Fett: Dr. Eriks hevn

Fredag 15. april slipper Lars Vaular singelen «Fett», en variant av Dr. Eriks kultlåt «Det eneste jeg vil er å ha det fett». Jeg anmeldte selvsagt den opprinnelige singelen i 1997, sammen med Those Norwegians, Palace of Pleasure og Norges første drum’n’bass-album. Det kaller jeg en god musikkuke!

(Les mer om det norske rytmeåret 1997 her. Rune Lindbæk-intervju fra 1998 finner du her. Sjekk også ut Lars Vaular anno 2005 her.)

Dr. Erik
Det eneste jeg vil er å ha det fett cd-s
Virgin Records 1997

En fengende dustelåt fra Dr. Erik, en av veteranene innen Oslos technomiljø, med fartstid fra Nemmelig Hemmelig og Masters ov Møh. Låta er av den typen som er morsom et par ganger, men som du blir drittlei av etter kort tid. Kort sagt består låta kun av Dr. Erik som synger «Det eneste jeg vil er å det fett / For jeg danser hele natten til morgenen» i falsett over en svært enkel rytme.

Ganske riktig beskrevet som en «Livet er for kjipt» for 90-tallet av DJ Strangefruit, og en god spøk som plateselskapet Virgin i alle fall bet på.

[2011-kommentar: Hva kan man si? Dr. Erik viste seg ganske riktig som en «one hit wonder», eller rettere sagt «one cult hit wonder», men jeg tok grundig feil da jeg skrev at man blir drittlei etter kort tid. Eller, man ble kanskje fort lei, men så kom låta tilbake. Og tilbake. Og i 2011 er den tilbake for fullt. Lars Vaular gjør sin versjon, og DJ Strangefruit kåret den nettopp til tidenes sjette beste norske nydiscolåt i D2. Denne gangen sammenlignet han dem med Beraneks «Dra te hælvete».

Jeg har også puslet sammen noen fakta og rykter om Dr. Erik, basert på denne Facebook-tråden.

1. Dr. Eriks løsemiddelshow på Mir ble avbrutt etter fem minutter, fordi han hadde med seg en vifte som han satte en flaske tynner bak. Stemningen ble litt tett.

2. Ryktene vil ha det til at Dr. Erik spilte inn et rapalbum på norsk, som var av det svært interessante slaget. Stjålne bilstereoer og greier.

3. «Studioet» hans besto av en madrass, en stol og en kassettspiller.]

[Edit: Og var Dr. Erik «inspirert» av Global Communications «The Way»? Døm selv.

Bonus: Ukas andre anmeldelser.

R-547-1243233407.jpeg
Those Norwegians
Kaminzky Park
Paper Recordings/Voices of Wonder 1997

Det glitrende norske technoåret fortsetter med Kaminzky Park, i praksis en hyllest til de siste 30 års dansemusikk. Those Norwegians er Rune Lindbæk, Torbjørn Brundtland og Ole Mjøs, og trioen har snekret sammen en plate som minner lite om hva vi har hørt fra Norge før. Det er langt fra tradisjonell ravetechno, dette er en feiring av groove, rytme og disco.

Her er funk, jazz, disco, house, techno, hiphop med mer sauset sammen til en aldeles uimotståelig blanding. Åpningslåta «39-38-39» er ren jazzfunk, og høres mer ut som Donald Byrd, Lonnie Liston-Smith eller The JB’s anno 1970 enn noe norsk. Store deler av plata er sterkt influert av amerikansk dansemusikk fra tidlig 70-tall, før disco ble kommers og jazz forsvant fra dansegulvet.

Instrumenter som bass, gitar, orgel og blåsere får lov til å utfolde seg, men framfor alt skal det svinge. Utvilsomt den beste norske funkplata noensinne.

[2011-kommentar: Holdningene til sampling var rimelig liberalistiske i Musikk-Norge på 1990-tallet. Sjekk ut dette intervjuet med Folk & Røvere, og disse to låtene nedenfor. Setter jo dagens rettstvist mellom Rune Lindbæk og Torbjørn Brundtland i et spesielt lys.]

Those Norwegians: «Dom B. Sensi» (1997)

Leroy Hutson: «So Nice» (1979)


Palace Of Pleasure
Emperor Norton
dBUT records 1997

En fest av saftige rytmer, spennende innfall og lekelyst. Slik kan man oppsummere Palace Of Pleasure (POP) sin andre plate. Etter debutplata Release The Pleasure i 1996 og en rekke konserter (blant annet en solid oppvarmingsjobb for Tortoise), er gruppa i ferd med å bli blant hovedstadens mest spennende.

POP er et seks mann sterkt band med sugende rytmisk musikk på repertoaret, kall det gjerne techno. Jeg velger å kalle det hybridmusikk, gruppa stjeler og låner fra en rekke musikksjangre og setter det sammen på sin egen måte. Emperor Norton er en gnistrende fusjon av rock, techno, hiphop, reggae og jazz. En gjeng norske rockegutter som har oppdaga sampleren, techno og svarte musikkformer som hiphop, dub og reggae.

Sugende hiphoprytmer, skingrende gitarer, scratching, obskure samplinger, elektronisk støy og ekkoeffekter sys sammen til uimoståelige og suggerende lydcollager. Åpningslåta «Octopussy» er en ti minutter lang rytmisk fest, mens «Mouse In A Trap» er noe av det beste innen dub/reggae jeg har hørt fra Oslo.

Andre låter går noe på tomgang, «Oh Calcutta» og «Pink Palace» blekner sammenlignet med platas mange høydepunkt. Gruppa mangler også en fargerik vokalist eller MC til å bryte opp med sprø innfall, toasting, rapping eller lignende i blant. Helhetsinntrykket er allikevel bunnsolid: Lekent, groovy, eksperimenterende og tøft. Nok et bevis på at 1997 virkelig blir året for tunge og tøffe rytmer i oslomusikken.


