Kategorier
Hiphop Intervjuer Musikk

8 Mile, battles og andre verbale boksekamper

En oppfølger til gårsdagens Definite-post: Min 2003-artikkel om 8 Mile og battlerappere. Skarpe lesere vil nok kjenne igjen store deler av denne fra Hiphop-hoder.

Konkurranseinstinktet i hiphop står sterkere enn i andre musikkformer, og ingen steder kommer det tydeligere fram enn når rappere møtes til ”battle”. Nå vil Eminem-filmen 8 Mile gjøre fenomenet kjent landet rundt.

Rapperen Jimmy Smith Jr., spilt av Eminem, tøffer seg foran speilet med New York-duoen Mobb Deep dundrende på sin walkman. Han slenger ut noen forsiktige rimbrokker, veiver med armene og setter et ondt blikk i sitt eget speilbilde. Men så blir spenningen for stor; Jimmy spyr magesekken tom på do og fryser som en skremt kanin foran frontlyktene på en bil da han inntar scenen. Den håpefulle rapperen ydmykes av sin motstander i hiphops svar på boksekampen: Et ”battle”.

Åpningsscenen i Eminem-filmen 8 Mile er velkjent i hiphopmiljøet, men kan virke merkelig for de fleste andre. Scenen er en klassisk ”battle”, der rappere møtes til tvekamp og fornærmer hverandre på rim. Så bestemmer enten dommere, publikumsresponsen eller en kombinasjon av disse hvem som vinner.

– Et ”battle” handler om å drite ut folk, ler Magne Flemmen alias rapperen Definite.

Hans skarpe tunge har i tre år på rad knust konkurrentene i det nærmeste vi har et norgesmesterskap for rappere; Straight Spittin’ og senere MC’s Fight Night. En ”battle” er organisert som en blanding av fotballturnering og boksekamp, der rappere møtes på scenen to og to i kvartfinaler, semifinaler og en avsluttende finale. På ”battles” i Danmark kan rapperne attpåtil rocke mikrofonen i en ekte boksering.

– I utgangspunktet var battle en konkurranse i å rappe best, men hovedsaken i dag er i hovedsak å slenge drit om motstanderen på best mulig vis. Et knep er å grave fram informasjon om motstanderen, som da jeg konkurrerte mot den svenske rapperen Organism 12 på Øyafestivalen i 2001: Da hadde jeg funnet fram til en del info om dama hans, men det hjalp ikke: Han slo meg, ler Definite.

Slike tap er ikke vanlig for Sandefjord-rapperen, som under Straight Spittin’ 2001 på Blå i Oslo først detroniserte motstanderne Råkk Støtt og Jester – før en knallhard finale mot Skranglebein fra Fredrikstad-gruppa Pen Jakke først ble avgjort etter to ekstraomganger. En god battlerapper må være stø i ren tekstimprovisasjon – og levere spontane rim på sparket.

– Jeg begynte med battles fordi jeg ble så imponert over at gikk an å rappe rett fra hodet – fristiling. Og så lenge du kan prate, kan du fristile – i alle fall forsøke, forklarer Kay Erikssen.

Han rapper under navnet Roma og nådde i fjor fram til finalen i MC’s Fight Night, men måtte bite i gresset for Definite – som blant annet gjorde narr av MC Roma ved å påpeke at han hadde et navn som en hamburger på McDonald’s.

– Jeg er alltid blitt beskyldt for at jeg skriver rimene mine på forhånd, og at jeg ikke er noen ekte fristiler. Det er bare tull, men det er klart at du forbereder deg til en viss grad foran en battle. Det hjelper å ha forhåndskunnskap om de du kanskje skal kjempe mot, men jeg tror jeg klarte å motbevise beskyldningene da jeg og Skranglebein i 2001 på sparket fikk i oppdrag å rappe om ”videokamera” og ”sigarettpakke”. Et slikt oppdrag er selve ildprøven for en fristiler, sier Definite.

Men hvorfor er konkurranseinstinktet så levende i hiphop? Teatersport er det nærmeste vi kommer i kulturen, men innen musikkbransjen er musikkonkurranse synonymt med tvilsomme konsepter som Melodi Grand Prix, NM i rock og TV 2s Idol – med unntak av seriøse konkurranser for klassiske musikkutøvere. Den årlige talentmønstringen Zoom er knallhard på at den ikke er en konkurranse, og i rockekretser er ordet flinkis et skjellsord.

– Det har alltid vært et stort konkurranseelement i hiphop, og i hiphop er det i større grad mulig å bryte med kravet til tekniske ferdigheter. Samtidig er det veldig håndgripelige ting å gripe fatt i; hva du sier, hvordan publikum reagerer, hvordan du legger ordene oppe på rytmen og lignende, mener Definite.

