Cornershop og the Asian Underground

Lørdag 28. mai skulle Cornershop ha gjort sin første oslokonsert siden de spilte for 150 sjeler på So What! i 1995. Konserten er avlyst, men trøst deg med disse tekstene om Fun-Da-Mental, Talvin Singh, Asian Dub Foundation og resten av Asian Underground-scenen.

1: Osloposten-sak om Verden i Norden-festivalen 1998.

Sitar, tablas og østlig sang parres med heftige elektroniske klubbrytmer. Under Verden i Norden-festivalen kan den spirende «Asian Underground»-scenen oppleves. Til helgen opptrer hiphopgruppa Fun-Da-Mental sammen med pakistanske sufisangere, mens både DJ Ritu og Joi mikser moderne klubbmusikk og indisk musikk. «Asian Underground» er britisk, men også i Oslo ulmer det.

– Vestlig og østlig musikk blandes; sitar og tablas mikses med hip hop-rytmer på en veldig interessant måte, foreller tablastalentet Jai Shankar om sitt samarbeid med oslogruppa Phono.

Klubbmusikk med indisk smak er det Phono og Shankar spiller. Grupper som Nood, El Sultaan og Palace Of Pleasure har flørtet med Asia, men Shankar og Phono leder an.

– Jeg har alltid likt lyden av sitar og tablas, det låter rett og slett veldig fett, forklarer DJ Darknorse i Phono.

28-åringen mikser gjerne inn en dose klassisk indisk sitar i sine dj-sett, og brukte sitarsamplinger som produsent for hiphopgruppa Darkside Of The Forces debutplate.

– The Beatles spilte med Ravi Shankar allerede på 70-tallet, men krysningen mellom europeisk pop og indisk musikk ble nærmest et blaff. I dag er tiden er moden for en dypere krysning, tror Jai Shankar.

Da The Beatles reiste til India var det fire unge menn som flørtet med en musikkform de visste svært lite om. På 90-tallet er det annengenerasjons innvandrere med én fot i Asia og én fot i Europa som står for musikken. Mest kjent i Norge er utvilsomt Cornershop og deres «Brimful Of Asha»-hit, men en hel underskog av artister finnes.

Tablasspilleren Talvin Singh driver londonklubben Anokha. Sammen med Nithin Sawney spilte han i jazzgruppa The Thai Trio, nå er de to ledende i musikkformen magasinet The Face beskriver som «way too cool to categorize». De hentre fra folkemusikk fra Punjab, hiphop, klassisk og flamenco; alt kan brukes.

– Jeg har like nært forhold til jazz og pop som til indisk musikk, sier Shankar, som kan bli Norges svar på multitalentet Talvin Singh.

18-åringen fra Solbergelva kom til Norge fra India da han var ni måneder, og begynte å spille tablas da han var fire. Der et tradisjonelt trommesett utgjør to trommestikker og rundt ti trommer, har tablasspilleren to små trommer og ti trommestikker (fingrene).

Jai Shankar har kommet langt siden han vant den norske finalen i Talentiaden i 1997. Han har spilt med felesvingerne Knut Buen og Hege Rimestad, med jazzartister som Element og Jon Balke og klubbmusikk med Phono.

– Mye kommer til å skje fremover. Flere lar seg inspirere av det som skjer i England, tror Darknorse.

Fakta Asian Underground
* Tidlig 90-tall regnes som gjennombruddet for krysningen mellom europeisk klubbmusikk og mer tradisjonell asiatisk musikk.
* De viktigste tidlige artistene var Transglobal Underground, Fun-Da-Mental, Apache Indian og Bally Sagoo. I dag er Talvin Singh, Nitin Sawhney, Cornershop, Asian Dub Foundation og Badmarsh & Shri de viktigste.
* Anbefalte samleplater:
Eastern Uprising – Dance Music From The Asian Underground(Sony)
Anokha – Soundz of the Asian Underground (Quango/Island/PolyGram)
Untouchable Outcaste Beats vol. 1 (Outcaste/Edelpitch)
Outcaste Too Untouchable (Outcaste/Edelpitch)

2: Dagsavisen-anmeldelse av Asian Dub Foundation.

Asian Dub Foundation
Enemy of the Enemy
Rinse It Out/Labels/EMI 2o03
3/6

Jeg vil, jeg vil like Asian Dub Foundation (ADF), men får det ikke til.

På papiret er bandet fantastisk: Unge briter med indiske røtter framfører sitt militante politiske budskap ved hjelp av hissige rockegitarer, energisk rapping, indiske klanger og rytmer rett fra klubbene. Et nytt The Clash, Public Enemy, Rage Against The Machine; men selv om ADF er et fantastisk band å skrive om holder ikke musikken mål denne gang.

For plukker du vekk de gode intensjonene står du igjen med et ganske traurig band som prøver å skjule sine begrensede musikalske talenter bak energisk tempo, høyt støynivå og lag på lag av musikalske effekter.

Kollektivets femte studioalbum har politisk glød så det holder, men det hjelper lite når de to rapperne som erstatter MC Deedar byr på høyst middelmådig ”britcore”, gitarist Steve ”Chandrasonic” Savales ikke er noen Tom Morello og innslagene av tablas, dub, samplinger og drum ’n’ bass sjelden blir mer enn forutsigbart krydder.

Jeg er en stor tilhenger av politisk engasjert musikk, men på tross av enkelte høydepunkter ender Enemy of the Enemy som et masete album der det er morsommere å lese tekstene enn å høre på musikken.

3: Faro Journalen-anmeldelse av tre Quango-samlere.

Diverse artister
Cosmic Funk
Quango/Palm Pictures 2001

Diverse artister
Mystic Groove
Quango/Palm Pictures 2001

Diverse artister
Brazilified
Quango/Palm Pictures 2001

Quango er et nytt plateselskap som har tatt på seg oppgaven med å formidle en ny global musikkultur – fusjonen mellom elektronisk klubbmusikk og verdensmusikk. Store ord, men med ringreven Chris Blackwell (mannen som startet Island Records og ga Vesten Bob Marley) og hans Palm Pictures med på laget, er i alle fall kunnskapen og viljen til stede.

Foruten plater tilbyr Quango seg også å skreddersy musikkmiljøer for restauranter, kafeer og butikker, og disse tre platene vil utvilsomt passe bra som lydspor for kafeer som ønsker å være frampå musikalsk. Dette er lun klubbmusikk i stil med Kruder & Dorfmeister og Café Del Mar– og Rebirth Of Cool-platene.

Tittelen Brazilified sier vel det meste; her benytter funky tyskere som Jazzanova og Trüby Trio seg av brasilianske musikkformer som samba, berimbau, bossanova og cuica. Houseartister som Basement Jaxx har banet veien for brasiliansk musikk på dansegulvet, og Brazilified samler snadder fra utgivelsene til plateselskap som Compost, Guidance, Z, Hollow og Dialog de siste fem årene.

Med Mystic Groove går ferden til Østen. Indiske toner i vestlig innpakning leder an gjennom indisk-engelske artister som Talvin Singh, Nitin Sawhney og Black Star Liner, men det er også plass til en Hefner-remiks av tyrkeren Omar Faruk Tekbilek og arabiskinspirert musikk av dZihan & Kamien og MC Sultan.

Cosmic Funk er litt vanskeligere å plassere der den hevder å fusjonere soul med klubbmusikk. I praksis vil det si en sedat miks av triphop, soul og jazzfunk mindre kjente artister som SK Radicals, New Sector Movements og Neon Phusion.

Quango byr på smakfull musikk, men jeg klarer ikke riste helt av meg følelsen at dette er verdensmusikk med alle skarpe kanter filt bort av velmenende europeiske studionisser. Resultatet blir koselig kafé- og dansemusikk, men noe særlig brodd har den ikke.

4: Ny Tid-notis om Fun-Da-Mental.

Muslimske rappere provoserer
Etter 11. september har alle fra Bruce Springsteen til Wu-Tang Clan sagt sitt om krigen mot terror, men nå sjokkerer den velansette engelske hiphopgruppa Fun-Da-Mental britene med albumet All is War (The Benefits of G-had). Utgivelsen er forsinket fordi enkeltlåter er utsatt for sterk kritikk i britisk presse, mens to ansatte i plateselskapet Beggars Banquet har truet med å si opp dersom albumet utgis.

I «Cookbook DIY» beskrives hvordan man lager og detonerer en bombe, «Che Bin» sammenligner Osama bin Laden med Che Guevara, mens «786 All Is War» ber om en moské på Ground Zero. «Vi appellerer faktisk mer til ikke-muslimer, folk på venstresiden, anarkister og skateboardere, enn vi gjør til muslimer. Albumet har sterke tekster, men vi lever i en ekstrem tid,» sier rapper Ali Nawaz til BBC.