Onsdag 1. juni kan Rolf-Erik Nystrøm vinne Nordisk råds musikkpris 2011. Her er mitt 2006-intervju i anledning soloplata Concepts of Sorrow & Dangers, og sjekk også ut mitt intervju med en av Nystrøms konkurrenter til prisen, den svenske saksofonisten Mats Gustafsson.
Rolf-Erik Nystrøm har spilt på over 40 plater, men når saksofonisten solodebuterer er det vanskelig å forklare musikken.
Vi må først til 1998. Til en tid da jazzklubben Blå ikke hadde åpnet dørene, da jazzmusikere, komponister og elektronikafolk bodde på forskjellige planeter og Rolf-Erik Nystrøm ble spurt om han drev med jazz eller klassisk da han trasket rundt på Norges musikkhøgskole. Nystrøm startet konsertserien Concepts of Sorrows & Dangers for å invitere folk han jobbet med i ulike leire, både innenfor og utenfor skolens vegger.
– Jeg hadde bakgrunn fra rock, pop, jazz, klassisk og samtidsmusikk, og ville se hva som skjedde. Det kunne ha gått til helvete, men gjorde det ikke.
Nå kulminerer konsertserien med soloplata Concepts of Sorrow & Dangers, der Nystrøm slipper løs egne improvisasjoner og spesialskrevne verk av unge norske komponister, og – som vanlig – sliter med å forklare musikken sin.
– Jeg vil at folk ikke skal vite hvilken hatt man har på seg, og «Concepts»-paraplyen er noe jeg synes det er moro å drive under, fordi den er problematiserende. Hva er det du mener, spør folk, og jeg kan aldri svare. Slik er det med musikk også, man kan aldri gi et fullverdig svar.
Albumet spriker fra Lars Petter Hagens melodiske tittelspor, som ender med at Nystrøm spiller duett med seg selv – saksofon versus et sangopptak fra han var fire år gammel – til Maja Ratkjes sonate for saksofon, tinnitus og modem (eller «ØX» som hun kaller stykket). Jazz, pop, samtidsmusikk, impro, folkemusikk og støy går hånd i hånd.
– Komponisten Rolf Wallin har vært kunstnerisk veileder, og jeg har bestilt stykker fra folk jeg følte hadde noe å bidra med til min soloplate. Lars Petter Hagen har i tittelsporet tatt tak i min musikalske biografi, noe som ender i min duett med min døde barndom.
I dag er Nystrøm best kjent innen improvisasjon og samtidsmusikk, men på 1990-tallet var han en enmannsutgave av Jaga Jazzist – med oppdrag for Kåre & The Cavemen, Folk & Røvere, Ulver, Backstreet Girls og Joachim «Jokke» Nielsen. Nå har han lite tid til rock.
– Det blir soloturné neste år, festivaler med Poing og Zanussi Five i sommer, og en høst fullstappet med samtidsgreier. Dessuten vil jeg fordype meg i japansk og kinesisk estetikk, som er politisk og musikalsk spennende. Landene har et problematisk forhold til hverandre, mens samtidsmusikken i begge land har et nært forhold til tradisjonsmusikken. Men jeg fikk nylig en telefon om en mulig Kåre & The Cavemen-gjenforening, og det frister også.
Opprinnelig publisert i Ny Tid.
Ett svar på “Rolf-Erik Nystrøm: Enmannsutgaven av Jaga Jazzist”
[…] og både Knut Schreiner og Dag Gravem bidrar på Inside Out. Det samme gjør også saksofonist Rolf-Erik Nystrøm, og Schreiner slenger til og med inn en gitarsolo – heller uhørt i de fleste […]