Ultima Spessial, dag 6: Ingen festival uten en dose ramsalt kritikk. Og jeg har bidratt, både som formidler og kritiker. Her er mine bidrag fra 2002 og 2004. Oppfølger i morra.
Ragnar Søderlind
1. 2002-sak fra Dagsavisen.
Komponist Ragnar Søderlind mener Ultimafestivalen, er elitistisk, selvgod og kvalmende. Kolleger mener problemet ikke er Ultima, men andre festivalers og institusjoners vegring mot norsk samtidsmusikk.
Når Ultimafestivalen begynner torsdag flykter Ragnar Søderlind, komponist og professor ved Norges musikkhøgskole, til Helsinki. Han mener samtidsmusikkfestivalen er selvgod og kvalmende – og at den er kuppet av modernistiske elitister.
– Dette er en kamp. Ny Musikk og kreftene bak Ultimafestivalen har tydelig signalisert at de ikke ønsker å ha med samtidskomponister og musikere av det mer moderate slaget. De gjør alt de kan for å ekskludere oss andre. Men å rendyrke den modernistiske profilen slik Ultimafestivalen gjør i dag, er uhyre intolerant overfor store deler av dagens musikkmiljø, sier Søderlind til nettavisa Ballade.no.
Mangel på alternativer
Søderlind ønsker mer plass til det han kaller «folkelig moderat og modernistisk musikk av vår tid» i programmet. Søderlind har i årevis vært i ordstrid med sine mer modernistiske kolleger.
– Samtidsmusikk er ingen sjanger, men et tidsbegrep, mener han.
Ultima-sjef Geir Johnson ønsker ikke å kommentere kritikken, men mener det er opp til kretser utenfor festivalledelsen. Blant andre komponister møter Søderlind forståelse, men ikke direkte støtte.
– Jeg ser ikke på meg selv som en av de mest ekstreme komponistene, men deltar allikevel på Ultima med en 40 minutters uroppføring og en strykekvartett. Samtidig vet jeg at mange av mine stykker aldri vil komme på tale i Ultima-sammenheng, men en festival må ha frihet til å sette opp en programprofil, mener komponist Lasse Thoresen.
Han påpeker at Norge i dag for første gang har en sterk gruppe komponister som er modernistisk orientert, som lett kan bli en maktfaktor i forhold til mer individualistiske komponister. Men problemet er ikke Ultima, det er mangelen på alternativer, mener Thoresen.
– Alle kammermusikkfestivalene burde for eksempel ta bedre fatt i norsk samtidsmusikk, da spesielt det slaget som ikke passer inn på Ultima.
Ingen krav
Thoresen får støtte fra Synne Skouen, leder i Norsk Komponistforening.
– Vi har et repertoarproblem i Norge, men det er ikke Ultimas feil. Det vil alltid rettes begrunnet kritikk mot repertoaret på en norsk samtidsmusikkfestival, men Ultimas styrke er at den ikke søker å favne bredden, men heller vi si noe interessant om et bestemt utvalg. Det er veldig sørgelig at publikum ikke hører mer av Söderlinds musikk, men det er et ansvar som også veier tungt andre steder.
For Skouen er mer opptatt av den manglende bevisstheten om norsk samtidsmusikk på andre festivaler og institusjoner som Den Norske Opera og orkestrene.
– Det er et paradoks at mens en diskuterer opp og ned hvorvidt TV 2 og P4 innfrir konsesjonsvilkårene i forhold til et norsk repertoar, så overføres det hundrevis av millioner kroner årlig til Operaen og orkestrene – uten å stille tilsvarende krav til oppfyllelsen av et norsk repertoar der.
Wolfgang Plagge debuterer i år som Ultima-komponist med sin sonate for fiolin og klaver, som framføres på Henie Onstad Kunstsenter 12. oktober. Han forstår Søderlinds kritikk, men er optimist i forholdt til utviklingen.
– Mitt inntrykk er at polariseringen mellom modernistene og mer klassisk orienterte komponister var tydeligere før. Dette er første gang jeg er med på Ultima, og jeg kan reagere på to måter: Jeg kan bli sur fordi jeg ikke har fått være med tidligere eller så kan jeg se på det som et sunnhetstegn for utviklingen av festivalen. Jeg velger det siste.
FOTO: STIAN ANDERSEN
2: 2002-oppfølger fra Dagsavisen.
Oslo Filharmoniske Orkester reagerer med uforståelse på kritikken som rettes mot orkesteret. – Vi ønsker ikke en statlig styrt repertoarpolitikk, sier informasjonssjef Marit Gaasland.
Ragnar Søderlind mener Ultimafestivalen oppfører seg elitistisk overfor komponister som ikke passer inn i festivalens modernistiske profil. I går rettet komponistene Lasse Thoresen og Synne Skouen, leder i Norsk Komponistforening, skytset en annen retning.
De mente problemet er at institusjonene og orkestrene spiller for lite norsk samtidsmusikk, og Skouen gikk så langt at hun antydet statlige krav til repertoaret.
Ingen god idé
Marit Gaasland, informasjonssjef i Oslo Filharmoniske Orkester (OFO), synes ikke dette er noen god idé.
– OFO deler ikke Skouens ønske om en statlig styrt repertoarpolitikk, og det har så langt heller ikke OFOs eier, Kulturdepartementet gjort.
Gaasland understreker at OFO legger hovedvekt på den kunstneriske verdien i repertoaret, og at det i Ultima-sammenheng virker naturlig å vektlegge musikk av banebrytende betydning.
– Det virker noe uklart om Skouen, generelt sett, først og fremst etterlyser mer samtidsmusikk – eller om hun er uenig i de valgene som gjøres. Når det gjelder det første, har komponister og utøvere aldri vært enige om hva som er «mye» eller «nok», og blir det neppe. Til det siste kan det sies at vi gjennom vårt programråd samarbeider med Norsk Komponistforening, og at sistnevnte kanskje burde være arena for diskusjonen norske komponister imellom, mener Gaasland.
Jens Thordal, daglig leder for ICMF – kammermusikkfestivalen i Stavanger, legger også vekt på kvalitetskravet. Han kommenterer Lasse Thoresens utsagn om at «alle kammermusikkfestivalene burde for eksempel ta bedre fatt i norsk samtidsmusikk».
– Norge har et sjeldent høyt nivå på sine kammermusikkfestivaler. For de tre størstes vedkommende – Oslo, Risør og Stavanger – er et vesentlig suksesskriterium de respektive kunstneriske lederes evne til å tiltrekke verdens beste musikere til festivalene. ICMF hadde i sine ti første leveår en residerende festivalkomponist, men valgte av praktiske årsaker å ikke ha det i år, opplyser Thordal.
– Presentasjon av samtidsmusikk krever mye øve- og fordypningstid, og det er vanskelig å tilpasse disse behovene til de knappe tidsrammene som en festival opererer under.
Ny opera
Ved Den Norske Opera er informasjonssjef Inger Schedell Flattum mest overrasket over Søderlinds kritikk, fordi Operaen under Ultima representerer nettopp den delen av musikklivet komponisten mener det er for lite av.
– «Circus Terra», som har premiere lørdag under Ultima, er en fabelopera av Trygve Madsen – som ble bestilt av Operaen for over 15 år siden. Det var en halvt offisiell diskusjon om hvorvidt den passet inn i årets Ultima, men festivalledelsen og Operaen, som er en av festivalens stiftere, ble enige om denne produksjonen. For alle som kjenner Trygve Madsens musikk vil det ikke være noe problem å se at «Circus Terra» ikke representerer hovedretningen i Ultimas programprofil, mener Flattum.
Støtter Söderlind
Komponist Ståle Kleiberg mener Ragnar Söderlind har sin fulle rett til å stille spørsmål til programprofilen under Ultimafestivalen.
– Slik jeg forstår Søderlinds poeng mener han at Ultima ikke er en samtidsmusikkfestival så lenge programmet bare avspeiler en liten del av samtidsmusikken. Den samme problematikken ser vi i forbindelse med Samtidsmuseet, som for eksempel ikke inkluderer en betydelig kunstner som Håkon Bleken. Søderlind må også få lov til å stille spørsmål ved det økonomiske bidraget hans egen fagforening, Norsk Komponistforening, yter til denne festivalen. Selv mener jeg det er ok, under forutsetning av at Komponistforeningen yter tilsvarende bidrag til markeringer av andre medlemsgruppers uttrykk, mener Kleiberg, som er ansatt som førsteamanuensis på Musikkvitenskapelig institutt på Universitetet i Trondheim.
Kleiberg refser også leder i Ny Musikk, Anders Eggen, som i nettavisa Ballade.no sier «Det må være lov å spørre seg hva Søderlind vil i Ultima, når hans verker spilles av de store orkesterselskapene, i operaen og i utlandet».
– Eggen er neppe villig til å ta den logiske konsekvensen av sitt eget utsagn; at orkesterselskapene og operaen kan utelukke komponistene som spilles på Ultima, uten annen begrunnelse enn at de spilles på Ultima, avslutter Kleiberg.
2: 2004-sak fra Aftenposten.
Komponist og musiker Roger Arve Vigulf retter sterk kritikk mot Ultimafestivalen og styret i Ny Musikk. – De har gått ut på dato i forrige århundre, sier han.
I et intervju med Ballade.no sier Roger Arve Vigulf at en liten klikk har tilranet seg all makt over Ultima og Ny Musikk, og at hersketeknikker, kameraderi og jantelov benyttes som prinsipp ved utvelgelsen av musikere og komponister. Utspillet er også sendt til kulturministerens kontor.
– At jeg nå står frem med mine synspunkter, handler om at jeg i årevis har sendt inn utallige søknader til Ny Musikk og Ultimafestivalen for å få delta som musiker. Etter min erfaring svarer ikke Ultimafestivalen på seriøse skriftlige henvendelser, sier Vigulf.
Han mener den yngre garde av nyutdannede musikere og komponister har klippekort på Ny Musikks og Ultimas arenaer, mens hans egen generasjon er i ferd med å bli skjøvet til siden. Vigulf er 40 år gammel.
Påstandene gjenspeiler kritikken fra komponist Ragnar Søderlind i 2002, men Vigulf møter liten forståelse fra Ultima og Ny Musikk.
– Vi får utallige henvendelser om opptredener til hvert års festival som vi ikke har anledning eller ressurser til å imøtekomme. Det forelå en henvendelse fra Vigulf i forbindelse med fjorårets festival, og den fikk han svar på. Ultima har en organisasjonsmodell der ensembler som Det Norske Kammerorkester, Oslo Sinfonietta, Cikada og BIT20 Ensemble spiller nesten hvert år fordi de er medlemmer som kommer inn med organisasjonsbidrag. Solister har selvsagt ikke «klippekort» på Ultima, svarer Ultima-direktør Geir Johnson.
– Vigulf argumenterer ikke kritikken sin noe særlig dypere enn at han har fått avslag.
– Det stemmer, men det har enten vært fordi søknadene hans ikke var kunstnerisk interessante eller fordi de ikke passet inn i profilen vår. Vi må si nei til de aller fleste. Når det gjelder påstanden om at bare et knippe musikere får spillejobb av Ny Musikk er det bare å se på årsmeldingen vår. Vi har over 132 arrangementer i løpet av et år, samt plate- og tidsskriftproduksjon. Vigulfs påstander er tatt fullstendig ut av luften, sier Lars Petter Hagen, kunstnerisk leder i Ny Musikk.
Øyvind Holen 