Hiphop ble født på gata i Bronx i New York, av ungdom som ikke hadde råd til instrumenter eller slapp inn på de moderne diskoklubbene. Og det var til en viss grad gatas justis som regjerte blant danserne, graffitimalerne, dj-ene og rapperne: Grupper av breakdansere konkurrerte mot hverandre, mens graffitimalerne kjempet om å lage de flotteste ”piecene”, dekorere flest t-banevogner og spre ”taggen” sin. Dj-enes enorme lydanlegg konkurrerte om å spille høyest, mikse best og spille den beste og heftigste musikken, og allerede i 1976 gjennomførte dj-pioneren Afrika Bambaataa sin første ”dj battle” mot Disco King Junior.

– Å konkurrere har alltid vært en del av hiphopkulturen, og dj-er og dansere driver fortsatt med battles i dag. Graffitibattles er ikke like vanlige lenger, men graffitimalerne har utvilsomt konkurranseinstinktet i behold, sier Roma.

Battlekulturen minner om den eldre afrikanskamerikanske tradisjonen ”playing the dozens”, et spontant gatespill der det konkurreres i munnrapphet, fornærmelser og ”morra di”-vitser. Og det tok heller ikke lang tid før rappernes evne til å fornærme gjorde seg gjeldende på plate.

Kan du se for deg at Madrugada skjeller ut Kaizers Orchestra på plate, mens Bertine Zetlitz gjør sitt beste for å sette en stopper for karrieren til Lise Karlsnes i Briskeby ved å drite henne ut i en sang? Neppe, men slik er virkeligheten i hiphop.

Det første virkelig berømte ”slaget” sto i 1981 eller 1982, mellom Kool Moe Dee og Busy Bee Starsky – der sistnevnte bare klarte å si ”shut up, shut up” etter en rad friske fornærmelser. Allerede i 1983 skjelte Run-DMC ut navnløse rappere i ”Sucker MC’s”, mens Boogie Down Productions fra Bronx fløy verbalt i strupen på Queens-gruppa Juice Crew med låta ”The Bridge Is Over” i 1986.

De lyriske hiphopfeidene har dominert musikkformen siden, med høydepunkter som striden mellom de gamle kameratene Dr. Dre og Eazy-E, ordkløveriet mellom 2Pac og Notorious B.I.G. på midten av 90-tallet og den bitre striden mellom Jay-Z og Nas – som fortsatt pågår.

Den aggressive kulturen forklarer hvorfor Eminem langer ut mot kollegaer i popbransjen, men når han skjeller ut Moby, Christina Aguilera, Britney Spears og boybandet *Nsync på plate er det to verdener som møtes. Eminem spiller med hiphopregler, mens slik utskjelling er uvant og uhørt i popbransjen.

– Battling i USA er en måte for ukjente rappere å skape seg et navn på, mens de aller fleste av de kjente gutta holder seg unna. Eminem slo seg opp i battles, men nå er det som rapperen Royce Da 5’9’’, for øvrig en kamerat av Eminem, rapper: ”I don’t battle no more”. Situasjonen er den samme i Norge, de som gir ut plater er sjelden med på battle, forklarer Definite – som selv arbeider med sin debut-ep om dagen.

Både Definite og Roma tror 8 Mile vil ha en positiv effekt for interessen for battlekulturen i Norge, men at lite vil skje over natta.

– Flere vil få lyst til å se en ekte battle, samtidig som flere nok også vil få lyst til å delta, mener Roma.

– Det er gøy hvis ”kidsen” begynner å fristile, men de må ha tålmodighet. Du må regne med å bli knust i minst tre battles før du kan ha håp om å hevde deg, tror Definite.

Her hjemme planlegges årets MC’s Fight Night i april, men det er ennå ikke sikkert om det blir noe. Medarrangør Tornado Booking har allerede avgjort at det ikke blir noen engelsk konkurranse i år, etter svært nivå på fjorårets konkurranse.

– Selvfølgelig tror vi 8 Mile vil føre til at flere får øynene opp for battlekulturen, men økt publikumsinteresse hjelper ikke – dersom kvaliteten på deltagerne er for dårlig. Vi må være sikre på at minst fire bra rappere deltar, slik at vi i det minste får to bra semifinaler. Det er blitt mye større fokus på å skrive tekster og lage låter blant norske rappere, og det er ikke så mange som satser på battles for tiden, sier Fredrik Knagenhjelm i Tornado.

Faren er også stor for at publikum blir skuffet over nivået på en norsk battle, etter å ha sett Eminem utfolde seg i 8 Mile. Men det jukses i filmen.

– Rappingen i 8 Mile ligger på et altfor høyt nivå til at det er realistiske battles for kjennere. Tekstene er så avanserte at det er vanskelig å tro at dette framføres spontant, for det er nesten ingen som holder et så høyt og jevnt nivå i et battle, sier Roma.

– Men vi snakker tross alt om en spillefilm, og skulle man filmet en 100 prosent realistisk battle ville det krevd utallige opptak for å bli bra nok for en film.

Men hva driver en battlerapper? Ære, seiersrus og gleden over å være best og knuse sine konkurrenter.

– Vinner du en battle har du lov til å være breial og råtøff i trynet i ett år. Taper du, får du holde kjeft, avslutter Definite.

3 svar på “8 Mile, battles og andre verbale boksekamper”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..