Ultima: Lyden av Norge

Ultima Spessial, dag 3: Lydkunstsak fra 2002. For første gang er hele Norge involvert i Ultimafestivalen. På Oslo S kan du lage din egen musikk med lyden av hele Norge som instrument.

NRKs 16 distriktskontorer, 16 lyddusjer og et lydrom. Slik lyder de tørre tallene bak lydinstallasjonen «Norge – et lydrike» eller «Norway Remixed», som er den engelske tittelen.

– Vi samarbeider med NRKs distriktskontorer, som har tatt opp lyd fra hele Norge. I lyddusjene kan du høre lyd fra Sametinget, Torp flyplass, et kufjøs og en strand i Kristiansand. Eller du kan høre lyden av Mack-øl i Tromsø, sier Bjarne Kvinnsland i Norsk Nettverk for Teknologi, Akustikk og Musikk (NoTAM).

Lydkunst
NoTAM arbeider med elektronisk kunst med hovedfokus på lyd, og lydinstallasjonen er et samarbeid med Ultima, NRK og NSB. Og siden råmaterialet stammer fra hele Norge, anser Ultima dette som festivalens første virkelig nasjonale begivenhet.

Også for NRK er dette en stor begivenhet, for det er første gang samtlige distriktskontorer bidrar til et felles kunstprosjekt.

– Lyd og lydkunst har i lang tid vært et begrep i NRK, og har en lang tradisjon både her og ute i Europa. Vi vil vise dette fram ved å bruke nettverket av lokalkontorer som råmateriale. Radioen er et godt medium å bruke kunstnerisk, mens de aller fleste fokuserer på bilder og internett.

I tillegg til lyddusjene kan reisende på Oslo S også ta seg en rast i lydrommet – der komponist Asbjørn Blokkum Flø har bearbeidet lydene på oppdrag fra NoTAM. Han har også konstruert et rørinstrument som rett og slett gjør det mulig å spille med lydene. Et slags piano der lyden av Norge er tangentene, med andre ord.

– I lydrommet vil du kunne høre bearbeidet eller komponert lyd, og publikum får selv en mulighet til å bearbeide lydene videre. Lydkunst av dette slaget handler nettopp om å sette sammen dagligdagse lyder på en kunstnerisk og vakker måte. Og samtidig vil de naturlige lydene på Oslo S, som oppropene over callinganlegget, være en naturlig del av kunstverket. 70.000 mennesker passerer her daglig, og vi håper dette kan bidra til å gi dem en leken start på dagen.

Akustiske rom
Installasjonen går rett inn i Ultimafestivalens motto for året: «Acoustic Spaces» – «akustiske rom», der Ultima med årets festival vil peke på rommets betydning for musikken i det 20. århundre. Mottoet låner sitt navn fra Ultimas avslutningskonsert søndag 13. oktober, orkesterverket «Les Espaces Acoustiques» av franskmannen Gérard Grisey.

Men lydkunst er ikke bare noe som er begrenset til samtidsmusikk og festivaler. Tenk bare på lyddusjene på Oslo Lufthavn og Arne Nordheims lydkunst på Bekkelaget renseanlegg og i toalettene på Oslo Konserthus. Bare tre eksempler på lydinstallasjoner, som Kvinnsland tror vi kommer til å høre og se mer av i årene som kommer.

– Å jobbe med lyd på denne måten er på ingen måte noe nytt; Arne Nordheim har for eksempel drevet med dette i 35 år. Det som er nytt er den økende interessen for installasjoner og samarbeid blant musikere og andre kunstnere innen lyd, lys, video og «virtual reality». Og det handler ofte om å finne andre arenaer enn konsertsalen for lydkunst, der offentlige steder der folk ikke bevisst oppsøker kunst er spesielt interessante, avslutter Kvinnsland.

Bonus: Ultima året rundt

Blå er tungt inne i Ultimafestivalen med alt fra japansk støy og engelsk frijazz til unge norske komponister og dj-er. Men den nye musikken regjerer hele året på klubben ved Akerselva.

Blå er en viktig drivkraft i flere festivaler: Musikk under Oslo, Oslo Jazzfestival, Oslo World Music Festival og Ultima. Men filosofien er den samme året rundt – å tøye grenser.

– Vi prøver alltid å dra det litt lenger. Vi vil få de forskjellige miljøene til å samarbeide og tøye sine egne grenser – og slik skape nye koblinger mellom musikere og forskjellige miljøer, forklarer daglig leder på Blå, Erica Berthelsen.

Om du synes den musikalske variasjonen under Ultimafestivalen er stort er det allikevel intet mot programmet på Blå. Det åpner med japanske støymusikere lørdag og fortsetter med den britiske saksofonisten Evan Parker, den eksperimentelle dj-en Janek Schafer, en egen komponistkveld i regi av Norsk Komponistforening før det hele avsluttes med det japanske kaosrockbandet Ruins.

I mellomtiden har også elektronikamenn som Martin Horntveth og Are Mokkelbost møtt medlemmer i punk- og metalband som JR Ewing og NoPlaceToHide på scenen tirsdag. Programmet er større og mer variert enn vanlig, men alle konsertene kunne like gjerne vært holdt utenom Ultima.

– Er det ikke Ultima hele året på Blå?

– Vi har ganske mange av denne typen konserter hele året. Men under Ultima får vi samlet alt, samtidig som vi får råd til å gjøre større ting. Men de fleste konsertene ligger i det grenselandet vi vanligvis opererer i, et sted mellom klassisk samtidsmusikk, impro, jazz, rock og støy. Grensene flyter, og vi jobber etter denne malen hele året.

Blå har også spesialisert seg i å lure publikum. En minimalistisk improkonsert kan gjerne etterfølges av ekstremt dansbar disco og funk, og slik er det også under Ultima. Etter at japanerne Otomo Yoshihide, Sachiko M og Taku Sugimoto har støyet fra seg på lørdagskvelden, tar den langt mer dansbare klubben Frie Former over dansegulvet.

– Vi synes det er gøy å «lure» et publikum som har forventet seg noe helt annet til å høre på noe de ikke har hørt på før. Vi er også med på å arrangere Musikk under Oslo på T-banestasjonene, og en slik festival gjenspeiler nettopp vår formening om hvordan musikk kan spres.

Opprinnelig publisert i Dagsavisen.