Sverdsvingeruke 2: Cerebus

På sverdsvingerukas andre dag er tiden kommet til jordsvinet Cerebus, hovedpersonen i den sinnssykt ambisiøse serien til canadieren Dave Sim. Denne saken skrev jeg i anledning teppefallet i 2004, etter 300 numre og 6000 sider.

Etter 26 år og 6000 sider er det teppefall for en av verdens mest bemerkelsverdige tegneserier. I mars dør jordsvinet Cerebus, men akkurat det har vi visst i mange år.

«Cerebus vil dø alene, og ingen vil sørge over ham.» Denne setningen har hengt over tegneserien Cerebus av canadieren Dave Sim i årevis, men i mars er det alvor. Da utgis nummer 300 av månedsbladet Cerebus, som Sim siden 1977 har gitt ut på sitt eget forlag Aardvaark-Vanaheim. Da setter han punktum for en av de mest oppsiktsvekkende serieromanene som noensinne er laget; 6000 sider samlet i 15 bøker på størrelse med telefonkatalogen.

Conan-parodi
Dave Sim var inspirert av Howard the Duck, om en tegneserieand fanget i vår verden, og Barry Windsor-Smiths Conan-serier.

Cerebus var et sverdsvingende tegnefilm-jordsvin i en realistisk tegnet barbarverden. Samtidig startet en bølge av miniforlag og spesialbutikker for tegneserier, og Cerebus er det lengstlevende heftet i dette alternative seriemarkedet i Nord-Amerika.

Det startet som morsom Conan-parodi, men Sim fant raskt sin egen stemme. Etter to år begynte han på den ambisiøse serieromanen High Society, over 500 sider om Cerebus’ valgkamp for å bli statsminister. Sim doblet raskt innsatsen med 1200 sider lange Church & State, og serien var allerede tidlig på 80-tallet et mammutverk om politikk, religion, død og kjærlighet. Samtidig annonserte Sim at han ville serien gående til 2004.

Antifeminist
Kjærligheten dukket opp da Cerebus forelsket seg i Jaka, og i boken Jaka’s Story forsvinner jordsvinet nærmest fra sin egen serie. Han holdt også lav profil i Oscar Wilde-hyllesten Melmoth, men så skjedde noe merkelig:

Cerebus er et godt eksempel på at grensen mellom genialitet og galskap er tynn, for etter den intense skildringen av Oscar Wildes siste dager, ble Cerebus plutselig en talerstol for Sims høyst spesielle syn på kvinner og feminisme – trolig ansporet av Sims bitre skilsmisse. Han ser kvinner som mentale vampyrer, som tømmer menn for deres skapende krefter, og i boken Form & Void bruker han forholdet mellom Ernest Hemingway og hans kone for å illustrere teoriene sine. Harangen får også god plass i bøkene Women og Guys.

Disse mentale krumspringene har skjøvet Cerebus fra toppen av min leseliste, men Sims livsverk er uansett uten sidestykke i tegneseriehistorien.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.

Fra presseskrivet om Cerebus #300:
”NOT a good jumping-on point for new readers! After 26 years, the last 20 pages of the comic medium’s first-ever 6,000-page graphic novel will soon be one for the record books. Also, don’t miss the last installment of Aardvark Comment. ‘Thanks very much to all our loyal readers and retailers! Good night!’ – Dave Sim”

Bonus: Sim etter Cerebus.
I 2004 fullførte den canadiske serieskaperen Dave Sim storverket Cerebus, etter at han siden 1977 hadde gitt ut 300 numre på til sammen 6000 sider om det mannevonde jordsvinet. Det som startet som en Conan-parodi sveipet underveis innom omfattende oppgjør med politikk, organisert religion og feminisme, skarpe parodier på andre seriefigurer og kreative biografier over kunstnere som Oscar Wilde og F. Scott Fitzgerald.

Nå er Sim tilbake med sin første tegneserieutgivelse siden Cerebus, og det er intet mindre enn et forsøk på samle jødehatets historie på 50 tegneseriesider.

Målet med Judenhass er en lettlest og tilgjengelig tekst som viser jødehatets røtter og spredning, som i løpet av en lesetid på 25 minutter kan undervise ungdom og andre om at Holocaust hadde sine historiske og kulturelle røtter langt utenfor Nazi-Tyskland. Blant annet trekker han frem jødefientdlige uttalelser fra både britiske og amerikanske toppolitikere i mellomkrigstiden.

Opprinnelig publisert i D2. Anmeldelse av Judenhass her.