Ultima Spessial, dag 2: Jeg skrev denne saken om neste generasjon samtidskomponister i 1999 eller deromkring. På årets festival kan Eivind Buene oppleves på seminaret «Musikeren i verket» på Norges musikkhøgskole 13. september kl. 14, mens han 15. september forteller samtidsmusikkens historie på 20 minutter. Maja Ratkje spiller konsert med Spunk 16. september. Les mitt intervju med Buene her og Ratkje her.
MAJA RATKJE (Foto: Ratkje.no)
Til sammen er de 95 år gamle. Norges yngste generasjon samtidskomponister stikker hodet frem på Oslo kammermusikkfestival.
– Å delta på festivalen er morsommere enn å være med på en mer samtidsorientert festival, synes Trond Olav Reinholdtsen (25).
Sammen med Eivind Buene (24), Bendik Hagerup (22) og Maja Solveig Kjelstrup Ratkje (24) representerer han den blodferskeste generasjonen samtidskomponister. Lars Petter Hagen (24) er også representert under festivalen, men kunne ikke stille til intervju.
Selvsikre
Komponistspirene ble svært overrasket da Norges kanskje fremste samtidsensemble, Oslo Sinfonietta, plukket ut deres verk for fremføring. Neste lørdag holdes konserten på Norges musikkhøgskole.
– Vi ser i alle fall at vi er en ny generasjon; med visse ting felles og en slags opprørstrang, mener Reinholdtsen.
Selvsikkerheten er det i alle fall lite å si på: «Vi representerer en ny epoke i norsk kunstmusikk. Dette er musikk for det tredje årtusen» hevder komponistene i sin egenpresentasjon. Med unntak av Ratkje, står de også bak tidsskriftet [parergon], som skal høyne det intellektuelle nivået i norsk musikkdebatt.
– Vi arbeider alle ved hjelp av datamaskin, og skriver både instrumentalmusikk og elektroakustisk musikk, opplyser Buene.
Alle fire er også utøvere av musikk, eller på norsk: De spiller i band. Ratkje er en del av den snart plateaktuelle improvisasjonsgruppa Spunk, Buene er gitarist i jazzpopgruppa Squid, Reinholdtsen synger i Nordic Voices, mens Hagerup er medlem i improgruppa Amarcord.
Misjonering
– Men er det i det hele tatt noen som bryr seg om hva som skjer i norsk samtidsmusikk?
– De fleste vet ikke engang hva de går glipp av. Samtidsmusikken i Norge er svært vanskelig tilgjengelig for publikum, og da mener jeg den rent praktiske tilgjengeligheten. Musikken fremføres sjelden, og blir i liten grad gitt ut på plate, synes Ratkje.
– Hovedutfordringen er å få samtidsmusikken ut til et nytt publikum: Folk på vår egen alder, de som er interessert i eksperimentell rock og techno, barn, intellektuelle og lignende. Jeg har inntrykk av at mange intellektuelle har manglende kunnskaper om samtidsmusikk, sammenlignet med hvor orientert de er om litteratur og billedkunst. Det er som om vi komponister bare skulle hatt kunnskap om Donald Duck & Co, fnyser Buene, som også mistenker pressen for å undervurdere musikkpublikum.
– Nordisk Råds litteraturpris og bokhøsten får god og bred dekning, men når Rolf Wallin vinner Nordisk Råds musikkpris er det stille. Da skriver Dagbladet heller ni sider om Rolling Stones.
Samtidsmusikken har de siste årene nådd ut til et bredere publikum ved hjelp av Ultimafestivalen og Musikklaboratoriets kvelder på Belleville og Mir. Sistnevnte kobling av pub og samtidsmusikk er kanskje en vei å gå for å spre budskapet?
– Det er veldig, veldig viktig med slike plasser for oss, så får man heller godta at folk ikke er helt stille under fremføringen, fastslår Ratkje.
Fakta – verkene
Oslo Sinfonietta spiller på Norges musikkhøgskole lørdag 22. august klokka 1700. Her er verkene:
• «Waves IIb» (Ratkje); med flere blåsere, bassgitar, elgitar, synth, perkusjon. «Masse lyd.»
• «Deaths And Entrances»; (Buene) konsert for sopransaksofon og 12 musikere. Del av en større syklus.
• «Almost Nothing» (Hagerup); for bassklarinett, horn, perkusjon og fire strykere.
• «Psalm» (Reinholdtsen); tittel fra fikt av Paul Celan. En salme til intetheten for 12 musikere. «Fragmentarisk, tvetydig og udogmatisk».
• «Nudes» (Hagen).
Øyvind Holen 