Magick A
Lemon, Saab 96 and a book
April Records/Voices of Wonder 1997

Dersom hukommelsen min ikke er i ferd med å svikte, er dette den første rene drum’n’bass-plate fra Norge. Håvid Engmark har bakgrunn fra discopopgruppa Pimp Image og er Grefsen-mester i breakdance fra 1984, men nå snekrer han sammen melodisk og tilbakelent drum’n’bass. Sjangeren er en av de ferskeste innen elektronisk musikk, kjennetegnet av kjappe trommer og treg, tung bass.

Magick A savner nok mer skarpe kanter, brutale rytmer og mørke skygger i musikken sin, og mye blir snill taffelmusikk. Sammenlignet med sjangerens mest spennende innovatører som Plug, Kemet Crew, Grooverider og Funki Porcini blir Lemon… for snill og tannløs i lengden. Men låter som «Filtermatick» og «Biceps Hangover» rommer allikevel nok spennende lyder og innfall til å gjøre plata til en spennende utvekst i den norske platehøsten.

Magick A er trolig bare den første av en flodbølge norske artister innen drum’n’bass. Heng med fra starten. [2011-kommentar: Flodbølge og flodbølge, men vi fikk da Teebee. Håvard Engmark er for øvrig broren til Åsleik Engmark.]

Opprinnelig publisert i Osloposten.

Advertisements

13 kommentar

  1. Har også hørt om Dr Eriks stjålne bilstereo-rhymes. Såvidt jeg husker historien hadde han vel ca et albums materiale, men ca ingenting innspilt med unntak av noen freestyle-taper som Lård Bård angret på at han hadde rotet bort (vi snakker altså seint åtti/tidlig nitti her). Men for spesielt interesserte er det vel mulig å grave litt i kretsen rundt Masters Ov Møh, kan hende noe har overlevd?

    • Hvor mange «lost albums» finnes det i norsk hiphophistorie? Dr. Erik, debuten til Madcon, Anarad i alle fall. Noen flere?

      Det er jo mange som ble annonsert og som aldri dukket opp, men nå tenker jeg på plater som faktisk ble innspilt, men aldri utgitt.

      • Vel, både Anaradskiva og Dr Erik er jo i høyden under kategorien «delvis innspilt» snarere enn innspilt og aldri utgitt. Det finnes nok et par-tre lost albums fra Loudmouf, har hørt ca et og et halvt av dem.

      • Den første Madcon skiva har jeg faktisk hjemme, brent ut rett fra studioet til Navid en gang i tiden når det var snakk om å gi den ut enda.

        «In Search Of The Golden Mic» tror jeg den het.. Mulig den burde komme ut som bootleg etterhvert, for den er fet.

      • Jeg vil i alle fall høre den. Norsk hiphops svar på Power of the Dollar?

      • Ja, ikke langt unna! Lenge siden jeg har hørt den nå, men har fortsatt noen av låtene i hodet. Litt tullete skits mellom låtene som binder historien sammen, men fete låter og flere mulige hits. Rart det ikke ble noe av den gangen..

        Bor for tiden i København og har den pakket ned i leiligheten min i Oslo, men skal huske på det når jeg finner den frem igjen!

  2. konkretisert: såvidt jeg har forstått de, eller slik det har blitt fortalt meg, t hadde Dr Erik TEKSTER til et album ca, men i praksis ingen beats og ingen låter sånn sett.

    Når det gjelder ANaradskiva mistet vi vel nogenlunde ferdige beats til ca et halvt til trekvart album i en datakrasj, i tillegg fantes det jo tekster til hele den skiva som til slutt kom ut. Men ikke noe ferdig innspilt album (kaan hende at det finnes noen lost vokaltakes til «Rivers Of Babylon», dog).

    • Mer nytt om Dr. Eriks hiphopskive, fra den nyansatte lederen i VGs kommentaravdeling, Frithjof Jacobsen:

      «jeg hadde deler av det hemmelige rapalbumet til dr. Erik på kassett. inneholdt en låt om finn schau. og en klassiker om hasj.

      hasjlåta inneholdt følgende klassiske tekstlinje:

      ‘afghan og marrokk jaha det går ned, for jeg inhalerer lett alle former for THC’

      men jeg har mistet kassetten. utilgivelig!»

  3. Dr Erik er i fengsel pga dop dom! Og TV2 besøkte ham http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/slik-endte-vaulars-intense-jakt-paa-hitdoktoren-3471975.html

    Bra artikkel btw. Hadde visst alle albumene du skriver om. Fortsatt veldig bra. Og Teebee så jeg på Blitz i sin tid. Teebee & K (?) var det vel..?

    • Så innslaget. Bra innsalg av saken: «Gammelt refreng blir som nytt» eller noe slikt.

      Teebee & K gjorde noe greier sammen ja, det hadde jeg glemt. Deres Black Science (1999) var vel det andre norske drum’n’bass-albumet.

      http://www.beatservice.no/release.asp?catno=21

      Og så var det en kar som het Polar. Norsk drum’n’bass-historie er ikke så omfattende, men Teebee holder fortsatt koken. Kommer visst med nytt album snart.

      http://www.djteebee.com/

  4. […] til tider strålende mørk drum’n'bass på historiens andre norske drum’n'bass-plate. (Her er den […]

  5. […] er å ha det fett» (1997) – Outsideren på lista, en norsk-på-norsk-undergrunnshit. Den gode doktoren kom opp med en hedonistisk hyllest til livet i full falsett og […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: