Vidar Busks hat trick

Vidar Busks debutplate Stompin’ Our Feet With Joy (1997) gjenutgis. Den ble opprinnelig trykket i et opplag på 8000, og han har den ikke en gang selv. Jeg har den, og her er anmeldelsen av den og Atomic Swing (1999). Tar vi også med I Came Here to Rock (1998), kan vi vel kalle det en trilogi?

Vidar Busk & His True Believers
Stompin’ Our Feet With Joy
Blue Mood Records/Amigo 1997

27 år gammel er han, mannen som beviser at norsk blues i høyeste grad er noe å samle på. 16 år gammel dro han til Florida og turnerte sammen med den amerikanske artisten Rock Bottom. Vidar måtte tegne en på seg en bart, for at han skulle se gammel nok ut til å spille på klubbene.

Ti år etter cd-debuterer Busk med et fyrverkeri av en plate. Sammen med de yngre musikerne Arne Rasmussen (munnspill), Martin Windstad (trommer) og den noe eldre Rune «Vazelina» Endal (bass) har Vidar laget en fresende og fengende festplate.

Suksess skyldes først og fremst platas røffe og uvørne stil; et rufsete og skakt lydbilde skaper skikkelig livestemning. Framfor alt høres dette direkte og ærlig ut, selv en eks-bluesfan som meg selv, får godfoten.

Låtmaterialet er variert; fra reine boogielåter til gode bluesballader. Og heldigvis er musikerne mer opptatt av groove og rytme enn å briljere med solopartier og “flinkiseri”. Vidar Busk har holdningen, stilen og talentet som skaper en stjerne, nesten en moderne norsk Elvis. Arne Rasmussen briljerer på munnspill, og tankene går til The Fabulous Thunderbirds på sitt beste.


Vidar Busk & His True Believers
Atomic Swing
Blue Mood Records/Warner 1999
5/6

Hvem trenger atomkraft når man har Vidar Busk? «Atomic Swing» er en elegant energiutladning.

Atomic Swing er Vidar Busks tredje plateblinkskudd på rad, og han utvider stadig nedslagsfeltet. Debuten Stompin’ Our Feet With Joy var mest bluesrock, mens årets plate utvider entertainerrollen og storbandsoundet som dukket opp på fjorårets I Came Here to Rock.

Atomic Swing er dedisert til blant andre ur-rockeren Bill Haley, storbandlederen Tiny Bradshaw og Marvel-superheltenes far Stan Lee. Og Vidar Busks musikk har da også utviklet seg til en potent miks av rock’n’roll, rockabilly, blues, doo wop, storbandjazz og superheltfantasier.

Nevnte Bradshaw dro storbandjazzen mot mer rytmebasert rhythm’n’blues, og var en viktig inspirasjon for den første generasjonen med rock’n’roll-artister. «Atomic Swing» kan i så måte ses som en hyllest til rocka storbandmusikk, for her gis det stor plass til swingende blåsere og fett tangentspill, mens Busks rivende gitarspill havner mer i bakgrunnen. Tenk deg de hippe kattene i Disney-filmen Aristokattene, og du har noe av holdningen til Busk og hans medmusikanter.

Til tider kan lydbildet bli vel overlesset, som i den masete «Red Lipstick» og den stormannsgale storbandsymfonien «Atomic Swing», men slentrende låter som «West Side Baby» og den mørkt stemningsfulle «Harlem Nocturne» veier opp for dette og vel så det. Samtidig serveres vi en dose bluesrocklåter av beste Busk-merke, og det er ikke til å komme fra at mannen også har en meget god og virkningsfull stemme.

Busk gjør en storartet versjon av Bill Haley & The Comets’ «Thirteen Women», en erotisk fantasi om en mann som blir alene i storbyen sammen med 13 kvinnfolk etter at Den store bomben smeller. Men best av alt er de to samarbeidslåtene med harmonimestrene i The Extraordinaires, «Shoot Ya Down» og «Two Hits and a Sneeze». Kombinasjonen av Busks skeive vokal og vokaltrioens himmelske toner trekker Busk opp enda et hakk, og er et samarbeid som bør utvides.

Opprinnelig publisert i Osloposten.

3 kommentar

  1. […] som psychobillybandet Rejects og surfbandene Beat Tornados og Los Plantronics. Dixie Ramblers og Vidar Busk er også godkjent med sin country og blues. Tidlig Kåre & The Cavemen var store i […]

  2. […] Amund Maarud ønsker seg ut av bluesklubbenes trygge mørke og ut i verden sammen med for eksempel Vidar Busk og Bjørn Berge, bør han ha noen overraskelser i ermet neste gang [2011-kommentar: Og det hadde han […]

  3. […] solid suksess med Vidar Busk serverer plateselskapet Blue Mood en ny porsjon rødglødende norsk blues i femte […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: