Red Hot Chili Peppers vs. Bonusrocken

Red Hot Chili Peppers har vendt tilbake med I’m With You, deres første studioalbum siden 2006s Stadium Arcadium. Her er min Ny Tid-sak i forbindelse med nettopp Stadium Arcadium.

Plateselskapene pøser på med ekstramateriale for at vi skal fortsette å kjøpe cd-plater.

Jeg sverger fortsatt til min slitte Discman. Ingen iPod, fancy mobiltelefon eller liten mp3-spiller på denne karen. Ikke fordi jeg er en cd-fundamentalist, men først og fremst fordi jeg har en jobb der jeg stadig må forholde meg til nye cd-plater. Men noen skal kjøpe disse platene også, og derfor blir artister og plateselskap stadig mer oppfinnsomme når musikken pakkes inn. Det fikk jeg merke da jeg tok med Red Hot Chili Peppers, Tool og Bruce Springsteen på ferie til Hellas.

På de greske strendene vant Red Hot Chili Peppers nærmest på walkover, ikke bare på grunn av de solfylte melodiene til gitarist John Frusciante, men også fordi jeg ved en bommert bare tok med Springsteens bonus-dvd. Den ble ingen suksess på min Discman.

Red Hot Chili Peppers er nemlig gammeldagse og satser 100 prosent på musikken på Stadium Arcadium; et storvokst dobbeltalbum med hele 28 låter. Springsteen derimot, gir full pupp på bonusmateriale på We Shall Overcome: The Seeger Sessions. Her får du en dvd-plate med alternative versjoner, bak kulissene-film, bonusspor og konsert-opptak.

Tungrockbandet Tool frir på sin side til estetikere og blodfans med 10,000 Days, med et kostbart plateomslag med 3D-briller og medfølgende illustrasjoner.

Denne trenden ved å gi noe ekstra til cd-kjøpere kan spores tilbake til plater som Dire Straits’ Brothers In Arms (1985) og Nirvanas Nevermind (1991). Begge måtte forsvare cd-platas pris sammenlignet med den billigere lp-versjonen, og der Dire Straits satset på heldigital lyd, ga Nirvana oss det skjulte bonussporet «Endless, Nameless». Låta var ikke særlig mer enn Kurt Cobains flagging av sitt utemmede punkrockhjerte, men den og Dire Straits’ glassklare lydbilde ga platekjøperen en belønning for å velge cd-formatet. Jeg kjøpte Nevermind på vinyl, og følte meg litt snytt. Siden er bonussporet, en gang så overraskende, blitt både trøttende forutsigbart.

Nå som alternativet er nedlasting, koker cd-produsentene i dag opp en stri strøm av musikkvideoer, dvd-konserter, dokumentarfilmer, forseggjorte plateomslag og andre suvenirer for å få oss til å kjøpe plater. Greit nok, men fortsatt fullstendig verdiløst hvis ikke musikken holder mål. Red Hot Chili Peppers vant i min Discman, og ikke bare der. Stadium Arcadium gikk rett til topps på salgslistene i 22 forskjellige land – uten andre salgsinsentiver enn selve musikken.

Interessert? Sjekk disse:

ZZ Top
Chrome Smoke and BBQ
Rhino Records 2003
Bygg en ZZ Top-landsby med dukker og en boks formet som et Texas-skur.

Jelly Roll Morton
The Complete Library of Congress Recordings
Rounder Records 2005
Ni timers opptak med jazzlegende i pianoformet boks.

Iron Maiden
Eddie’s Archives
EMI 2002
B-sider, livespor, eget shotglass og Maiden-stamtre i en boks av metall.

Dessuten: Her kan du lese bonussporets historie, fra The Beatles til Anti-Flag.