Kategorier
Musikk R&B

Amy Winehouse RIP

Lørdag 23. juli ble Amy Winehouse (27) medlem i «that stupid club». Hun etterlot seg bare to studioalbum, men de er flotte. Her er mine anmeldelser.

Amy Winehouse
Frank
Universal Island Records 2003
5/6

Frekk, røff og hvit soulstjerne fra London.

Glem Joss Stone! 16-åringen har en fin stemme, men for å være ærlig: 16-åringens The Soul Sessions var en noe upersonlig samling coverlåter, og mest som et visittkort å regne. 20 år gamle Amy Winehouse fra London derimot: Hun springer ut i full blomst på sitt debutalbum, med en sterk stemme, flotte låter og mye på hjertet.

I omslaget ligger lett gjenkjennelige cd-plater i stabler, og Winehouse er ikke redd for å vise frem sine forbilder: Ms. Dynamite, Dinah Washington, Erykah Badu, Beck og Sarah Vaughan for å nevne noen. Men hun har denne særegne genreforakten som preger de beste engelske artistene, og gjennomfører jazzsvisker, urban soul og Nas-samplinger med like stor selvsikkerhet.

For ikke å glemme de frekke tekstene, der hun uten å rødme skjeller ut veike kjærester, egne lyster og teite medsøstre etter tur. Det er ikke tilfeldig at albumet er blitt døpt Frank, som i engelsk for ærlig og oppriktig.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.


Amy Winehouse

Back to Black
Island/Universal

«I told you I was trouble,» synger Amy Winehouse i «You Know I’m No Good». Og de som syntes den engelske 23-åringen var oppriktig på 2003-debuten Frank vil få bakoversveis av denne fabelaktige oppfølgeren.

Her går det i fyll, hor, bannskap, sjalusi og trøbbel på et slikt nivå at deltagerne i Rorbua vil rødme i skam, og damas «dark soul» preget av et lydbilde og en stemme som minner om gigantene: Etta James, Aretha Franklin, Phil Spector, Stax og Motown.

Opprinnelig publisert i Ny Tid.

Bonus: Musikkjournalist Lucy O’Brien svarte følgende da jeg spurte henne om de viktigste kvinnelige banebryterne i musikkbransjen som hadde dukket opp etter at hun ga ut boka She Bop: The Definitive History of Women in Rock, Pop, and Soul (1995).

– Lady Gaga, obviously. And Karen O from the Yeah Yeah Yeahs is a beautiful, dynamic, strong frontwoman. Also Amy Winehouse, for sheer talent. Very sad about her addictions, but she is the most gifted and innovative vocalist on the scene today.

Av oyvindholen

Father, journalist, author, and journalist in D2/Dagens Næringsliv (www.dn.no).

3 svar på “Amy Winehouse RIP”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..