The Mars Volta: Symfonisk progpunkmetal

Fredag 1. juli spiller The Mars Volta spiller på Hovefestivalen. Jeg har sett dem live tre-fire ganger, og det bør også du gjøre. Denne teksten er sydd sammen av to lengre Ny Tid-artikler om moderne metal.

1. Om The Mars Volta-forgjengeren At The Drive-In, hentet fra 2001-tekst om System Of A Down.
Rocker hardt gjør også At The Drive-In fra Texas, som med sitt tredje album, Relationship Of Command (2000), gjorde for punkrock det System Of A Down gjorde for metal. Men det gjorde det ikke lett for seg, for bandets musikk er langt mer kaotisk og vanskelig tilgjengelig enn hordene med numetal- og punkpopband som herjer i USA.

Det forhindret ikke det voldsomt ambisiøse og energirike albumet fra å finne et publikum, og da At The Drive-In ble oppløst kort etter var legendestatusen allerede et faktum. Gruppa ble splittet i to nye band, The Mars Volta og Sparta, men ingen av disse har foreløpig vært i nærheten av å tangere de sterke følelsene, den dødsforaktende spillegleden og den intense evnen til å lage herlig støyende punkrock At The Drive-In hadde.

2. The Mars Volta-tekst fra 2003, hentet fra sak om TMV og OutKast (!). Les hele saken her.
En hiphoper som har oppdaget den musikalske maksimalismen til Prince er ikke så overraskende (Andre 3000), men jeg hadde ikke ventet at årets beste plate skulle bli et symfonisk konseptalbum der to latinoer fra Texas mikser prog og punk. Men slik er det altså blitt, De-Loused in the Comatorium av The Mars Volta er årets beste og mest utfordrende plate.

Kjernen i The Mars Volta er Omar A. Rodriguez-Lopez og Cedric Bixler Zavala, som tidligere spilte i det innflytelsesrike punkbandet At The Drive-In fra El Paso, Texas. Gruppa brast i to da det sto på terskelen til internasjonal suksess med det briljante albumet Relationship of Command, og sett i ettertid er det ikke det minste rart å forstå at det skar seg.

For der to tredeler av bandet var fornøyd med å fortsette med grå emorock i Sparta, har The Mars Volta altså laget en progpunksymfoni inspirert av livet til den avdøde kunstneren Julio Venegas. Konseptet er noe vanskelig å få tak på, men musikken, innlevelsen og intensiteten er det umulig å komme utenom. The Mars Volta har tatt med seg intensiteten fra sine punkrøtter og parret det med kompleksiteten fra 70-tallets gigantomane progrock.

”Kall oss progressive, kall oss Punk Floyd, bare ikke si at vi stagnerer”, som bandet selv sier i en pressemelding.

De har satt ut på en vanskelig balansekunst, der faren er stor for å tippe over og skremme vekk gamle tilhengere. Noe som var svært tydelig under høstens konsert på Betong i Oslo, der publikum ble delt i to i sitt inntrykk av en konsert preget av 15-20 minutter lange låter, bass- og trommesoloer og sterke innslag av rockeelitisme. The Mars Volta vil ikke høre gitarmusikk i lokalet før de går på scenen, og misliker sterkt røyking, stagediving og bodysurfing under konserten.

Progpunk blir neppe noen voldsomt omfattende bevegelse, men så lenge vi i det minste har et fullendt mesterstykke som De-Loused in the Comatorium er det ingen grunn til å klage ennå.

3. Dagsavisen-anmeldelse av den ikke fullt så suksessfulle At The Drive-In-utbryteren Sparta.


Sparta

Wiretap Scars
Dreamworks/Universal 2002
3/6

I 2000 slo to rockealbum ned som en bombe: R av Queens Of The Stone Age og At The Drive-Ins Relationship Of Command. Men der QOTSA nå viderefører suksessen ble ATDI revet i to akkurat idet gjennombruddet sto for døra.

To femdeler av ATDI spiller nå i The Mars Volta, mens de resterende har samlet seg i langt mer tradisjonelle Sparta.

Deres debut, Wiretap Scars, er på ingen måte noe svakt album, der den med sin melodiske emofargede punkrock står fram som en dystrere lillebror til Rival SchoolsUnited By Fate. Men det går heller ikke an å skjule at Sparta er langt gråere og anonym enn både Rival Schools og ATDI. Produksjonen er også hakket for glatt, men slik må det vel gå når bandet velger å samarbeide med en så trygg produsent som Jerry Finn (Green Day, Sum 41 og Blink-182).

Sparta må nok finne seg å leve i den lange skyggen etter ATDI ennå en stund, og nå venter vi i spenning på hva Mars Volta klarer å finne på med sitt kommende debutalbum.

10 kommentar

  1. […] sjokkert av Slipknot eller mistet munn og mæle i møte med den kompromissløse punkrocken til At The Drive-In og The Blood Brothers? Produsent Ross Robinson har mye av […]

  2. […] til Glassjaw rocker så hardt og intenst at jeg nærmest lukter en rockeklassiker på linje med At The Drive-In og System Of A Down. Nå holder dessverre ikke Long Island-gruppa samme kvalitet helt til mål, men […]

  3. […] og nevner Nick Caves The Boatman’s Call, Tom Waits’ Small Change, Neil Youngs Harvest og At The Drive-Ins Relationship of Command som plater som virkelig har gjort noe med ham som lytter. Og det er ikke […]

  4. […] ikke minst fra produsenter som J Dilla og Madlib, men også navn som Omar Rodriguez-López fra The Mars Volta, r&b fra Mayer Hawthorne og Aloe Blacc og kulthelten Gary Wilson. Dokumentaren har gått sin […]

  5. […] ble oppløst kort etter var legendestatusen allerede et faktum. Gruppa ble splittet i to nye band, The Mars Volta og Sparta, men ingen av disse har foreløpig vært i nærheten av å tangere de sterke følelsene, den […]

  6. […] til Glassjaw rocker så hardt og intenst at jeg nærmest lukter en rockeklassiker på linje med At The Drive-In og System Of A Down. Nå holder dessverre ikke Long Island-gruppa samme kvalitet helt til mål, men […]

  7. […] Transmission, mangler det lille ekstra som gjør at Snapcase kan ta steget vekk fra kultstatus slik At The Drive-In, Jimmy Eat World, Rival Schools og Glassjaw har gjort de siste […]

  8. […] er produsert av Ross Robinson, som tar opp tråden fra At The Drive-Ins Relationship of Command med et lydbilde som høres ut som en blanding av hissig tornado og rasende […]

  9. […] potent, melodiøs og lettere kaotisk form for moderne punkrock: Litt X-Ray Spex, litt Fugazi, litt At The Drive-In, men mest av alt seg selv. […]

  10. […] Substance, og oppfølgeren byr på polert emo/post-hardcore uten at det blir for glatt. Nirvana, At The Drive-In og Fugazi lurer i kulissene, vokalist Zach Davidson kan bli hakket for Roger Daltrey-affektert og […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: