Paal Nilssen-Love: Hvert slag teller

Peter Brotzmann, Mats Gustafsson, Paal Nilssen-Love og Ken Vandermark har slått sine pjalter sammen på nettstedet Catalytic-Sound. I går la jeg ut mitt 2002-intervju med Vandermark, og her følger mitt 2001-intervju  med Nilssen-Love. Les intervju med Gustafsson her.

En kompis av undertegnede journalist reagerte med et spontant ”Hva er dette for noe da? En times lang trommesolo?” da han fikk nyss om Sticks & Stones – Paal Nilssen-Loves solo improvisasjonsverk for slagverk. En lettere jetlagged Nilssen-Love må også flire litt.

– Det kunne lett blitt det. Innspillingen gikk unna på to dager, men utvelgelsen og sammensetningen av materialet er noe av det verste jeg har vært med på. Plata består av 11 forskjellige stykker, men det tok meg to-tre måneder å velge materiale fra tre timers opptak, og sette sammen en plate med riktig progresjon og form.

Sticks & Stones er Norges første improvisasjonsproduksjon for solo slagverk, og Nilssen-Love nevner trommeslagere som Paul Lovens, Fritz Hauser, Sunny Murray og Andrew Cyrille som forbilder. Albumet ble spilt inn i Sofienberg kirke, noe som førte utgivelsen inn i en annen gate enn Nilssen-Love hadde planlagt.

– Opprinnelig var jeg bare på jakt etter et rom med god akustikk, og tenkte på Blå. Men når jeg fikk spille i kirken, snudde det rundt på mye av det jeg hadde planlagt. En utfordring var å takle den gode klangen i kirken, og jeg fant ut at spillet bare fungerte når jeg spilte på mitt mest minimalistiske eller maksimalistiske. Det ble med andre ord mer ekstremt enn jeg hadde planlagt. Hele situasjonen var ganske ekstrem; her satt man alene i en kirke med Jesus på korset hengende over skulderen på deg. Men situasjonen ga meg et jævla kick!

Den hyperaktive trommeslageren har tidligere deltatt på i underkant av 30 plateutgivelser og listen over kommende plater er nesten like lang og imponerende: No Spaghetti Edition, Håkon Kornstad Trio, Kornstad/Nilssen-Love Duo, The Thing/Joe McPhee, Atomic, Circulasione Totale Orchestra, Frode Gjerstad Trio, Scorch Trio, Funk46, School Days, Christer Bothen Acoustic Ensemble og Eberson/Andresen/Nilssen-Love har alle Paal Nilssen-Loves ferdigheter med stikkene i bånn.

Alle er tenkt utgitt i løpet av 2001 eller 2002, men dette er første gang han står alene som soloartist.

– Jeg skrev et stykke for slagverk på Steinerskolen i Stavanger for åtte år siden, så allerede da var interessen for ren slagverkmusikk til stede. Men soloarbeidet innen improvisasjon begynte jeg først med i 1999, da jeg gjorde en solokonsert på en utstillingsåpning for kunstneren Craig Flannagan under jazzfestivalen i Molde. Senere har jeg gjort flere solokonserter, spesielt på Blå.

Nilssen-Love vokste nærmest opp på Stavanger Jazzklubb som ble drevet av foreldrene hans, og med en trommende far var skjebnen nesten beseglet fra fødselen.

– Først ville jeg faktisk spille trompet, men meldte snart overgang til trommer – vi hadde tre trommesett hjemme. Samtidig som jeg spilte trommer i korps og rockeband, var jeg med på jamming på jazzklubben, men jeg er glad for rockebakgrunnen – det er bra å ha med seg energien og en holdningen fra rock.

Etter lang fartstid i moderne jazz, bruker Nilssen-Love nå mer og mer av sin tid på ren improvisasjon.

– I dag er det jævla mange som holder på med impro, mens det bare for få år siden egentlig bare var Frode Gjerstad som drev med dette i Norge. Jeg tror den økende interessen har flere forklaringer. For det første har jazzmiljøet i både Norge og Sverige vært gjennom et generasjonsskifte, men det er også kommet til et publikum som er interessert i å høre noe nytt. Samtidig dannes det flere små plateselskap, mens internett gjør det enklere å spre og finne informasjon om smale musikkformer.

Nilssen-Love har akkurat kommet tilbake fra USA-turné med School Days, bestående av Ken Vandermark (saksofon), Ingebrigt Flaten (bass) og Jeb Bishop (trombone) – en turné han er strålende fornøyd med:

– Det var helt utrolig, den beste turneen jeg har vært på noensinne. Med unntak av 16 besøkende på Knitting Factory i Hollywood, var det godt besøk overalt, musikalsk bra og utviklende med god respons, interesse og respekt fra publikum.

Om kort tid reiser Nilssen-Love tilbake til USA for en turné med Frode Gjerstad Trio og Sten Sandell Trio, i tillegg venter en Boston-jobb med Ken Vandermark og Nate McBride i Boston, og med samarbeid med svensker som Sten Sandell, Per ”Texas” Johansson og Mats Gustafsson, samt finske Raoul Björkenheim er det liten tvil om at utlandet stadig blir viktigere for trommeslageren.

– Spiller du moderne jazz, kan du ikke basere deg på å jobbe i Norge. Satt på spissen er det bare mulig å få spillejobber i Trondheim, Bergen og Oslo, for ellers er ikke interessen hos publikum stor nok eller så har ikke de som leder jazzklubbene fulgt med de siste 15-20 årene. Det var vanskelig å få solgt inn en turné med Ken Vandermark, fordi mange jazzklubber aldri hadde hørt om ham.

Til sist kan ikke journalisten dy seg, men må ta opp en personlig kjepphest. For hvor er det blitt av trommesoloene i rocken? Mens jazztrommeslagere får boltre seg med ti minutter lange trommesoloer, nøyer rockens stikkesvenner seg med å holde takten.

– I jazz er det langt større rom for improvisasjon, mens i rock og fusion har trommesoloer stort sett vært halvtimes lange affærer mens resten av musikerne har gått av scenen. John Bonham-greiene har nok forsvunnet, men det er stadig flere rockemusikere som digger impro, så jeg tror trommesoloene vil vende tilbake i rocken – jeg bare håper det blir bra denne gangen, ler Nilssen-Love.

Opprinnelig publisert på Ballade.no.

Paal Nilssen-Love diskografi (anno 2001).

• «Enten Eller», Circulasione Totale Orchestra (CT 1992)

• «Slutt», Pocket Corner (Da-Da 1995)

• «Jazz I Timeglass», (Samle-CD fra konsert 1995)

• «Rede for Hugg», Pocket Corner, (Da-Da 1996)

• «Element», Element, (Turn Left Prod 1996)

• «San Song», San Int. Ensemble (NOR-CD 1997)

• «By-Music», Pocket Corner (Da-Da 1997)

• «Zimology», Zim Ngqawana (SSCD 1998)

• «Sharing», Bugge Wesseltoft (Jazzland 1998)

• «Borealis», Circulasione Totale Orch. (CRCD 1998)

• «Cosmic Ballet», Pocket Corner (bp 1999)

• «Shaman», Element (bp 1999)

• «March 28th 1999», Quintet (bp 1999)

• «History & Movement», Didrik Ingvaldsen (Da-Da 2000)

• «Ingoma» Ingoma (SSCD 2000)

• «The Thing», Gustafsson/Flaten/Nilssen-Love (Crazy Wisdom 2000)

• «Different Rivers», Trygve Seim (ECM 2000)

• «Egne Hoder», Andresen/Finnerud/Nilssen-Love (bp 2000)

• «Crossing Division», School Days (OD 2000)

• «Standing Wave», Sten Sandell trio (SOFA 2001)

• «Sticks & Stones», Paal Nilssen-Love (SOFA 2001)

2 kommentar

  1. […] si om Neneh og MTV-popen som formet henne. Du kan også lese mine intervjuer med Mats Gustafsson og Paal Nilssen-Love i The […]

  2. […] i studio. Den svenske saksofonisten Mats Gustafsson og Norges kanskje aller beste rytmeseksjon, Paal Nilssen-Love på trommer og bassisten Ingebrigt Håker Flaten, startet gruppen som en hyllest til nettopp Don […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggere like this: