Chick lit og angsten for underholdningen

Takket være forfattere som Elin Rise, Siri Østli og Heidi Linde er sjangeren «chick lit» ikke lenger bare et skittent ord i Norge, men i ferd med å bli en akseptert sjanger. Delvis i alle fall. Jeg skrev denne saken om angsten for underholdningen i 2006, og det førte meg rett i radiodebatt med Dagbladets Cathrine Krøger. I 2011 er det Krøger og Anders Heger som krangler om chick lit.

I norsk kulturdebatt kommer man ofte inn på «angsten for alvoret», men på årets litteraturfestival på Lillehammer burde man hatt «angsten for underholdningen» på programmet. For er det noe vårens litteraturdebatter har vist, så er det at «underholdningslitteratur» fortsatt ikke er et stuerent begrep.

Typisk nok har Dagbladet i forkant av festivalen kjørt en intervjuserie med noen av Norges mest anerkjente forfattere, der et av de faste spørsmålene har vært «leser du underholdningslitteratur?», stilt på linje med «onanerer du mens andre ser på?».

I litteraturens andedam er angsten for «bare å underholde» dyp og gjennomtrengende, og det blir ekstra tydelig innenfor «chick lit»-begrepet. Forfattere som får begrepet klistret på seg rygger i skrekk og sinne, og Trude Helén Hole er den eneste som tar ordet stolt i egen munn. I Sverige er derimot stilen omfavnet på et slikt vis at den har født undersjangre som «stureplanslitteraturen» – chick lit om den rike og vellykkede overklassen i Stockholm.

Her har forfattere som Carina Rydberg, Per Hagman, Cecilia von Krusenstjerne (datteren til P.G. Gyllenhammar), Jenny Lebb og Louise Boije af Gennäs boltret seg i smokingfester, kulturelitesjekking, fyllekuler, designporno og klasseangst i romaner som henholdsvis Den högsta kasten (1997), Att komma hem ska vara en schlager (2004), En spricka i kristallen (2004) og Stjärnor utan svindel (1996). Litteraturprofessor Lisbeth Larsson har sammenlignet chick lit-romanene med 1800-tallets skikk-og-bruk-litteratur, men blir ikke det en for enkel og overfladisk sammenligning?

For hva er ringvirkningene av den svenske chick lit-bølgen? For det første har den rekruttert en ny type kvinnelige (og mannlige) forfattere og lesere. For det andre kan Sverige nå se tilbake på en skog av litteratur som vil fortelle ettertiden svært mye om hvordan det var å være ung svensk kvinne på 1990- og 2000-tallet. For det tredje har den første svenske chick lit-generasjonen nå blitt eldre og fått barn, noe som har ført til en strøm av bøker om det å være ung mor i Sverige – en bølge vi bare har sett små krusninger av her til lands.

Og sist, men ikke minst: Sverige har også fått chick lit som sprenger sjangerens rammer, og står igjen som både både morsom, god og viktig litteratur. Bøker som Underbar och älskad av alla (och på jobbet går det också jättebra) av skuespilleren Martina Haag (som skal spille seg selv i filmatiseringen), og De skamlösa av Sisela Lindblom, som startet en større debatt om forbruk og verdier i Sverige.

Sistnevnte ble i Aftenposten typisk nok beskrevet som en motsats til «de såkalte chick lit-bøkene» og deres fokus på «ren underholdning, uten brodd». For i Norge er det fortsatt slik at med en gang du skriver noe med brodd, ja da er det ikke lenger underholdningslitteratur. Og med et slikt syn vil underholdningslitteraturen alltid være uten brodd. Og Mor Nille er fortsatt en stein.

Opprinnelig publisert i Ny Tid.

Bonus 1: Ny Tid-notis om glambøker

En ny boktrend gjør seg synlig på amerikanske bestselgerlister; glamorøse livsstilsbøker skrevet av og for afrikanskamerikanske kvinner.

Glamourmodellen Karrine Steffans har gjort suksess med selvbiografien Confessions of a Video Vixen, der hun forteller avslørende om karrieren som danser i musikkvideoer for artister som LL Cool J, Jay-Z og R. Kelly. [2011-kommentar: Denne har jeg faktisk lest. Har slitt med å høre på Kool G. Rap og Method Man siden.] Boka er blitt en bestselger for HarperCollins, og nå følger forlaget opp med Fabulosity: What It Is and How to Get It av Kimora Lee Simmons, supermodell, designer, forretningskvinne og kona til hiphop-veteran Russell Simmons.

Hun lanserer «fabulosity» som et samlebegrep for glamour, stil, karisma, makt og hjertevarme, og hevder det ikke er nok å være smart og kle seg godt. Dagens konkurransebevisste kvinne må kombinere feminin glamour med personlig makt, businessambisjoner med personlige verdier og selvtillit med hjerte.

Bonus 2: Ny Tid-omtale av Helen Walsh.


Helen Walsh

Ludder
Aschehoug 2006

Er du klar for en ny sjanger? Der Helen Fielding med Bridget Jones-bøkene fødte begrepet «chick lit», står nå forfattere som Bella Bathurst, Jardine Libaire og Helen Walsh i spissen for en bølge Publishers Weekly har døpt «chick lit noir», der shopping, dyre drinker og sjekking er byttet ut med grøftefyll, dop og prostitusjon. Ludder er Sex og singelliv i horestrøket i Liverpool.

13 kommentar

  1. Kult:-)!

  2. Fint innlegg.

  3. Jeg skriver masteoppgave om Chick Lit, så dette innlegget setter jeg pris på:-)

    • interessant. Hva synes du er de beste chick lit-romanene, både i Norge og internasjonalt. Og har du noen gode eksempler på romaner som oppfyller chick lit-kriteriene uten at de er blitt kalt det (kanskje spesielt i Norge)?

      Og er «Under bordet» av Heidi Linde den første norske chick lit-romanen?

      Mange spørsmål, men jeg føler at «sjanger» i Norge for ofte brukes til å stemple det man mener er dårlige bøker. En god roman er per definisjon ikke sjangerlitteratur,

      • Den første Chiclit romanen kom ut i første opplag i 2006 – i 6 000 eksemplarer, og i andre opplag i 2009 – og heter Sannheten om Lotte-Marie, Usesurert.

      • Chick lit, Trude, chick lit. Skriv det på tavla! 😉

  4. Du Mr. Holen.

    Dette var jo artig lesning:-)

    Mvh. Trude Helen Hole
    http://www.artofliving.blogg.no

  5. Det begynte som chic lit for ca ti år siden her i Norge. Damm startet serien Bag of Fun, som da ble solgt utelukkende gjennom dagligvarehandelen. Forfatterne og leserne har blitt mer voksne, etter hvert snakket man litt fleipet om hen lit, men vi i Cappelen Damms underholdningsredaksjon bruker helst «feelgood fiction – vi må visstnok holde oss til det engelske språket. Siri Østli er absolutt ikke «chic». Hun er mor til fem voksne døtre, og hører klart hjemme i feelgood-sjangeren. Les Cathrine Krøgers anmeldelse i Dagbladet i dag man 26.5.!

    • Men Thomas, selv om du har holdt på med dette i ti år, trenger du et lite engelskskurs.

      Det er ikke chic, som i fancy. Det er chick, som i jenter, skrepper, damer osv.

      På samme måte som kritikerne blander sammen lit, som i litteratur, og light, som i lettvekter.

      Chick lit. Ikke chic light. Skriv det hundre ganger på tavla.

  6. Bra Mr. Holen.

    Rart at en redaktør ikke vet hva begrepet chick lit betyr. Om ikke chick lit er feelgood, så vet ikke jeg.

    Når jeg skrev boken Sannheten om Lotte-Marie, Usensurert, så var intensjonen nettopp feelgoodlitteratur – jeg ønsket at boken skulle være lettlest og morsom underholdning – enkelt og greit, og den skulle treffe kvinner i nåtid, skjønt, jeg har fått svært mange hyggelige tilbakemeldinger fra menn.

    At antall barn hos forfatteren er et tema og argument for hvilken «sjanger» forfatteren tilhører, er for meg ubegripelig – blir antall barn brukt for å kategorisere mannlige forfattere?

  7. […] Denne saken skreiv jeg i 2001: En hær forfattere tråkker i fotsporene til Helen Fielding og Nick Hornby. Jakten på den nye Bridget Jones og Rob Gordon (fra High Fidelity) har skapt de litterære sjangrene «chick lit» og «lad lit». Mer om chick lit her. […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: