskt oppdaget av andeindustrien i Europa, og er i dag en av de mest populære serieskaperne i Norge. Hans største bragd var at han ga Donald-leserne tilbake troen på at det kunne lages nye Disney-eventyr av klasse, og at kvalitet ikke bare kom under stempelet ”en klassiker til glede for nye lesere”.

Nettopp derfor er Rosa førstemann ut i den nye bokserien Walt Disney’s Hall of Fame, der han skal presenteres kronologisk – mens andre store Disney-tegnere som Romano Scarpa, William Van Horn, Daan Jippes, Floyd Gottfredson, Paul Murry, Vicar, Daniel Branca, Jack Bradbury, Al Taliaferro og Marco Rota får egne bøker med sine beste serier. Hva som skjer med kongen selv, Carl Barks, er foreløpig ikke helt avklart.

Den første Rosa-boken rommer Rosas tre første Skrue-eventyr; ”The Son of the Sun”, ”Cash Flow” og ”Last Sled to Dawson”, og en rekke kortere serier. Og den viser frem Rosas styrker og svakheter på glimrende vis: Han er en fantasifull eventyrforteller som kjenner Barks-mytologien til fingerspissene, og vet hvilke knapper han skal trykke på for å treffe leserne i hjerteroten. Samtidig er han nesten skamløs i sin iver etter å kopiere og videreføre Barks’ strek og ideer, en til tider stiv tegner og uten den samme komiske teften som læremesteren. De kortere historiene er derfor langt mindre underholdende.

Men seriene er presentert på ypperlig vis, med forord av historieprofessor Øystein Sørensen (som glatt velger å overse Rosas store sorg; at han aldri ble akseptert av Barks selv), en analyse av Donald-forfatter Olaf Solstrand og grundige kommentarer fra Rosa selv. Med unntak av at Rosa skriver at han bare brukte Donalds nabo Jensen en eneste gang (når han dukker opp to ganger bare i denne boken), er presentasjonen nærmest blottet for skjønnhetsfeil. Fortsetter Hall of Fame-serien slik, blir den en svir å følge.

PS! Hall of Fame er i første omgang bare tilgjengelig via abonnement og postordre for å sikre nok faste kjøpere, men vil etter planen bli å få i bokhandler med tiden.

2: BT-anmeldelse av Walt Disney’s Hall of Fame 2.

Don Rosa
Walt Disney’s Hall of Fame: Don Rosa bok 2
Egmont Serieforlaget 2004
5/6

Don Rosas siste serier før han ble stjerne i Europa.

Midt på 70-tallet ble Disneys tegneserieblader nedlagt i USA. Tusenvis av Disney-serier ble laget for det europeiske markedet, mens USA ”ble det eneste siviliserte landet i verden uten Disney-serier” – for å sitere Don Rosa.

I 1986 stiftet Bruce Hamilton forlaget Gladstone, som ga ut hefter, album og bøker preget av stor kjærlighet for Disney-figurene. Klassiske serier fra Carl Barks og Floyd Gottfredson var ryggraden, og forlaget var også først til å oppgi navnet på alle forfatterne og tegnerne.

Halvveis i 1986 skrev ingeniøren Don Rosa til Gladstone, og tagg om lov til å lage nye Disney-serier. Han fikk sjansen, selv om forlaget tapte penger på alle de 18 Rosa-seriene det ga ut (ferdig materiale var langt billigere). Resten er historie. Rosa ble plukket opp av Egmont i Danmark, og har laget over 50 historier for det europeiske markedet.

Nå utgis Rosas Disney-serier komplett og kronologisk, og bok to rommer siste halvdel av hans Gladstone-serier. Det betyr godbiter som ”Tilbake til Gufseplassen” (oppfølgeren til ”Eggmysteriet”) og ”Kong Skrue av Skruerike” (der Pengebingen blir eget kongedømme), samt middelmådigheter fra Rosas vanskelige fase mellom Gladstone og Egmont. Han tegnet andres historier for hollandske Oberon og forsøkte seg på Duck Tales-manus. Det gikk ikke så bra, men i en komplett samling hører de med. Vi får også skissene til en uferdig historie om Donald og guttenes besøk i Disney World, der de faktisk møter Mikke Mus. Og gode kommentarer og innblikk i Disney-bransjen fra Rosa selv.

Presentasjonen er forbilledlig, men dessverre er Hall of Fame så godt som utilgjengelig i butikk. Du må abonnere, hvilket betyr at du også må kjøpe bøker om Carl Barks, Vicar og Romano Scarpa. Det er ganske smålig av Egmont, så la oss gjøre som svenskene og få disse inn i bokhandelen!

3: BT-anmeldelse av Donalds mange ansikter.

Solveig Thime (red.)
Donalds mange ansikter
Egmont Serieforlaget 1999

Lynkurs i Donald-tegnere.

Er Carl Barks den eneste Donald-tegneren du klarer å gjenkjenne streken til? Nå har du sjansen til å forbedre Donald-kunnskapen med Donalds mange ansikter, en velkommen presentasjon av åtte i utgangspunktet anonyme serieskapere. Anledningen er nok et Donald-jubileum: Det er nemlig 65 år siden Donald ble født på filmlerretet.

Heftet starter selvfølgelig med urtegneren Al Taliaferro, som formet mye av Donalds personlighet og innførte Ole, Dole og Doffen, Bestemor Duck og Bolivar i de tidlige avisstripene. Så kom Carl Barks og revolusjonerte den iltre anden, og alle påfølgende tegnere har siden levd i skyggen av mesteren.

Men det er artig å få presentert tegnere som Tony Strobl og Jack Bradbury, samt dagens Barks-kopister som chilenske Vicar, argentinskeBranca og spanske Santanach, som alle som har fulgt Donald de siste 20 årene vil gjenkjenne streken til. I tillegg er Don Rosa naturligvis representert, men at redaksjonen har oversett den sprelske og vitale canadieren William Van Horn, er en stygg blemme i en ellers underholdende utgivelse.

4. Dagsavisen-intervju fra 2002.

Don Rosa er misfornøyd med arbeidsforholdene i Egmont, og har ikke laget nye Disney-tegneserier siden juni. Men han vil ikke kalle det en streik.

«Don Rosa streiker» meldte nettsiden Collect.com i november. Meldingen sendte sjokkbølger hos tusenvis av fans av Donald Duck og Onkel Skrue verden over, for ingeniøren fra Kentucky har siden 1980-tallet gjort seg svært populær blant med serier som tar opp tråden etter tegnergiganten Carl Barks.

I saken gikk det fram at Rosa ikke hadde laget serier for Egmont siden juni. Rosa er misfornøyd at hans europeiske utgivere gir ut bøker, album og kalendre basert på hans serier uten verken samtykke, innflytelse eller kompensasjon.

– Dårlig kvalitet
«Bortsett fra manglende royalties blir jeg flau over kvaliteten på utgivelsene, som ofte trykker feil sider med dårlig fargelegging og teksting. Og hvordan oversettelsene er, aner jeg ikke. Men leserne tror alle feilene er min skyld,» mente Rosa ifølge nettsiden.

Dagsavisen har vært i kontakt med Rosa, som avdramatiserer saken. Han vil ikke kalle situasjonen en streik, men bekrefter at han ikke lager serier.

– Saken på Collect.com var skrevet basert på hukommelsen til en som snakket med meg på en seriemesse i USA for flere måneder siden. Han spurte hva jeg drev med for tiden, og jeg måtte være ærlig å si at jeg for tiden ikke laget serier. Jeg sa ikke at jeg var i streik og jeg nevnte heller ikke noen utgivere med navn. Sitatene i saken er ikke mine, men essensen i saken er riktig – slik saken sto for flere måneder siden, skriver Rosa i en e-post til Dagsavisen.

Han har ikke noe ønske om å uttale seg videre om problemene knyttet til utgiverne og oversettelsene.

Overveldet
Rosa skapte seg et navn på 80-tallet, da han tok opp tråden etter Carl Barks’ eventyr for det amerikanske miniforlaget Gladstone – som ga ut kvalitetsbevisste blader på lisens fra Walt Disney-konsernet. I 1990 begynte Rosa å lage serier direkte for det europeiske storselskapet Egmont, som har sin base i Danmark. Her ble Rosa overveldet av den enorme populariteten Disney-seriene har i Europa sammenlignet med USA, og senest i høst satt Rosa i timevis for å signere serier på Raptusfestivalen i Bergen.

I saken til Collect.com understreker Rosa at han er svært fornøyd med å lage serier med Disneys figurer, og at han hele tiden har visst at dette var noe han ikke ville bli rik av. Han sier at han tjener rundt 30.000–35.000 dollar (220.000–255.000 kroner) i året.

Carl Barks slet da også i fullstendig anonymitet hele karrieren som Disney-tegner da han ikke fikk lov til å signere seriene sine, og følgelig aldri fikk positiv respons fra sine lesere før langt ut i pensjonsalderen.

God kontakt
«Det er ikke annet jeg ønsker enn å skrive og tegne onkel Skrue-serier. For meg er det viktigere å videreføre Carl Barks’ arbeid enn min egen fars arbeid,» sier Rosa til Collect.com.

Han forlanger da heller ikke royalties av seriene som publiseres i Donald Duck & Co. og lignende europeiske album og hefter, men han ønsker mer innflytelse over de luksuriøse samlebøkene som markedsføres under hans navn.

– Jeg har nå god kontakt med Egmont, og vi har veldig vennlige samtaler. Hovedproblemet mitt akkurat nå er at jeg også er interessert i å diskutere saken med Walt Disney-konsernet, som jeg aldri har fått kontakt med i løpet av de 15 årene jeg har laget serier med Disney-figurer, avslutter Rosa sin e-post.

Fortsatt i samtaler
Sjefredaktør Svein Erik Søland i Egmont Serieforlaget håper på snarlig enighet mellom Egmont og Don Rosa.

Denne uka kan du lese Don Rosas hyllest til Skrue McDucks 55-årsdag som seriefigur, «En drøm for livet», i Donald Duck & Co. Amerikanerens seriestans er foreløpig ikke merkbar i Norge, men sjefredaktør Svein Erik Søland i Egmont Serieforlaget håper Rosa snart tar opp pennen igjen.

– Rosa har vært misfornøyd med enkelte bokutgivelser på det europeiske markedet, både når det kommer til presentasjon og betaling. Her i Norge har vi derimot ikke hatt noen egne Don Rosa-bokutgivelser siden 1997. Men jeg kan si at Egmont lenge har vært i samtaler med Don om akkurat disse temaene, og har nå ikke annet perspektiv enn at vi helt sikkert kommer til enighet om dette, beroliger Søland.

Don Rosa forholder seg i hovedsak til Egmonts danske redaktør Byron Erickson, og Søland forteller at Rosa umiddelbart beklaget historien på Collect.com – og at han har forklart omstendighetene rundt saken.

– Hva betyr Don Rosa for Egmont?

– Alle gode tegnere og fortellere er viktige for oss, og Don har representert noe nytt i den forstand at han har gjort ting på gamlemåten i beste Barks-tradisjon. Han er en gudbenådet forteller og har fått veldig stor frihet til å utvikle sine historier for oss, sier Søland.