Vi er kommet til tidenes mest tomsete – og dødelige – barbar i sverdsvingeruka. Du kommer ikke fra et møte med Groo med liv, helse og mentalbalansen i god behold. Groo Sverdsvingeren var en av mine norske bladfavoritter på 80-tallet, og her er mine to anmeldelser av barndomshelten.
Sergio Aragonés og Mark Evanier
Groo the Wanderer
Dark Horse Comics (1982-2010)
Sjarmerende sverdkløne.
Sergio Aragonés skapte seg et navn ved å drodle i margene på MAD, men det er den usannsynlig stupide sverdsvingeren Groo som er tegnerens hovedverk. Serien startet som en røff og blodig Conan-parodi, men har gjennom i underkant av 200 utgivelser gjennom 80- og 90-tallet bygget opp sitt eget troverdige, sjarmerende og underholdende univers.
Konseptet er enkelt: Groo er en rastløs vandrer på vei fra eventyr til eventyr. Han er sterk og nærmest uovervinnelig i sverdkamp, men uheldigvis også ubegrepelig dum og klønete. Aragonés og medforfatter Mark Evanier insisterer på at de bare gjentar de samme vitsene i hver historie, og selv om det er en grad av sannhet i det, kommer man ikke vekk fra at de har snekret sammen et utall artige eventyr. På sitt beste leverer duoen også lettbent, men treffende samfunnskritikk.
For nybegynnere i Groos univers anbefales den pågående boksamlingen av gamle hefter fra 80-tallet. Forlaget Epic startet samlingen med The Groo Adventurer, The Groo Bazaar og The Groo Carnival, før Dark Horse har tatt opp tråden med den foreløpig ferskeste The Groo Houndbook.
Sergio Aragonés og Mark Evanier
Groo & Rufferto nr. 1-4
Dark Horse Comics
Klodens dummeste barbar suser videre.
Norges egen Gro holder fortsatt høy profil med selvbiografi og WHO-lederskap, men den stokk dumme barbaren Groo har vært dypt savnet.
Etter flere mislykkete forsøk på det norske seriemarkedet stoppet også Groo-tegneserien opp i USA etter flere år med imponerende sverdkamper, dumskap og ostedip. Den omflakkende sverdsvingeren fant seg et kortvarig hjem hos Image Comics, før han beveget seg videre til Dark Horse Comics. Her gjør han jevnlige sverdstikk i form av miniserier, hvor Groo & Rufferto er den ferskeste.
Sergio Aragonés er mest kjent for å tegne i margene på MAD, men Groo er utvilsomt hans hovedverk. Selv etter godt over 150 utgivelser er vitsene i Groo like friske som de er velbrukte.
Under skinnet av Conan-parodi klarer Aragonés og medhjelper Evanier å fortelle godmodige og morsomme eventyr, som overraskende ofte klarer å lure inn godmodig og treffende samfunnskritikk og -satire. For Groo-fans kommer nok nyheten om at barbaren en periode var lynende intelligent som en bombe, men konsekvensene av handlingene hans ble ikke mindre katastrofale av den grunn.
Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.
5 svar på “Sverdsvingeruke 3: Groo the Wanderer”
[…] innlegg Sverdsvingeruke 3: Groo the WandererNorsk hiphop-leksikonPondus: Kongen av fordommer Jævla bra bylineR&b-prinsessen […]
[…] Stray Bullets, Riad Sattoufs Fremtidens araber, Kim W. Anderssons Love Hurts, JensK, Sacred Heart, Groo the Wanderer, Adrian Tomines Killing and Dying og Saga. Les hvorfor i dagens […]
[…] fra Geek, og kan utvikle seg til en fin fetter av Pondus. Mer elegante og avbalanserte er Sergio «Groo» Aragonés‘ Mer enn 1000 ord, dialogløse ensidere, og Widenlocher og Herlés Saurus. Sistnevnte er den […]
[…] Sergio Aragonés, også kjent som han som tegner i margen i MAD, har siden 1982 tegnet og fortalt om verdens dummeste sverdsvinger, og viser hverken tegn til å bremse eller utvikle seg. Heldigvis, for nettopp seriens evige […]
[…] mennesker, og årets festival kan således måle seg med «kanonfestivalen» i 1999, med Sergio Aragonés, John Buscema, Carlos Trillo […]