Explosions in the Sky: Gitarstøy med håp

Texas-bandet Explosions in the Sky spiller på Øyafestivalen torsdag 11. august. De startet i skyggen av Godspeed You Black Emperor!, men fant etter hvert sin egen plass på støyrockhimmelen. Her er mine to anmeldelser.

Explosions in the Sky
Those Who Tell the Truth Shall Die, Those Who Tell the Truth Shall Live Forever
Temporary Residence/Tuba 2001
3/6

En gang iblant kommer album som er så sterke at de nærmest tømmer sjangeren de opererer i for innhold og mening. Levez Vos Skinny Fists Comme Antennas To Heaven av kanadiske Godspeed You Black Emperor! var et slikt mesterverk at det nesten har umuliggjort å videreføre den melodiske, støyende og lettere symfoniske støyrocken et band som Mogwai gjorde kjent.

Godspeed skapte et fullendt mesterverk med episk instrumentalrock som ga en lang rekke rike assosiasjoner, men siden har all lignende musikk bare gitt meg Godspeed-assosiasjoner.

Amerikanske Explosions In The Sky er et av disse bandene som sliter i Godspeeds lange skygge. Dersom dette albumet bare skulle konkurrere med Mogwai hadde jeg nok blitt imponert, men nå ender det som sukettutgaven av Godspeeds rike sukkerbiter. Spørsmålet blir om selv Godspeed klarer å overvinne sin egen skygge på sitt kommende album.

Opprinnelig publisert i Dagsavisen.

Explosions In The Sky
The Earth Is Not A Cold Dead Place
Bella Union/Tuba 2003
5/6

Mektig og håpefull instrumentalrock.
Texas-kvartetten Explosions In The Sky var ikke spesielt heldig med timingen med sitt forrige album. Det ble sluppet kort tid før 11. september 2001, og verken bandnavn eller sporet ”The Plane Will Crash Tomorrow” føltes særlig riktig ut den gang. I tillegg var det lett å avfeie bandets mørke og messende instrumentalrock som en enkel kopi av Mogwai og Godspeed You! Black Emperor.

Men bandet viste utvilsomt potensial, og tar store skritt fremover på postrockskalaen med sitt andre album. De har ristet av seg mørket og pessimismen som preger Godspeed, og virker heller ikke like teoritunge og kalkulerte som for eksempel Tortoise.

Som tittelen antyder er The Earth Is Not A Cold Dead Place en plate full av håp, og de unge texanerne viser at gitarstøyende instrumentalrock også kan være positiv, vakker og varm. Forbildene er fortsatt tydelige, men bandet vrir påvirkningen over til noe som er deres eget og tar følgelig et stort steg ut av skyggene.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.