Christian Hansen Ernsts triumf

Hva skjedde med Christian Hansen Ernst, Norges første svarte embetsmann?

[2011-kommentar: Denne saken skrev jeg for VG sommeren 1996, og jeg klargjorde dette blogginnlegget for over en måned siden. Men jeg synes den passer bra på akkurat denne dagen, etter helgas ufattelige tragedie. Ingen vet hvem som drepte Christian Hansen Ernst, eller hvorfor. Det kan ha vært sjalusi, det kan ha vært ran, det kan ha vært hva som helst.

Den viktigste lærdommen av historien er uansett at en ung afrikaner, en mann som kom til Norge som slave, klarte å bli postmester i 1681. Det multikulturelle Norge er ingen ny oppfinnelse.

Når listene over de omkomne på Utøya blir offentliggjort vil vi se at AUF-medlemmene hadde sine røtter over hele verden. Men de snakket norsk, hadde norsk pass og anså ganske sikkert Norge som sitt hjem. Anders Behring Breivik gikk til angrep på dette Norge, men jeg tror og håper at han bare bidro til å styrke samholdet i det flerkulturelle Norge. Det finnes trolig flere framtidige statsråder blant de overlevende fra Utøya. Flere av disse er mørke i huden. Som Christian Hansen Ernst.]

Blodet rant stritt fra såret etter kniven. Skulle han altså ende sitt liv her oppe i det høye nord?

Scenen er hentet fra en kald høstnatt i Kragerø 1694. En høy mann haster rundt alene i gatene. Personen er staselig kledd; han bærer en uniform som gjør det tydelig at han er embetsmann. Mannen, som er postmester i Kragerø, kommer ut for en tragisk hendelse denne kvelden. Lite er kjent om denne embetsmannen, som holdt til i Kragerø på slutten av 1600-tallet. Han var en av Norges første svarte statsborgere, og helt sikkert Norges første svarte embetsmann. Hans navn var Christian Hansen Ernst.

Denne Christian vakte nok oppsikt overalt hvor han viste seg. På denne tida var riktignok mange av Kragerøs innbyggere sjøfolk, som var vant til å se svarte mennesker i fremmede havner. Men hvordan de reagerte på å få en «morian», som Ernst ble kalt, som postmester, var nok en annen sak. Denne Christian Hansen Ernst var nemlig ingen slave. Han snakket perfekt dansk, og skal ha blitt utnevnt til postmester, måler, veier og vraker i Kragerø i 1681.

Han hadde ansvaret for postgangen mellom Kragerø og Skien

Tvunget
Hundretusener av afrikanere ble på 1600-tallet tvunget til nye verdener som en følge av de europeiske stormaktenes kolonisering og slavehandel. I Europa ble det et statussymbol å ha svarte husslaver for velstående og for adelen.

Husslavene ble nærmest brukt som pyntegjenstander, og utførte i hovedsak lett arbeid som servering og pipetenning.

Christian startet trolig sin karriere som en slik husslave. På Eidsvoll henger et portrettmaleri av grev Ulrik Frederik Gyldenløve. Bak Gyldenløve står en ung, kullsvart afrikaner. Dette er trolig Christian. Det fortelles at Gyldenløve ble svært god venn med sin afrikanske husslave, og at de hadde mye moro sammen. Denne Gyldenløve var eldste sønn av den danske kong Frederik III, og var et produkt av kongens sidesprang med en tysk dame, Margretha av Papen.

Kongen hadde allikevel et godt øye til sin «uekte» sønn, som viste seg å bli en smart og humørfylt kar. Unge Ulrik fikk snart viktige stillinger; i 1663 ble han stattholder i Norge og greve av Laurvigen (Larvik).

Postmester
Ernst var tjener hos Gyldenløve i flere år. Greven hadde som vane at han ga sine tidligere medarbeidere og tjenere offentlige stillinger hvis de hadde tjent ham vel. Det var bakgrunnen for at Christian Hansen Ernst ble oppnevnt til postmester i Kragerø. Men nå begynner historien å bre et slør over livet til Ernst. Det som skjedde i Kragerø, er lite kjent, men Christian endte sitt liv i Vennskapssmauet natt til 17. august. På folkemunne ble det hetende «Knivstikkersmauet».

Det verserer forskjellige teorier om hvorfor postmesteren ble tatt av dage den mørke høstnatten. Det store spørsmålet er tidspunktet da Ernst tok over jobben som postmester. Noen kilder hevder det var i 1681, mens andre mener det var i 1694.

Papirene fra den påfølgende rettssaken forsvant, men det finnes to hovedteorier om drapsgåten. Den første teorien går ut på at Kragerø-borgerne ble så rasende over at Gyldenløve utnevnte en afrikaner til postmester i byen at de tok livet av ham.

Utnevnelsen var nok ment alvorlig fra Gyldenløves side, men for mange av Kragerøs innbyggere ble utnevnelsen oppfattet som en fornærmelse. Borgerne i byen skal ha blitt fra seg av raseri, stukket ned Ernst og kastet ham på sjøen.

Men hvis Ernst virkelig ble utnevnt i 1681, så skurrer denne teorien fælt.

Hvis Kragerø-borgerne ble så forarget over denne utnevnelsen, hvordan klarte de da å holde ut den svarte postmesteren i 13 år før de kvittet seg med ham? Den andre teorien er mer mystisk og romantisk.

Skrev om saken
Konservator Ulf Hamran ved Aust-Agder-museet skrev om saken i 1988. I ettertid ble han kontaktet av en eldre dame, som opplyste at en av hennes forfedre skulle ha drept Ernst. Denne mannen var adelsmann, og han og Ernst hadde prøvd å sjarmere den samme kvinnen. Adelsmannen trodde Ernst var i ferd med å vinne, og tok derfor livet av postmesteren. Morderen var sønn av en greve, og hadde tjenestegjort som soldat under syvårskrigen, og slapp derfor straff.

Men hvordan hadde Ernst det i Norge? Ble han mislikt og uglesett, eller ble han godtatt som embetsmann og postmester? Det eneste vi vet, er at han ble brutalt knivdrept en høstkveld i 1694. Norges første neger ble ikke likt av alle

Kilder: Olav Christensen og Anne Eriksen: Hvite løgner. Stereotype forestillinger om svarte, Morten Drivdal: «Norges eneste neger-embetsmann», Dag Yngland: «Postmesterneger knivdrept», Siri Dokken og Baard Enoksen: Kongens mann.


Lang tids kamp for aksept

Det har tatt lang tid for svarte å bli akseptert her oppe i det høye nord. Mange vil vel hevde at de fortsatt ikke er det.

Da jazzmusikken kom til Norge, kunne man lese følgende i Dagbladet 29. januar 1921: «Det er trist, men sant, en jazzbande bestående av fire negere og et menneske måtte det altså til for å skape den intense kafestemning, som vi liker å kalle europeisk. »

Kristelig navn
Svarte hustjenere i Norge ble kristnet gjennom dåpen. Å være kristen ville si det samme som å være menneske, så dåpen og navnet ble en betingelse for «menneskelighet». De fleste svarte i Norge vi kjenner til, bar navnet Christian. Dette trolig for å forsikre at personen var en kristen og et menneske på tross av sitt eksotiske utseende

Sjøhelt
I Halden står det en skulptur av en annen svart mann. Han skal ha vært tjener for Cort Adeler, den norske sjøhelten som var admiral i Venezia. Den svarte tjeneren reddet Adelers liv ved å kaste seg foran sin herre. Tjeneren ble drept av kulen som var tiltenkt Adeler, og den takknemlig sjøhelten fikk laget en skulptur av sin trofaste tjener

Pipestapper
Det fortelles om flere unge afrikanere som ble holdt som tjenere i rike norske familier. Carsten Anker, som holdt hus for Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, skal ha hatt en svart tjener ved navn Sambo.

Sambo satt i kottet inntil røykeværelset lastet opp med de beste merker tobakk. Når noen av eidsvollsmennene klappet i hendene, løp han ut og stappet pipene deres.

Sambo endte sine dager tragisk. Han påsto at arbeiderne ved Ankers jernverk var late og sluntret unna. For å bevise dette spionerte han på dem. Da dette ble oppdaget, ble de så rasende at de kjørte ham, med hodet først, ned i en av jernverkets smelteovner.

Opprinnelig publisert i VG sommeren 1996 under tittelen «Norges første neger». Gudene vet om det var min eller deskens tittel, men heldigvis ville jeg ikke ha skrevet dette i dag.

Reklamer

5 kommentar

  1. […] innlegg Christian Hansen Ernsts triumfMy interview with Ezra Koenig of Vampire WeekendFra det mørkeste mørke Da Prince spilte i Oslo […]

  2. […] innlegg Christian Hansen Ernsts triumfAmy Winehouse RIPDon Rosas samlede verkBøddelens siste halshoggingFra det mørkeste mørke Bøkene […]

  3. […] Bonus: Anmeldelse av ikke fullt så fine Over streken: Avistegninger i grenseland. Glem heller ikke Siri Dokkens eneste tegneseriealbum Kongens mann, om denne karen. […]

  4. Det var helt nytt for meg. Jeg ante ikke at mørkhudede mennesker hadde vært så lenge i Norge. Nå skjønner jeg jo at på slutten av 1600-tallet, var mørkhudede som han Ernst, meget uvanlig. Det overrasker meg ikke om det ble en stor reaksjon da han ble postmester. Ikke det at diskriminering mot svarte er greit, men på den tiden tenkte de ikke slik. Og jeg husker min bestefar, når jeg var yngre: «Du må ikke vera med dei dar svartingane», så jeg kan jo bare tenke meg hvordan det var på den tiden.

    • Hyggelig å høre at du likte bloggposten. Sjekk også ut Odd Børretzen-sangen «Mormor» for mer om besteforeldre og «negre»:

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: