Tirsdag 28. juni debuterer Linkin Park omsider på norsk jord, nærmere bestemt på Hovefestivalen. Da jeg så dem på Reading-festivalen sommeren 2003 leverte de stor underholdning, men anmeldelsen av remiksplata Reanimation er det eneste jeg har skrevet om amerikanerne. Men sjekk ut denne saken om numetal for mer.
Linkin Park
Reanimation
Warner
4/6
Linkin Park er for mange verre enn Antikrist med sin sammenblanding av angstfylt grunge, melodiøs metal, rapping og scratching. Men samtidig er det ganske historieløst å avfeie numetal som sjanger, for røttene går tilbake til tidlige Def Jam-utgivelser fra LL Cool J, Public Enemy og Beastie Boys, samt rockere som Suicidal Tendencies, Faith No More, Red Hot Chili Peppers og Rage Against The Machine.
Uansett, med Hybrid Theory ble Linkin Park det største bandet i USA i fjor, og her hjemme har bandet bare 2000 eksemplarer igjen før de når platinakravet på 50.000 solgte. Da er det på tide med et remiksalbum, og Reanimation tar lapskaustanken helt ut ved å slippe et fotballag av a-rockere (Korn, Deftones, Staind) og b-rappere (Motion Man, Aceyalone, Chali 2na) løs på Linkin Parks råvarer.
Og her er det nok å ergre seg over; alle remiksene er tydeligvis blitt døpt av Aphex Twin, med titler som «Plc.3 Mie Hæd» og «P5hng Me A*wy» og det er nok av simple løsninger med gitarer, beats og scratching som ingredienser.
Men samtidig er flere spor virkelig tøffe. X-Ecutioners kutter opp Linkin-riff med god hjelp av Black Thought fra The Roots, mens Dilated Peoples, Pharoahe Monch, Jay Gordon, Rasco og Planet Asia også gjør sine saker bra. For å nevne noen.
Reanimation er blitt langt bedre enn remiksalbumene fra Destiny’s Child og Jennifer Lopez, samt de obligatoriske metalmiksene hiphopartistene strør om seg med. Sammen med N*E*R*D viser Linkin Park hvordan ekteskapet mellom hip hop og rock bare blir stadig hetere – enten du liker det eller ei. [2011-kommentar: Linkin Park skulle perfeksjonere denne kommersielle fusjonen av rap og metal med Collision Course-samarbeidet med Jay-Z, som førte dem helt til topps på VG-lista i 2004.]
Opprinnelig publisert i Dagsavisen.
8 svar på “Linkin Park: Antikrist eller giganter?”
[…] mens engelske band knapt var å se. På Reading i år var situasjonen den samme: Metallica, Linkin Park, System Of A Down, Blink-182, Sum 41 (igjen!) og Beck var hovednavn, mens Blur og Primal Scream […]
[…] og dramatisk. En jente i front er sjelden kost i nu-meta, og når musikken i tillegg høres ut som Linkin Park krysset med en lettere form for gothmetal og krydret med voldsomt pompøse ballader er det ikke rart […]
[…] viser det hvordan nok en generasjon fanges av tungrocken, for band som Evanescence, Linkin Park og P.O.D. selger mye til ungdom samtidig som de mislikes av eldre forståsegpåere og kritikere. […]
[…] får støtte av Mike Shinoda i Linkin Park og DJ Kilmore i Incubus, to av USAs ferskeste og viktigste […]
[…] er det på høy tid å puste nytt liv i den ti år gamle kredrock vs numetal-debatten. Både Linkin Park og Limp Bizkit kommer jo med plate til […]
[…] P.O.D. fikk følge av en banddokumentar og et PlayStation 2-spill, mens Coldplays Live 2003 og Linkin Parks Live In Texas kom ut som dobbelpakke: Vanlig lyd-cd og konsertfilm i […]
[…] tross av manglende drahjelp fra media og radio slo både Linkin Park og P.O.D. gjennom med stor kraft i Norge i fjor. Nå håper Warner å gjenta suksessen med […]
[…] stor for at Norge ikke helt er klar for Lowdowns intense, moderne og følelsesladede metal, selv om Linkin Park topper salgslistene og Turboneger skal spille i Oslo […]