Captain America: Superhelt for et nytt årtusen

Fredag 12. august er det premiere på Captain America-filmen. Denne klassiske superhelten har opplevd en renessanse i USA, mye takket være strålende historier fra Ed Brubaker. Det så annerledes etter 11. september 2001, da brannmenn og politimenn utfordret superheltene i kampen om oppmerksomheten i tegneseriene.

(Les mer om Spider-Mans mørkeblå fortid her, og superheltenes historie og betydning her og her. Revitaliseringen av superheltene kan du lese mer om her, samt hvordan Mark Millar gjorde superheltene relevante igjen etter 11. september her.)

Supermann kan hoppe over skyskrapere og stoppe kuler med brystkassa, men i møtet med helter som er større enn ham selv klarer han bare å ytre et lite «wow». Omslaget på antologien 9-11, der en liten Supermann ydmykt skuer opp mot politi, brannmenn, leger, sykepleiere og bygningsarbeidere sier det meste om hverdagsheltenes nye status i seriebransjen.

Søndag startet tv-serien Brigaden på NRK med brannfolk i helterollene, etter mønster av amerikanske serier som Den tredje vakten. Trenden er den samme i tegneseriene, med en dreining av fokus fra fargerike superhelter til brannvesen, politi og redningsarbeidere.

Egne helter
USAs to største serieforlag, DC Comics og Marvel Comics, er bygd opp rundt fantasien om den overmenneskelige superhelten: Supermann, Batman, Spider-Man og Hulk. Men etter terrorangrepet mot New York 11. september i fjor ble det vanskeligere å lage historier om skurker og helter i fargerike kostymer, eller som Supermann sier det i antologien: «Det eneste jeg ikke makter er å bryte ut av fiksjonen og bli ekte i krisetider i en urettferdig verden. Men heldigvis har denne verdenen sine egne helter».

Marvel møtte en mer direkte utfordring siden svært mange av deres superhelter faktisk bor og virker i New York, i motsetning til fantasibyene Metropolis og Gotham City Batman og Supermann lever i. I første omgang førte dette til utgivelsen Heroes – en direkte hyllest til redningsmannskapene som arbeidet under angrepet på New York, mens begivenhetene også satte sitt preg på serier som Spider-Man .

Seriehefter
Superheltene har med andre ord ikke sluttet å redde verden, men de har fått konkurranse. For nå har Marvel lansert flere serier under paraplyen «The Call of Duty» – der The Precinct, The Brotherhood og The Wagon handler om henholdsvis politiet, brannvesenet og ambulansepersonalet i New York. Alt fortalt med superheltserienes estetikk og fortellerteknikk.

«Et av våre mandat er å fortelle historier som idoliserer tanken om Helten. Og etter 11. september ble det tydeligere at vi hadde store helter midt iblant oss, og at det var på tide at vi begynte å fortelle historiene om virkelighetens superhelter,» sier Joe Quesada, sjefredaktør i Marvel, til Reuters.

Etter planen skal de tre seriene fusjonere til et månedlig hefte med tittelen The Call neste år.

Opprinnelig publisert i Dagsavisen i 2002.

Bonus 1: BT-anmeldelse av Marvel Universet og Marvel Superheltene.

John Ney Rieber, John Cassaday, Kurt Busiek, Sean Chen
Marvel Universet nr. 1
Seriehuset 2003
4/6

Carlos Pacheco, Rafael Marin, Dan Jurgens, Stuart Immonen
Marvel Superheltene nr. 1
Seriehuset 2003
3/6

Hummer og kanari fra Marvel-universet.

Marvel-superheltene er tilbake på det norske seriemarkedet i en grad vi må tilbake til midten av 80-tallet for å finne maken til. Ikke bare satser Egmont på Spider-Man, X-Men og Hulk, det nystartede forlaget Seriehuset er på banen med tre forskjellige hefter preget av kjærlighet, respekt og omtanke for de maskekledde heltene.

Daredevil er allerede ute med nummer to, og får nå selskap av to nysatsinger med noe mindre kjente helter: Marvel Universet med Captain America, Iron Man og Black Panther og Marvel Superheltene med Fantastic Four og Thor (ja, vår egen tordengud, i første nummer moser ilddemonen Surtur like godt et verft i Oslo). Begge bladene er lekre og innholdsrike, men kvaliteten på seriene er noe ujevn.

Rosinen i pølsen er Captain America-serien ”Støv”, som starter i ruinene etter World Trade Center. En 11/9-serie med Captain America vil nok få det til å rykke nervøst hos noen og en hver, men forfatter John Ney Rieber (Books of Magic) klarer balansekunsten mellom patriotisme og måtehold langt bedre enn fryktet. Dessuten er serien glitrende tegnet og komponert av John Cassaday.

Der superheltserier etter 11. september har strebet etter å spille en rolle i den virkelige verden, sto kunnskap om intrigene og persongalleriet i Marvel-universet sterkest tidligere. Forfatter Kurt Busiek er en av mestrene i det faget, men hans Iron Man-serie fra 1998 blir heller triviell sammenlignet med Captain America anno 2002. Av samme grunn faller seriene i Marvel Superheltene gjennom, for verken Fantastic Four- eller Thor-serien hever seg over standard superheltmateriale.

Men summa summarum gjør Seriehuset en god jobb for å slukke tørsten til norske superheltfans, så får vi bare håpe på flere serier av samme kaliber som Ney Riebers Captain America og Kevin Smiths Daredevil fremover.

Bonus 2: Tegn.no-notis om Jim Steranko.

Boksamlingen Nick Fury: Agent Of S.H.I.E.L.D. ble en av Marvels mest overraskende bestselgere i de siste årene, og nå kommer en ny samling med serier fra pennen til popkunstneren Jim Steranko. Denne gang er det Sterankos serier fra hefter som Captain America og X-Men – med manus av Stan Lee og Arnold Drake – som samles i boka Marvel Visionairies: Jim Steranko.