Toini & The Tomcats fyller 20 år

Lørdag 14. mai markerer Toini & the Tomcats sitt 20-årsjubileum på Buckleys i Oslo, og det gir meg en anledning til å legge ut mitt intervju med bandet – samt to plateanmeldelser. Rock on!

FOTO: NINA RUUD

1. Osloposten-intervju fra 1998, i anledning utstillingen «Lenge leve 50-årene» og Oslo Rockabillyfestival II.

Rockabillymiljøet består ikke bare av Elvis-fans med bryl i håret og nostalgi for 50-tallet. Toini & The Tomcats og Steinar «Razorback» Kallander er lei av å bli misforstått.

– Du må ikke ha Elvis-sveis for å like rockabilly. Vi vil se nye fjes på konsertene våre, oppfordrer Toini Knudtsen, frontfigur i Toini & The Tomcats.

Oslogruppa spiller på Oslo Rockabillyfestival II, som starter i morgen.

Ikke nostalgi
Arrangør Steinar «Razorback» Kallander har vært en del av rockabillymiljøet siden han var 15 år. Han understreker at rockabilly ikke handler om nostalgi, Elvis, amerikanske biler og filmen Grease med John Travolta.

– Vi kan ikke være nostalgiske overfor en tid vi aldri har opplevd. Rockabilly har sine røtter i 50-tallet, men har utviklet seg videre med årene.

Også Toini & The Tomcats er forsøkt presset ned i nostalgiskuffen.

– Rune Larsen ville ha meg med på et program om Elvis’ dødsdag, men jeg takket nei og fortalte ham at vi har litt integritet, ler Toini.

Men hverken Steinar eller Toini kan nekte for at 50-tallet er noe de liker svært godt. Begge har fått med seg den godt besøkte utstillingen «Lenge leve 50-årene» på Oslo Bymuseum.

– Mitt 50-tall er all den obskure musikken og de kule tingene som er glemt i dag, forteller Steinar.

– 50-tallet var en utrolig spennende tid med sjarmerende design som var ren science fiction, mener Toini, og peker leende på en bordlampe formet som en blomsterbukett.

Subkultur
Begrepet rockabilly oppsto på 50-tallet for å beskrive countrymusikk blandet med rock’n’roll. Ordet er en blanding av hillbilly og rock’n’roll.

På 70-tallet fikk musikkformen et oppsving, og i dag finnes rockabillymiljøer i England, Norge, Finland, Portugal, Japan og de fleste andre vestlige land. Dagens rockere kaller seg teds, rockers, rockabillies, hep cats eller psychobillies

– Rockerne har lenge vært en subkultur i Oslo. Men i dag er ikke miljøet så lukket, det dukker opp alt fra pønkere og skinheads til ska-folk på våre konserter, forteller Toini.

Men Kallander er møkk lei alle mytene som finnes om rockerne i Oslo.

– Folk tror alle rockere kjører amerikaner, har bryl i håret og digger å henge på snackbaren på hjørnet. Men vi tøyser mye med mytene, så det er ikke rart vi blir misforstått når ti rockere går sammen nedover gata, mens alle kaller hverandre «Elvis».

Fakta – Lenge leve 50-årene
Oslo Bymuseums 50-tallsutstilling er blitt en suksess, med 9000 betalende tilskuere til nå. Opprinnelig skulle utstillingen gå til 11. april, men er nå forlenget frem til 15. august. – Folk har vært ville, og publikum har hovedsakelig bestått av eldre folk som mimrer. «Har jeg havna på museum nå?» er en typisk kommentar, forteller Mette Mork ved Oslo Bymuseum.

Fakta – Rockabilly i Oslo
Ikke bare Toini & The Tomcats spiller rockabilly i Oslo. Hot Rod «T» & His Rock-A-Hulas, Daltons, Tempotoppers og Rockin’ Rhythm Bandits spiller rockabilly, og ellers har du beslektede grupper som psychobillybandet Rejects og surfbandene Beat Tornados og Los Plantronics. Dixie Ramblers og Vidar Busk er også godkjent med sin country og blues. Tidlig Kåre & The Cavemen var store i rockabillymiljøet, men er nå blitt for kjente.

Rockabilly for begynnere
Er du interessert i å snuse på musikkskattene Toini & The Tomcats og Steinar «Razorback» Kallander lever for er dette fine plasser å begynne:
* «Skeive skiver» med Rune Halland på P4.
* Cruisin’ Records – postordrefirmaet til samme herr Halland.
* Moderne rockabilly: Toini & The Tomcats, Stray Cats, Robert Gordon og Blasters.
* Klassisk rockabilly: Sun Records Rockabilly Compilation, Eddie Cochran, Buddy Holly, Gene Vincent og Carl Perkins.

2: Osloposten-anmeldelse av Going Wild.


Toini & The Tomcats

Going Wild
Musikkpartner/Norske Gram 1997
5/6


Diverse artister

Rock volume 1
Rock 1997
4/6

Det er ikke ofte jeg ønsket jeg kunne danse swing, det måtte være etter noen timer i selskap med Toini & The Tomcats. Du skal være dau i beina for ikke å fot til Toini og guttas suverene 50-talls rock.

Rockabilly for 90-åra er den beste måte å beskrive bandet på. Med utgangspunktet i 50-tallets glade og spontane rock’n’roll skriver tre av medlemmene nye og sprettent fengende låter. I sentrum står «villkatten» Toini Knudtsen. Hun har ikke den største sangstemmen, men er levende, oppspilt, humørfylt og livat. Hun er samlingspunktet for en stor, gyngende kontrabass, gitar og trommer. Tidligere i høst satte gruppa vestkysten av USA på hodet med suksessfulle spillejobber i Las Vegas og Hollywood, og flere nordmenn bør følge etter.

To dager brukte gruppa på å spille inn Going Wild, og plata har utvilsomt en umiddelbar følelse. Den ene svingende godlåta følger den andre, plata er så godt som uten dødpunkter. Going Wild meldes herved på i kampen om årets beste rock’n’roll-plate. Elvis ville vært stolt, folkens!

Toini & The Tomcats bidrar også med en låt på den freske vinylplata fra fanzina Rock, sammen med psychobillybandet Rejects, surfbandet The Beat Tornados og rockerne Hot Rod «T» & The Rock-A-Hulas. Et godt bevis på den vitale rock’n’roll-scena i Oslo.

3: Dagsavisen-anmeldelse av Traction.


Toini & The Tomcats

Traction
Musikkpartner 2001

Historien begynte i platesamlinga til Toini Knudtsens far, forfatteren Ingar Knudtsen. Her oppdaget Toini rock ’n’ roll og rockabilly nesten før hun lærte å gå, og sang Wanda Jackson-sanger som treåring.

30 år senere fronter Toini et av Norges mest underholdende rockeband, og dette er deres tredje album i løpet av en ti år lang karriere. Røttene er dypt plantet i rockabilly, western swing, rock ’n’ roll, blues, surf, country, jazz og beslektede musikkformer – men sterke, egne låter og stor musikalsk bredde gjør Toini & The Tomcats til noe mer enn en nostalgitripp.

Er du fortsatt skeptisk, ta en sniklytt på feiende flotte ”Kill You” – der Toini hveser ”I’m gonna kill you, if you’re not already dead / I’m gonna lock the door, and tie you to the bed” som en rocka femme fatale over Martin Caspersens twang-gitar og en spretten rytmeseksjon. Både Knudtsen og Caspersen bidrar sterkt på låtskriversiden, mens Arne Ertnæs’ ståbass gir gruppa mye av dens særegne lydbilde.

Caspersen står også for en lekker produksjon, som slipper Toinis stemme fram i front der den hører hjemme, samtidig som instrumentene kommer klokkeklart til sin rett. Men for å være helt ærlig kunne jeg ønsket meg en noe røffere innpakning. Traction blir i lengden litt snill og strømlinjeformet i kantene, noe som fører til at nerven i enkelte av låtene falmer.

Én kommentar

  1. […] er en av dem som ler litt av tatoveringer,» skriver rockesangeren Toini Knudtsen i sin tekst i boken. Hun har ingen tatoveringer selv, men har vært fascinert siden hun festet […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: