Onsdag 11. mai er det 30 år siden Bob Marley døde. Da passer det fint å grave fram min 1996-sak om Bob Marleys gamle nabolag i Trenchtown. Les også om da jeg besøkte Irie Darlings på Jamiaca og skrev rapport om moderne dancehall.
Delroy Michael Fowlin, foto: Øyvind Holen
– Dette er hvor reggaen ble skapt. Dette er «the college of reggae», sier Delroy Michael Fowlin.
Han bor i First Street i Jamaicas hovedstad Kingston. Gata ligger i den beryktede delen av Kingston som kalles Trenchtown.
Trenchtown er den mest kjente delen av slummen i Kingston, men er mest kjent for å være den bydelen hvor Bob Marley vokste opp til å bli den tredje verdens første superstjerne. Delroy bor i Bob Marleys gamle hus.
Marleys fotballbane
Sola steker den gråslitte fotballbanen i Lawrence Park i Trenchtown. Dette er stedet Delroy kaller «the birthplace of reggae music». Lawrence Park var, og er, et fast samlingspunkt for flere store reggaestjerner. Det var her Bob Marley spilte fotball.
Han var en habil fotballspiller i sine yngre dager. Kanskje ikke god nok for landslaget, men ikke langt unna. Fotballplassen har vært en samlingsplass for artister som Marley, Inner Circle, Dennis Brown og Beres Hammond. Selv har Delroy vært reggaemusiker siden 1972. I dag er han sanger i bandet Knowledge.
– Dette er reggaeskolen. Et sted hvor man henger rundt, spiser, øver, røyker og spiller fotball, ler han.
– Vi lærer ungdommen her om skikkelig reggaemusikk. De lærer fort.
Massive Dread, foto: Øyvind Holen
Maktesløse mennesker
Delroy innrømmer også at Trenchtown er et tøft nabolag.
– Det er mye fattigdom, vold og maktesløse mennesker her.
Et portrett av artisten Massive Dread er malt på en av murveggene i Lawrence Park. Massive Dread var en av Trenchtowns mest populære artister tidlig på 90-tallet. Men for tre år siden ble han brutalt skutt ned og drept. Nå er bare veggmaleriet igjen.
I begynnelsen av august hadde 520 mennesker blitt drept på Jamaica siden årsskiftet. De fleste drapene skjer i Kingston. Politiet på Jamaica er ansvarlig for en meget høy andel av de årlige drapene. I 1985 ble så mange som 216 mennesker drept av politiet. Til sammenligning tok politiet i New York livet av 12 personer samme år.
– Trenchtown is bad, sier George Davis.
Han er 30 år gammel. Han og kjæresten Sophia slapper av i skyggen av et tre ved fotballbanen i Lawrence Park.
– Det er et fint sted å bo, men det er tøft.
George Davis og Sophia, foto: Øyvind Holen
Et delt samfunn
George er ikke blant de rikeste på Jamaica. Jamaica er et delt samfunn, og intet sted kommer det så tydelig fram som i Kingston. Kontrasten mellom de velstående jamaicanerne som bor i Beverly Hills i Kingston, og de blakke ungdommene i slummen, er enorm.
Hvert år flytter flere håpefulle ungdommer inn til Kingston i håp om å tjene penger. På 50-tallet startet flukten til storbyen i håp om arbeid. Selv om mange fort ble skuffet over bylivet, ble de boende i slitne skur på vestsiden av byen. Trenchtown var den mest beryktede av disse «skurbyene». Bydelen ble bygd over en grøft som tok seg av kloakken fra det gamle Kingston.
På 70-tallet skjøt kriminaliteten i været, med en tvilsom rekord i valgåret 1980, da nesten 1300 jamaicanere ble drept.
«Fattige unggutter vet at de ikke er herre over sin egen skjebne. Den tøffe virkeligheten i ghettoen lærer disse guttene at de kun er ofre for tilfeldighetene,» skriver Delroy Chuck, foreleser på University of the West Indies, i dagsavisen The Gleaner. 90 prosent av de voldelige kriminalsakene på Jamaica blir begått av unge, fattige menn. Volden har sin bakgrunn i husbråk, gjengkriger, hevn, kamp om gatehjørner og narko-handel.
«Det er tøft å være fattig, og det er enda tøffere å være fattig i ghettoen,» skriver Chuck.
Musikken skaper stemningen
Bob Marley vokste opp i denne virkeligheten. Han ble ikke født i Kingston, men kom til verden 6. februar 1945 i Rhoden Hall, på nordkysten av Jamaica. På slutten av 50-tallet flyttet Marley til Kingston sammen med moren sin. De endte med å bli boende i Trenchtown.
Etter skolen fikk Bob god hjelp av en av Trenchtowns innbyggere, sangeren Joe Higgs. Higgs lærte opp Marley og andre gryende vokalister på gatehjørnene i Kingston. På et av disse gatehjørnene traff den unge Marley en annen guttunge, Peter Tosh. Sammen skulle disse danne gruppa The Wailers, og forandre populærmusikken.
I dag er det Delroy Michael Fowlin som har en av mange lærerroller i Trenchtown. Musikken er fortsatt like viktig i bydelen, og det er flere gryende superstjerner som samles på gatehjørnene hver kveld.
– Det kan være et tøft sted, men jeg elsker Trenchtown. Musikken skaper den gode stemningen, flirer Delroy.
[2011-kommentar: Jeg glemmer aldri den sure kommentaren til avdelingslederen på Rampelys i evalueringen av saken. Han skjønte ikke hva den handla om. Jeg husker også at jeg stussa litt over at desken på død og liv ville ha en faktaramme om turisme på Jamaica. Dette var jo kanskje ikke den typiske reisesaken?]
Fakta – Jamaica
Priser:
* Fra midten av juni til midten av september, samt ved juletider, ligger flyprisen på 7375 kroner tur / retur.
* Ellers i året ligger prisen på 6125 kroner. Man må da være borte minimum en uke. Flyturen går da med British Airways via London, som er klart den enkleste og rimeligste.
* Barn under 12 får 50 prosent rabatt.
* Det kan være rimeligere å kjøpe direkte fra London.
* Pakketurer: Globetrotter har pakketurer fra 7875 kroner og oppover, inkludert flytur og hotellopphold. Minimum en ukes ferie, maksimum tre måneder.
* Overnatting: Varierer sterkt ut fra turisttetthet. Det er ikke umulig å finne seg husrom til femtilappen. Trenchtown bør man holde seg unna hvis man reiser på egen hånd.
* For å finne seg et trygt sted å sove, er det lurt å forhøre seg på turistinformasjonen på flyplassen. Unngå pirattaxier.
*Folkemengde: I år 2000 vil det bo 2,6 millioner mennesker på Jamaica, hvor nærmere en million bor i Kingston
* Språk: Engelsk på sett og vis.
* Myntenhet: Jamaicanske dollar. 100 dollar er ca. 20 kroner. Amerikanske dollar er også meget gangbar valuta. OBS! Det kreves en utreiseavgift som for tiden er på 500 jamaicanske dollar.
*Temperatur: Gjennomsnittstemperatur på 27 grader. Gjennomsnittet varierer bare fire grader i løpet av året. Føles varmere på grunn av høy luftfuktighet.
* Genser trengs ikke, hvis du ikke skal til fjells.
* Leiebil: Anbefales ikke, da jamaicanere kjører som noen svin og på venstre side attpåtil. Slå dere flere sammen og lei en buss med sjåfør.
* Bademuligheter: Meget bra, vi snakker om hvite sandstrender og palmetrær.
* Vanntemperaturen ligger høyt oppe på 20-tallet. De største strendene finner man på de største turiststedene, men over hele Jamaica finnes små badeplasser.
* Det finnes også ferskvannskilder i innlandet hvor det går an å bade. Her skal det etter sigende finnes krokodiller
Fakta – Reggae
* Musikkform som vokste fram på Jamaica på slutten av 60-tallet.
* Det hevdes at hetebølgen på Jamaica i 1966 førte til at tempoet på den kjappe musikkformen ska ble senket betraktelig.
* Rock steady var navnet på den nye musikken, som etter kort tid utviklet seg til reggae.
* Typisk for reggae er at instrumentene bytter roller. Gitaren fungerer som rytmeinstrument, mens bassen spiller en melodi i samspill med vokalen.
* I dag spiller data- og trommemaskiner en viktig rolle i reggae.
* Nå er «Bob Marley»-reggae mest populær i Europa, USA og Japan. På Jamaica er musikken røffere, og minner sterkt om hiphop. Shabba Ranks, Chaka Demus & Pliers, Bounty Killer, Beenie Man og Buju Banton er noen av de store navnene på øya.
Fakta – Bob Marley
* Den tredje verdens første superstjerne ble han kalt, Robert Nesta Marley.
* Selv om artister som Jimmy Cliff hadde gjort Jamaicas nasjonalmusikk reggae kjent utenfor øya, var det Marley og hans The Wailers som virkelig ble kjent ute i den store verden.
* Marley startet The Wailers i 1963, bare 17 år gammel. Gruppa opplevde suksess på Jamaica, men fart i sakene ble det ikke før Marley fikk kontrakt med Island Records i 1972.
* En USA-turné i 1980 ble avlyst da Marley kollapset på scenen. Det viste seg at han hadde utviklet hjerne- og lungekreft. Marley døde syv måneder senere, 11. mai 1981.
Opprinnelig publisert i VG 1996.
3 svar på “Mannen som bodde i huset til Bob Marley”
[…] James Brown en musikalsk og åndelig ledestjerne i Afrika sør for Sahara, og på 1970-tallet ble Bob Marley også et forbilde. Fra 1980-tallet tok de amerikanske rapperne over. På grunn av det opposisjonelle […]
[…] på Billboardlisten, men dessverre er dette reggae for folk som ikke liker reggae, og bare har Bob Marleys Legend i samlingen fra […]
[…] hiphop-nerven. Exit oser av sjel og positive vibber i stil med A Tribe Called Quest, Fugees, Bob Marley og Common, men de nærmeste slektningene er utvilsomt landsmennene Dream Warriors og deres glemte […]