Bon Jovi: Bruce Springsteens tomsete nevøer

Onsdag 15. juni spiller Bon Jovi på Ullevål stadion. Jeg har bare skrevet om New Jersey-bandet én gang, en anmeldelse av 2002s Bounce, der jeg i tittelen konkluderte med «kommer til en stadion nær deg».

Bon Jovi
Bounce
Island/Def Jam 2002
4/6

Oj, så fristende det er å finne fram slakterkniven når Bon Jovi gir ut et album som skal få USA emosjonelt på føttene igjen etter 11. september-traumene. «I found courage in the smoke and dust», vræler Jon Bon Jovi i åpningssporet «Undivided» – som mer eller mindre høres ut som en oppdatering av «You Give Love A Bad Name».

Men Bounce er på ingen måte noe dårlig album, og hvem er det som kjøper Bon Jovi-plater på grunn av tekstene? Det ble kanskje ansett som heavyband på 80-tallet, eller «happy metal» som Dee Snider fnysende kalte det. Men Bon Jovi er først og fremst et idiotisk optimistisk popband av stadionformat, og det er det alltid bruk for.

Bon Jovi framstår på mange måter som Bruce Springsteens lettere tomsete nevøer: Der Bruce synger om sliterne, tar Bon Jovi for seg ungdomstida til de samme sliterne, fylt av raske biler, villige damer og ukuelig håp for framtida. «Gonna live my life everyday», som de synger.

Musikalsk er det som det alltid har vært i Bon Jovi-land, hårete og lett oppdaterte rockere arm i arm med stadig mer svulstige ballader. Balladefaktoren blir vel påtrengende mot slutten, og bandet har ikke funnet på noe for å unngå at de fortsatt foraktes av musikkjournalister og platesamlere. Men det kommer til å erobre tv, radioer og fotballstadioner verden over – nok en gang. Du er herved advart!

Opprinnelig publisert i Dagsavisen.


3 kommentar

  1. […] gruelig mange album med tankespinn rundt 11. september utover høsten (er det noen som ser fram til Bon Jovis kommende 11. september-album med noe annet enn […]

  2. […] Da jeg var i tenårene likte jeg best heavy metal som Iron Maiden, Bon Jovi, Metallica og Slayer, men når du spiller piano blir det etter hvert naturlig å spille jazz […]

  3. […] som Emergency Rations. Men sammenlignet med blek 11. september-musikk fra Bruce Springsteen, Bon Jovi og Neil Young, er det liten tvil om hvilken musikkform som er mest politisk relevant i dagens […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: