Frank Znort Quartet: Sønner av Gamlebyen

Hver søndag møtes en bøling gamle punkere og rockere for å spille jazz, gamle svisker og noen drypp ska på Blå. Frank Znort Quartet er det musikalske ansiktet til Gamlebyen: Uregulert, mangfoldig og utforutsigbart, akkurat som bydelen. Denne saken skrev jeg i 2001, da de spilte på Grønlandsleiret.

”Øi! Spell no’ punk ’a!” roper en av de stadig flere som velger å bruke søndagskvelden til å drikke øl og høre på elleve gamle punkere spille jazz, evergreens og annen moro på Grønlandshagen i Grønlandsleiret.

Jørgen Gaarvik, alias Georgie Porridge, tar hendene vekk fra skinnet på congasene sine og stirrer liksom-olmt ut over publikum: ”Hvem sa det?” spør han og ler – før bandet fyrer løs et forrykende stykke ska.

Fandenivoldsk
På samme måte som Gamlebyen har utviklet seg lag på lag som en bløtkake – uten større innslag av kommunal regulering – har Frank Znort Quartet utvikla seg med tiden og tilfeldighetene til hjelp. Gruppa har gått fra å være en støyende katastrofe til en publikumsvinner av rang – akkurat som Gamlebyen har gått fra å være en illeluktende trafikkmaskin til sentrumsnær idyll.

– Flere skolerte jazzmusikere har sett oss spille og spilt sammen med oss. Først rista de på hodet over musikkferdighetene våre, men så ble de raskt misunnelige på alle de fine damene som kommer på konsertene våre. Selv må de nøye seg med feite damer i 40-åra med hengebrøster og nikotingule fingre, ler TK Jenssen, alias Gangster TK – bassist med bakgrunn fra Anal Babes og Lost Luggage.

For Frank Znort Quartet er like langt unna jazzlinja i Trondheim som Dave Brubeck er fra The Ramones. Elleve gamle travere fra Oslos punk- og rockemiljø som har meldt overgang til jazz og standardlåter – men fortsatt framført med fandenivoldsk innstilling, humor og spilleglede. Eller som saksofonist og tidligere The Cut-medlem Volker Zibell (48), alias Volke Parker, sier det: ”Vi har forrådt 80-tallet for 80-tallet har forrådt oss”.

Andre verdenskrig
Besetninga i Frank Znort Quartet er som et minileksikon i oslorock og punk fra 80-tallet og framover. Vi ramser opp i rask rekkefølge: Her er folk fra Lost Luggage, Backstreet Girls, M.T. Hammed, The Phantoms, The Cut, Bøyen Beng, Anal Babes, Jokkes Tourettes, The Hitmen, Panic Beach, Suicide Pilots, Inbetween Noons og Disorder, mens folk som Michael Krohn, Jokke, Jarle Vespestad, Øystein Greni, Vidar Johansen og Harald Tusberg jr. alle har rukket å stikke innom Grønlandshagens scene som gjesteartister.

En overgang til jazz og svisker var en naturlig overgang for en gjeng som er drittlei av å trave Europa rundt i kalde minibusser og bli spytta på av møkkete tyske punkere.

– Flere av oss spilte i punkgruppa Zeppo Goes To Holocaust og bunnen ble nådd den gangen vi måtte låne en bil av en kompis for å komme oss til en spillejobb i Hamburg, mimrer TK.

Problemet var at arrangørene hadde booket norsk punk samme kvelden som det gigantisk populære amerikanske hardcorebandet Fugazi spilte 300 meter lenger opp i gata. Zeppo Goes To Holocaust endte opp med å underholde arrangørene og to tyske punkerfyllebøtter.

– Etter jobben ble vi møtt av spørsmålet ”skal dere ha penger?” fra arrangørene. Til slutt klarte de å skramle sammen rundt 600 kroner på deling til oss fem i bandet, men bilen hadde brutt sammen, og vi hadde ikke penger til å komme oss hjem til Oslo.

Bandet klarte å kreke seg til København og samle sammen penger til togbillett hjem, men da toget tøffet inn på perrongen var det uten vogna gutta hadde kjøpt billett til. Zeppo lot seg ikke stoppe, men havna i klammeri med svensk politi som følge av de manglende plassbillettene.

– Vi holdt nesten på å havne i slagsmål med snuten, og vokalisten vår ble dradd bort med håndjern på. Når vi omsider kom hjem til Oslo føltes det som om vi hadde være i andre verdenskrig, men fortsatt sto det igjen å forklare til kompisen vår at bilen hans sto igjen i Hamburg med brukket bakaksel. Slik orker jeg ikke å holde på lenger, da er det deiligere å ha Frank Znort som hobby isteden, sier TK.

Kubansk ”turné”
Derfor går ikke utenlandsturneene lenger med kalde biler gjennom utallige dorfer og burger på kontinentet, men til varmere strøk som Tenerife – og nå i mars – Havanna.

– Vi var to uker i Havanna, og spilte på flere steder – blant annet den kjente jazzklubben La zorra y el cuervo. Vi var vel redd for å bli sett på som en gjeng bleikfeite gringos med for mye penger som ikke kunne spille, men det gikk strålende. Store deler av publikum var eldre kubanere som huska tida før Castro, og det var stort når de hylte og skrek på gamle Duke Ellington-låter, smiler pianist Sef Foyn, alias Claes Ohlson.

Frank Znort-konsertene er et nærmest hellig ritual for bandet: Søndag ettermiddag trekker de alle mot det som tidligere var kjent som Oslos største trafikkryss: Gamlebyen. Kanskje tar de seg en pils på St. Halvards bistro og mimrer om en konsert med et japansk punkband på Råkker’n i andre etasje på Gamlebyen Gjestgiveri; GG blant venner. Eller kanskje drar de historien om den gangen Linda Medalen ble slått ned av fire punkere da hun som politibetjent kom for å stenge GG for kvelden som følge av flere klager på bråk.

– Råkker’n holdt på i rundt fem år til det ble stengt i 1997, og det var et av de viktigste samlingspunktene for musikkmiljøet i Gamlebyen. Jeg vet om flere punkband som ble oppløst som følge av at Råkker’n ble nedlagt, forteller Runar Johannessen, alias Frank Znorts trommeslager Kula Duracell og en av gründerne bak Råkker’n.

– GG var et narkoreir uten like, med nærmest fri flyt av heroin. Tidligere var Gamlebyen svært forfallent og forsoffent, og ble bare bebodd av narkomane, pakistanere, punkere og pensjonister. Det var så vidt trikken turte å stoppe her, flirer TK.

I forandring
Men selv om det fortsatt går mest i svart kaffe i Gamlebyen, står bydelen moden for floden av cappuccino, dj-er, kunstgallerier og minimalistiske spisesteder som allerede har skylt over Grünerløkka og Grønland.

Motorveien er borte, Middelalderparken er i ferd med å bygges opp, flere leiegårder er blitt byfornyet og boligsprisene skyter i været. GG-bygget er under full oppussing og et moderne spisested vil med tiden erstatte det gamle punkerreiret. Sef Foyn har sett hele forandringen fra balkongen i sin loftsleilighet.

– Da jeg flytta inn hadde jeg utsikt over en tofelts motorvei, men nå ser jeg ned på vannspeilet og området der Øyafestivalen skal arrangeres. Tidligere var Gamlebyen en øy midt i en trafikkmaskin – men nå er det i ferd med å bli riktig idyllisk.

Leiligheten til Sef fungerer som base for Frank Znort; her møtes gruppa hver søndag til middag, spilling, øving, skrøning og oppvask – før hele gjengen ramler nedover Oslogate til Grønlandsleiret og åstedet for spillejobben; Grønlandshagen. Her har de spilt nesten hver søndagskveld i over to år, men sagaen startet på St. Halvards bistro for over tre år siden.

– Vi begynte å spise før vi begynte å spille, men etter å ha øvd litt på jazz og andre rolige låter dro vi konseptet ned på den lokale sjappa. Første gangen var det fem tilhørende, neste gang var det 50 – og det ble bare flere og flere, forteller TK.

Bløtkake og konjakk
Også bandet økte i volum – og da tenker vi ikke på matchvekten. Fra starten på seks musikere er Frank Znort i dag en velvoksen kvartett med en hovedkjerne på elleve mann – med 17 musikere på Grønlandshagens lille scene som foreløpig rekord. Men gruppa gjør ikke mange spillejobber utenom søndagsjobbinga, da skal de i alle fall ha godt betalt.

– Søndagskonsertene på Grønlandshagen er hobbyen vår, men hvis vi skal gjøre jobber for en tredjepart vil vi ha relativt godt betalt. Det er definitivt slutt på tida da vi spilte for 300-400 kroner hver, eller spilte i bryllup der vi klarte å tuske oss til litt bløtkake og konjakk hvis vi var heldige, proklamerer TK.

Frank Znort Quartet anno 2001.
Runar Johannessen (37), alias Kula Duracell, trommer
TK Jenssen (30), alias Gangster TK, bass
Odd-Magne Standnes (35), alias Mad Mags, gitar/vokal
Arne Årnes (38), alias Arne Mañana, vokal
Volker Zibell (48), alias Volke Parker, saksofon
Sef Foyn (40), alias Claes Ohlson, piano/vokal
Petter Hassel (34), alias Big Pete, trombone
Lars Granlund (38), alias Åke Larson, trompet
Jørgen Gaarvik (32), alias Georgie Porridge, congas
Anders Thom, alias Rusty Andy, gitar
Frank Bjørnerud, alias Frank Znort

Bonus: Kafésjekk av Grønlandshagen (RIP), skrevet for Aftenposten Aften i 2002.


Grønlandshagen står mot presset fra dj-er og kaffebarer – bevæpnet med gamle punkere som spiller jazz, ska og samba.- Se på menneskene rundt deg og hør på musikken; et slikt fargerikt og levende miljø finner du ikke noe annet sted i Oslo. Mens folket på Café Con Bar stæsjer seg opp fra topp til tå, er dette ekte musikk for ekte mennesker. Grønlandshagen er et sted som er kommet for å bli!Tor Gunnar Kjøllesdal har funnet sitt nye stamsted:Stedet er Grønlandshagen og tidspunktet er søndag. Mens resten av Grønland ligger forblåst og øde, koker dansegulvet på Grønlandshagen til sambatonene fra Frank Znort Quartet.Og alle kan kose seg på Grønlandshagen; en vanlig søndagskveld kan du finne alt fra snertne babes og elegante pakistanere til piperøykende pensjonister, rastafarianere med Bob Marley-skjorter og biske punkere.

– Vi er her litt ellers i uken også, men det er søndagene som gjelder. Jeg flyttet hit i sommer, og Grønlandshagen er et flott sted å dra for å få frem dansefoten. Dette bandet trekker til seg folk fra hele byen, sier stamgjest nummer to, Kirsti Danielle Brekke.

Ringrever
Scenen på det lille bygget nedenfor Grønland politistasjon er fylt opp syv dager i uken, det er gratis adgang og eget biljardrom. Men det er intet som lokker så mange stamgjester hit som Frank Znort Quartet – et lite storband bestående av gamle punkere og rockere.

– Vi begynte på St. Halvards bistro for snart fire år siden, og har klart å samle fullt hus hver søndag i snart fire år. Det er bedre enn Dizzie Tunes, hevder trommeslager Runar «Kula» Johannessen.

I rekkene til Frank Znort Quartet finner du folk fra band som Backstreet Girls, The Phantoms, The Cut, Bøyen Beng og Anal Babes, mens gjesteartister som Michael Krohn, Jokke, Jarle Vespestad og Øystein Greni har stukket innom for å jamme med bandet opp gjennom årene.
Og akkurat denne søndagen er det sannelig den gamle jazzgiganten Paul Weeden som står på scenen.

– Jeg bor i Flekkefjord, men er i byen for å spille inn en cd-plate og fikk høre at dette var et sted jeg måtte stikke innom. Frank Znort er veldig flinke musikere, og dette er slik en jam skal være: Avslappende og moro, smiler Weeden.

Nå planlegger Frank Znort Quartet en storstilet markering av fireårsjubileet om rundt to måneder.

– Vi brukte en dag i studio på å spille inn vår første plate, som kommer til å romme 12-15 låter. Det er så mange som har spurt om å kjøpe musikk av oss på konsertene, og nå skal vi endelig gi det ut, avslutter «Kula».

Grønlandshagen
Grønlandsleiret 61.
Åpnet: 1999
Hvem treffer du her? De aller fleste; de eneste som ikke er stamgjester ser ut til å være stedets nærmeste naboer fra Grønland politistasjon.
På stereoanlegget da vi kom inn: Dempet, swingende jazz.
Mat: Klassisk «norsk» mat; det vil si pizza, grillmat og lignende. Ikke noe utstrakt spisested på vinteren. Menyen blir mer populær når uteserveringen åpner om sommeren.
Musikk: Levende musikk hver dag. Søndag spiller Frank Znort Quartet, mandag og tirsdag er det akustisk med Willy’s Odd Experience, salsa på onsdag, reggae på torsdag og ulike pop/rock-band i helgen.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: