Fredag 19. august var det premiere på Conan the Barbarian. Da passer det bra med en sverdsvingeruke på bloggen. Først ut, «the thinking man’s Conan»: Engelske Sláine.
Har du lest Da Vinci-koden? Da fortsetter du med den engelske tegneserien Sláine: The Horned God av Pat Mills og Simon Bisley, som utforsker moderne religioners undertrykkelse av kvinnelige guddommer på en smart og underholdende måte. Jeg skrev denne saken om serien helt tilbake i 1991:
Sláine: The Horned God heter en tegneserie skrevet av Pat Mills og tegnet av Simon Bisley. Ved første øyekast ser dette ut som nok en versjon av barbaren Conan. Og sant nok, Slaine har mange likhetstrekk med Conan.
Ingrediensene er de samme: muskuløse menn med sverd, fagre damer, drager, dverger, guder, demoner og trollmenn. Men allikevel rager den milevis over vanlige «sword & sorcery»-serier og fortjener en plass sammen med de virkelige tegneseriemesterverkene.
Det keltiske Atlantis
Sláine er basert på keltisk historie og myte, og foregår i en legendarisk gullalder for kelterne i landet Tir Nan Og, et slag keltisk Atlantis. Slaine er høvding for en stamme som tilber jordgudinnen (Moder Jord).
Tir Nan Og er truet av stammer fra sør, og eneste løsning er å forene alle stammene i landet under en konge. Slaine søker støtte hos jordgudinnen. (Danu er hennes keltiske navn.) Hun lover å støtte Sláine hvis han vil bli hennes «Horned God» (gud med horn). Siden dette også innebærer å bli konge over alle stammene i Tir Nan Og, sier Sláine naturligvis ja.
Eldre historie
Selve grunnideene er tatt fra eldre historie og keltiske myter. Pat Mills bygger sin historie på at menneskene tilba en kvinnelig gud de første 200.000 årene av sin eksistens. For bare 5000 år siden ble hun byttet ut med mannlige guder.
Hennes første «underordnede» gud ble kalt Cernunnos eller Carnun av kelterne. Dette er guden med horn, som senere ble forvandlet til Djevelen av kristne på grunn av hans tilknytning til fruktbarhet, dyrking av naturen og hulemalerier som viser «hekser» som tilber ham.
Det er også en konflikt mellom de nye og de gamle gudene i serien. Carnun, som man tilba før, var mest opptatt av fred, samarbeid og moro, mens motparten hans, solguden Lug, var opptatt av autoritet og erobring. Dette kan også ses på som en konflikt mellom kvinner og menn.
Det er blitt sagt om Sláine: «En keltisk Conan med en feministisk mytologi.»
Kritisk
Serien er også ganske kritisk til menneskenes (særlig europeernes) antatte overlegenhet når det gjelder kultur, intelligens og religon. I en sekvens i historien er vi vitne til at en stamme som tilber solguden utrydder et folk kalt beverfolket, fordi de angivelig er anderledes og uintelligente.
Det er en utrydning i «framskrittets og sivilisasjonens» navn. Menneskene hadde sett på beverfolket som laverestående vesener. De bygde jo ikke byer, kunne ikke lage våpen og klarte ikke engang å snakke som mennesker.
Men beverfolket var et fredselskende og lykkelig folk. For dem var ikke språk et tegn på intelligens, men på dumhet. De hadde for lengst lært seg å kommunisere med hjelp av tankene. Men menneskene kom og drepte dem fordi de var anderledes, de var djevler.
Simon Bisleys fantastiske illustrasjoner gjør ikke denne serien mindre attraktiv. Sidene er ikke bare tegnet, de er malt i alle regnbuens farger. Han er en av mange talentfulle tegnere, som maler sine tegneserier. Det er i stil med Richard Corben, Bill Sienkiewicz, Dave McKean og Frank Frazetta, men ikke så surrealistisk som McKean og Sienkiewicz.
Serien ble utgitt første gang i bladet 2000 AD i Storbritannia, og senere samlet i tre album av forlaget Fleetway/Quality.
Pat Mills og Dermot Power
Sláine: Treasures of Britain
Hamlyn 1999
Intelligent, humørfylt og feministisk barbar.
Der Conan nøyer seg med å erobre vakre kvinner, slakte sine motstandere og nedkjempe grufulle fantasimonstre og trollmenn gjør barbarkollega Sláine akkurat det samme. Men han gjør det med et intelligent og feministisk glimt i øyet Conan mangler.
Tegneserien Sláine ble startet av forfatter Pat Mills i det britiske science fiction-bladet 2000 AD, som en reaksjon på «Conan» og andre tradisjonelle «sword & sorcery»-serier. Mills benytter store doser britisk mytologi, og går tilbake til en tid hvor Moder Jord var den viktigste guddommen på jorden. Det er kvinner som styrer Sláines verden og som tilbes som guder, og Mills vrir og vender på tradisjonelle myter og fordommer på en forfriskende måte.
I utgangspunktet var serien realistisk tegnet, men da Simon Bisley tok over medmed sine voldsomme muskelmenn og barmfagre kvinner i Sláine: The Horned God, ble resultatet en noe underlig fusjon mellom originalt manus og klisjéfylte, men virkningsfulle, tegninger.
Men kontrasten fungerer, og Sláine er min personlige favoritt blant alle barbarserier. Siden The Horned God er det blitt utgitt to albumsamlinger til: Demon Killer og Treasures of Britain, tegnet av Glenn Fabry og Dermot Power. Sistnevnte tar utgangspunktet i legenden om kong Arthur, og Mills presenterer igjen originale innfallsvinkler til en velkjent historie.
Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.
4 svar på “Sverdsvingeruke 1: Sláine”
[…] Ghost World av Daniel Clowes, Cerebus: Church & State av Dave Sim, Hate av Peter Bagge, Sláine: The Horned Gode av Pat Mills og Simon Bisley, Lone Wolf and Cub av Kazuo Koike & Goseki […]
[…] Dredd har norgespremiere fredag 28. september. Les også om Mills-seriene Charley’s War og Sláine. Og sjekk for all del ut io9s liste over de 11 essensielle Dredd-historiene […]
[…] er best kjent som hjem for Judge Dredd, men har også fostret figurer som Sláine, Nemesis the Warlock, Rogue Trooper og Halo Jones, samt fostret serieskapere som Alan Moore, Neil […]
[…] er best kjent som hjem for Judge Dredd, men har også fostret figurer som Sláine, Nemesis the Warlock, Rogue Trooper og Halo Jones, samt fostret serieskapere som Alan Moore, Neil […]