Cave In: Led Zeppelins barnebarn

Amerikanske Cave In er tilbake med White Silence, deres første album siden 2005. De spilte opprinnelig streit hardcore, men da jeg intervjuet bandet i 2002 hørtes de ut som de progpsykedeliske barnebarna til Led Zeppelin. Dave Grohl er fan, og du bør også sjekke dem ut.

Cave In varmet opp for Foo Fighters under store deler av bandets europaturné i høst, og Dave Grohl har skrytt av Boston-bandet ved gjentatte anledninger. Men da Dagsavisen møtte Cave In på festen etter Foo-konserten på Wembley Stadium i høst var gruppa mest interessert i å snakke om Motorpsycho.

– Jeg har mange Motorpsycho-plater, men vil gjerne ha flere. Det er et band som forandrer seg voldsomt fra album til album, men som allikevel alltid er interessant fordi medlemmene er så ekstremt talentfulle musikere og låtskrivere, skryter gitarist Adam McGrath og følges opp av bassist Caleb Scofield.

– Det er veldig spennende band for oss å oppdage akkurat nå, fordi vi er selv midt i en prosess hvor vi endrer oss og utforsker nye områder i rocken.

Harde røtter
Og dersom du har hørt albumet Jupiter eller ep-en Tides of Tomorrow EP forstår du hvorfor Motorpsycho er et passende forbilde. For Cave In har brutt med sine hardcorerøtter, og spiller i dag en musikk som også smaker av Radiohead, progrock og Led Zeppelin – eller som formelen metalbibelen Kerrang! brukte for å beskrive musikken: Snapcase – aggro + astronomifiksering + Rush = Cave In.

– Det skjer mye med deg mellom 15 og 23 år. Før likte vi nesten utelukkende hard og aggressiv musikk, men nå er vi mer komfortable med å spille langt mer variert musikk, forklarer McGrath.

Historien om Cave In begynte i den vesle byen Methuen, like ved Boston, i 1995. Etter noen ep-er med brutal metalcore og utskiftinger av vokalister, fant bandet formen akkurat i tide til debutalbumet Untill Your Heart Stops i 1999.

– Vi har kjent hverandre siden barndommen og vokste opp med Metallica, Soundgarden, Nirvana og hardcore. I starten var målet bare å være et hardcoreband og få en mulighet til å spille med lokale helter, band som Converge og Piebald. Og nå har vi plutselig vært på europaturné med Foo Fighters, det er helt surrealistisk, synes McGrath.

Det var bruddet med metalcorescenen på det ambisiøse Jupiter-albumet fra 2000 som førte Cave In ut til et større publikum, så stort at plategiganten BMG nå har skrevet kontrakt med bandet. Og i midten av mars kommer tredjealbumet Antenna, men allerede torsdag kan du sniklytte på de nye låtene når gutta inntar So Whats vesle scene.

Sjenerte rockere
– Vi har vært vant til å spille inn album i løpet av to-tre uker, men nå har vi hatt mulighet til å arbeide med plata i to og en halv måned, fem-seks dager i uka. Det har gjort oss mer avslappet og gitt oss tid til å gjøre ting vi aldri har gjort før. Jeg mener musikken er blitt mer raffinert, sier Scofield.

Boston-bandet har et viktig mål med musikken sin: Å sende numetal til det samme stedet der grunge i sin tid sendte 80-tallsheavy. Det klarer de kanskje ikke, men med sine mektige og seige rockelåter og en laang og deilig versjon av Led Zeppelins ”Dazed and Confused” på spillelista tar de i alle fall lytterne med ned i grotter der ikke så mange andre rockere våger seg i dag.

Queens of the Stone Age er det klart beste rockebandet i dag, og vi liker også The Cardigans, Tool, Isis og så klart Foo Fighters. Det var i begynnelsen ganske skremmende å varme opp for Foo, med medlemmer som spilte i band som var utrolig viktige for oss da vi var små: Nirvana og Sunny Day Real Estate. Vi traff Dave Grohl for første gang i Los Angeles for over et år siden, men da var jeg så nervøs at jeg ikke turte å si noe, ler McGrath.

– Jeg snakket med ham, og klarte å si at jeg likte trommingen hans, kniser Scofield.

Bonus: Ny Tid-anmeldelse av Stephen Brodskys soloprosjekt.


Stephen Brodsky

Stephen Brodsky’s Octave Museum
Hydrahead Records/Tuba 2006

Det ble aldri noe gjennombrudd for progmetalbandet Cave In, på tross av god hype rundt 2003s Antenna. Boston-bandet trakk seg ned i undergrunnen igjen, og gir frontmann Stephen Brodsky tid til å gi ut sitt tredje soloalbum. Hardrocken ligger igjen i veikanten, for dette er trivelig, psykedelisk pop med smak av ikoner som The Beatles og Elvis Costello og samtidige som Elephant 6-kollektivet. Hvem savner Cave In nå?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: