Den siste halshoggingen

Tirsdag skrev jeg om den siste henrettelsen i Oslo. Men Norges aller siste henrettelse i fredstid var av Kristoffer Nilsen Grindalen, som ble halshogd i 1875 [edit: Riktig årstall er 1876]. Jeg hadde faktisk helt glemt at det er laget en tegneserie om historien, og nei – den er ikke av Christopher Nielsen.

Torger Almaas
Svartbækken
Thule forlag 1996

Imponerende, men uengasjerende tegneserie fra 25-årig debutant.

Fra Elverum kommer 25 år gamle Torger Almaas plutselig farende med et helt tegneseriealbum. I forordet skriver Almaas at han alltid har drømt om å lage en tegneserie. Og etter endt skolegang satte han seg altså ned og kom opp med et 46 siders album. Imponerende!

Almaas har tatt for seg Norges siste offentlige henrettelse i fredstid, som ble utført like ved Almaas sitt barndomshjem. Kristoffer Nilsen Grindalen, også kalt «Svartbækken», ble i 1876 halshugd, dømt for drapet på Even Dælin. 72 år gammel var «Svartbækken» da han ble henrettet.

Dette kunne blitt en spennende og engasjerende historie, men dessverre faller Almaas i den samme fellen som flere andre norske serieskapere tidligere har gjort med historiske dramaer. Serien blir for faktabasert, og Almaas glemmer at han samtidig skal engasjere leseren med en historie.

Lite er kjent om denne «Svartbækken», men man vet at han hadde tilbrakt over 40 år i fengsel. Almaas konsentrerer sin historie kun om hendelsene fra 1874, da «Svartbækken» slapp ut av fengselet, fram til drapet og den påfølgende etterforskningen.

Det er tydelig at Almaas har lagt ned et grundig arbeid i å få personer og begivenheter til å være mest mulig historisk korrekt. Konsekvensen blir dessverre at historien blir svært så kjedelig og forutsigbar. Gjerningsmannen blir arrestert for drapet allerede på side 25. Vi blir ikke kjent med personen «Svartbækken», hans offer, hans motiver eller bakgrunn. Serien er en ganske steril og traust gjennomgang av de få historiske fakta som finnes.

Hadde Almaas brukt fantasien sin og diktet fritt rundt hendelsene kunne dette blitt spennende. Det hadde ikke vært sant, men de sparsomme historiske fakta rundt «Svartbækken» forsvarer ikke en albumutgivelse. Dramatikken og engasjementet mangler. Svartbækken lider av for lite diktning, på samme måte som Siri Dokkens Kongens mann gjorde det.

Når det er sagt, imponerer Almaas med svært stilsikre svart/hvitt-tegninger. Med unntak av noen stive personer og ansikt flyter historien svært godt av gårde. Ekstra beklagelig er det da at historien er så lite spennende. Slipper han fantasien løs kan vi håpe på langt bedre ting fra Torger Almaas i fremtiden.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.

Én kommentar

  1. […] Den siste halshoggingen « Øyvind Holen [blogg] Norges siste halshogging – som ble tegneserie http://bit.ly/mXaphB #tegneserier… Source: oyvindholen.wordpress.com […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: