Wunderkammer: En intellektuell Kaizer

Torsdag 5. mai spiller Pål Jackmans Wunderkammer på Mono. Her er min anmeldelse av bandets andrealbum.

Wunderkammer
Today I Cannot Hear Music
Honeymilk Records 2002
4/6

I 1999 ble Wunderkammers debutalbum hyllet som et herlig rockesirkus med sterk smak av jazz, tango, klezmer- og sigøynermusikk, musikalsk gjøgling. Men så ble frontmann Pål Jackman mest opptatt med å regissere spillefilmen Detektor, og i mellomtiden stakk Kaizers Orchestra av med prinsessen og halve kongeriket med et lignende musikalsk heksebrygg.

Nå er Jackman tilbake, og selv om åpningslåta gir bud om et nytt heftig møte med sine hissige sigøynertoner blir aldri Today I Cannot Hear Music den store festen. Der Kaizers Orchestra byr på folkefest, rølp og moro, blir Wunderkammer mer en fest av typen der du ender med å diskutere litteratur og film over et glass vin.

Tekstene og det engelske språket setter ganske enkelt opp en barriere som gjør det vanskelig å leve seg inn i Jackmans univers, og det blir bare enda tydeligere når han legger vekk Edgar Allan Poe- og Dylan Thomas-tekstene til fordel for sin egen «Smertens sang». Først da griper Wunderkammer virkelig fatt i meg, selv om også låter som «Embittered Kiss» og «The Words You Sent» er gripende intense.

Men da må jeg også nevne låter som «A Dream Within A Dream» og «The Beat of Love», som mest er tamme poplåter i fargerikt innpakningspapir.

Opprinnelig publisert i Dagsavisen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: