Født av trykksverten

Tegneserieuke, i anledning Oslo Comics Expo. Dag 1: Den moderne tegneserien ble født på avissidene. Denne teksten ble skrevet da Bergens Tidende innførte en ukentlig helside med serier i 2003 – og dermed tok opp tråden fra avisserienes gullalder.

”For min del var de fargerike seriebilagene på søndager selve vitsen med aviser”, skriver Bill Watterson i boken Et tilbakeblikk. Tommy og Tigerns pappa ville ha jublet om han visste om Bergens Tidendes nye tegneseriesatsing: En helside med åtte forskjellige tegneserier hver søndag.

Over 100 år siden tegneseriene ble født, brukes de fortsatt som et viktig våpen i avisenes kamp om leserne.

Aviskrig
«Du kan bla forbi en spaltist du ikke liker, men ingen kan ignorere tegninger. Du legger merke til dem, og kan ikke se en annen vei”, skriver William Randolph Hearst III i boken The Yellow Kid. Den gule gutten blir i dag regnet som tidenes første tegneserie, og det var aviskongen Hearst senior som innførte det nye mediet som et våpen i aviskrigen mellom sin egen New York Journal og Joseph Pulitzers New York World i 1895.

På slutten av 1800-tallet kunne det være så mye som seks aviser i en amerikansk storby, og de visuelle og lettfattelige tegneseriene ble et svært viktig våpen for å kapre lesere – mange av dem innvandrere med begrensede engelskkunnskaper.

Avisseriene ble raskt en daglig nødvendighet som har overlevd senere medierevolusjoner. Under en avisstreik på 30-tallet leste New Yorks borgermester avistegneseriene høyt på radioen, mens Batman-tegner Bob Kane viste frem sin avisserie på tv under en avisstreik på 60-tallet.

Søndag er seriedag
Helt fra starten var søndag den store seriedagen i amerikanske aviser, og i gullalderen tidlig på 1900-tallet ga avisene sine lesere tidløse mesterverk som Little Nemo In Slumberland, Prins Valiant og Krazy Kat, og fortsatt gir søndagene stripetegnerne en ukentlig mulighet til å boltre seg i større format og bedre farger.

I etterkrigstiden arbeidet ikke serieskaperne lenger for enkeltaviser, men for store seriesyndikater. Dette førte til en enorm utbredelse og popularitet for de største seriene, men dette og en nedgang i antall aviser førte til langt mindre mangfold. Populære serier som Knøttene, Billy og Hårek stagnerte kvalitetsmessig, samtidig som klassiske eventyrføljetonger som Fantomet og Lyn Gordon forsvant fra avisene.

Men på slutten av 80-tallet opplevde avisseriene en ny revolusjon med en ny generasjon serieskapere i spissen: Bill Watterson, Gary Larson, Berke Breathed (Bloom County), Scott Adams (Dilbert) og Bud Grace (Ernie). Og på 90-tallet kom eksplosjonen av norske og svenske avisserier, og i år er Frode Øverlis Pondus den mest utbredte avisserien i Norge etter at Hårek nettopp ble passert.

Bergens Tidendes nye søndagsside er utvilsomt et barn av 80- og 90-tallet. Hårek er den eneste gjenlevende gamlingen, Ernie og Dilbert representerer 80-tallsgenerasjonen, Rocky er fra våre ”grannar” i øst og den siste halvparten er ferske norske serier. William Randolph Hearst, avisserienes jordmor, ville ha vært stolt.

Seriene
* Pondus av Frode Øverli.
Serien om den fotballgale tobarnsfaren Pondus og den arbeidssky ungkaren Jokke debuterte i avisen Vest-Nytt på Sotra i 1996. Nå er den Norges største seriesuksess gjennom tidene. Den går i rundt 50 aviser i Norden, har eget blad i Sverige og månedsheftet har et opplag på 90.000 – bare Donald Duck & Co selger mer. De første Pondus-stripene er samlet i bøkene Første omgang og Andre omgang, der sistnevnte ble 2002s skjønnlitterære bestselger.

* Nemi av Lise Myhre.
Fra en sped fødsel i Larsons gale verden i 1997 er gothjenten Nemi Montoya blitt hele Norges antiheltinne. Lise Myhre vant Raptus’ debutantpris i 1999, Nemi er samlet i åtte album, går i 25 aviser i Norge og Sverige og metalbladet Terrorizer – og  fikk i år sitt eget hefte på Egmont Serieforlaget. Førsteopplaget på 60.000 gjør bladet til den største norske serielanseringen noensinne.

* Ernie av Bud Grace.
Bud Grace har en doktorgrad i fysikk, men hoppet av i 1979 til fordel for en karriere som tegner. Etter noen år som frilanser fikk han syndikalisert Ernie i 1988, og serien går nå i rundt 250 aviser. Ernie ble utgitt i bladet Humor og Kanari allerede fra seriens første år, og flyttet senere over til Tommy og Tigern. Serien fikk eget blad av Bladkompaniet i 1996, og ble overtatt av Egmont Serieforlaget i fjor. Serien er samlet i fem bøker.

* Rocky av Martin Kellerman.
Svensk selvbiografisk serie, som ble født etter at Kellerman ble dumpet av kjæresten, kastet ut av leiligheten og sparket fra jobben i 1998. Tok opp arven etter den barske rennestensrealismen i Arne And, og har avfødt tre bøker og et skuespill i Sverige. I Norge går serien i Pondus, og er samlet i ett album.

* Dilbert av Scott Adams.
IT-alderens store tegneserie ble født i 1989, basert på Scott Adams’ egen fortid som lønnsslave på 80-tallet. Serien har en simpel strek, men Dilberts Kafka-aktige arbeidsplass appellerte til en lang rekke kontorarbeidere verden rundt. Flere stripesamlinger, samt bøkene Dilberts lov om ledelse og Dogberts håndbok i ledelse finnes på norsk.

* Pappa & Pestus av Terje Nordberg, Eirik Ildahl og Arild Midthun.
Denne stripeserien om en alenefar, hans datter og deres egoistiske katt er laget av tre tegneserienestorer siden 1996, som har laget alt fra noen av de første norske undergrunnsseriene til serier om Ivar Aasen, Fantomet, Truls & Trine og Svartedauden. Er til nå samlet i to album.

* Rutetid av Frode Øverli.
Seks striper, en søndagsside og sporadiske lengre historier med Pondus er ikke nok. Rutetid er Frode Øverlis forsøk på å gjøre en Gary Larson; lettere absurde vitsetegninger som også trykkes i Mann, Dagbladet og Pondus.

* Hårek den hardbalne av Chris Browne.
Serien om vikingen Hagar The Horrible var inntil Pondus tok over tronen den mest populære avisserien i Norge. Den ble skapt av amerikaneren Dik Browne i 1973, og  overtatt av sønnen Chris etter farens død i 1989. Hårek er utgitt i en rekke album og julehefter i Norge, og har også hatt sitt eget månedshefte.