John Persens livsverk

Ultima Spessial, dag 8: John Persen. Fredag 16. september kl. 1930 fremføres Persens «Orkesterverk II» i NRK Store Studio. Jeg skrev denne saken om hans livsverk «Over kors og krone», som han nesten kastet på bålet før den omsider ble satt opp på Ultimafestivalen i 1999. Han mottok også Lindeman-prisen og ble nominert til Nordisk Råds musikkpris for verket.

JOHN PERSEN (foto: Morten Krogvold)

I kveld får komponist John Persen endelig høre sitt mammutverk om sameopprøret i 1852, 22 år etter at det ble bestilt. Men verket havnet nesten på bålet før det.

Det var en meget nervøs John Persen som troppet opp på prøvene til «Over Kors og Krone» med Oslo-Filharmonien sist uke. Ikke så rart, for stykkets forhistorie strekker seg helt tilbake til 1968, og ble et mareritt for Persen da Den Norske Opera refuserte verket i 1986. I kveld gjenoppstår operaen i omarbeidet form som åpningskonsert på Ultimafestivalen.

– Refusjonen holdt på å knekke meg som menneske. Jeg holdt på å sette fyr på hele operaen (2011-kommentar: Partituret altså, ikke bygget), og vurderte seriøst å slutte med alt som hadde med musikk å gjøre, forteller Persen i dag.

Visjonær
I 1977 var det daværende operasjef Gunnar Brunvoll som tente på Persens idé om en opera om sameopprøret i Kautokeino i 1852, og operaen skulle fullføres i løpet av seks år.

– Ideen til verket oppsto allerede i 1968 da jeg samlet inn samisk folkemusikk og traff etterkommere av folk som deltok i opprøret.

Tidligere hadde Persen bare skrevet verk på rundt 15 minutter, men da han to år forsinket kom tilbake med norgeshistoriens største musikkverk hadde det skjedd forandringer i Operaen. Daværende operasjef Bjørn Simensen fikk i alle fall en solid utfordring i fanget da sjøsamen fra Porsanger troppet opp med den tre timer lange operaen «Under Kors og Krone». Partituret på flere tusen sider veide 17-18 kilo, og krevde fulltallig symfoniorkester, et ballettkompani og 14 sangsolister. (Les intervju med Bjørn Simensen her.)

Men Simensen var ikke like entusiastisk som Persen. For selv om operaen ble rost som «interessant og fremragende», ble den refusert på grunn av «manglende økonomiske og kunstneriske ressurser». Oppsetningen ville koste like mye som Richard Wagners firedoble opera Ringen het det, mens både musikere og sangere ville få problemer.

– Hadde de bare turt å si at operaen var et makkverk. I stedet ble jeg servert flere feige bortforklaringer. Tidligere operasjefer som Brunvoll og Åse Løvberg hadde hatt «guts» nok til å satse, men i 1986 hadde tiden reist fra Den Norske Opera. Det sier sitt at en liten kammeropera på Black Box er alt Operaen har å by på under årets Ultimafestival.

Følelsesløs
Etter møtet med «den romantiske musikkens forvaltningsapparat i sin mest perverterte form», som han kalte det, satset Persen på elektronisk musikk. Da slapp han å jobbe med andre mennesker. Men tre år senere skrev han et verk på bestilling for Ny Musikk Ensemble, forløperen til Cikada, og møtte menneskeheten som komponist igjen.

– Jeg var veldig emosjonelt engasjert i operaen, å skrive den var en voldsom utladning. Men når jeg så ble behandlet på en slik elendig og nonsjalant måte av Operaen føltes det som om jeg hadde ofret hele livet på en jævla nedtur. Jeg ville aldri mer utsette meg for den typen belastning igjen, og gikk over til å skrive meningsløs musikk uten følelsesmessig engasjement.

– Det nye verket er blitt en blanding av den gamle emosjonelle John Persen og den nye meningsløse John Persen. Kanskje kan det oppstå noe nytt når jeg møter meg selv på den måten, men da må jeg først få dette litt på avstand.

For John Persen liker å skrive utfordrende. I 1990 raste han mot Stavanger Symfoniorkester som han mente ikke var i stand til å spille «The John Persen’s Guide to the Orchestra», mens oppsetningen av «Mot kalde vinder» ble stoppet av Oslo Brannvesen fordi oppsetningen krevde 1800 tente telys.

I 1993 turte Persen å plukke frem kiloene med noter til «Under kors og krone» igjen.

– Det var da faen ikke mulig at alt bare var dritt og elendighet, så jeg begynte å bla i gamle manuskripter. I begynnelsen tenkte jeg å gjøre operaen om til fem-ti mindre orkesterverk, men endte med et stort orkesterverk delt i fem satser som kan oppføres hver for seg.

Ultima
Ifølge Persens egne undersøkelser er det 75 minutter lange omdøpte verket tidenes lengste norske orkesterverk, og når det i kveld fremføres under årets Ultimafestival møter Persen seg igjen i døren. For i 1990 sto han i spissen for lanseringen av samtidsmusikkfestivalen. Tidlig i 1994 trakk han seg som leder for Ultima.

– Det var ikke mulig å drive en seriøs festival under de økonomiske premissene som ble satt. Staten tvinger kulturlivet i Norge til å drive som amatører når arrangører må leve i spenning om man får støtten man trenger fra år til år. At festivalen foregår i Oslo gjør det ikke lettere, for det er ekstremt mye lettere å få pengestøtte til arrangementer utenfor Oslo.

– Men Ultima lever videre?

– Det var jævla stritt en periode, men nå ser det lysere ut. Festivalen har definitivt økt interessen for samtidsmusikk både hos publikum og utøvere. For musikerne er det i dag like selvfølgelig å spille samtidsmusikk som Mozart og Brahms. Og den aller yngste generasjonen komponister er en hinsides begavet gjeng som ikke er så båssatt som eldre generasjoner, samtidig som samtidsmusikken spilles på steder som Rockefeller, Cosmopolite og Blå med stor suksess.

Men opera er Persen fortsatt ikke særlig begeistret for:

– Når vi omsider får et nytt operahus, får vi ett som skulle vært bygd i midten av forrige århundre. Norsk musikkliv i dag trenger et hus som kan sprenge alle rammer; en stor hall som kan «ommøbleres» etter behov og hvor programmet spenner fra rock og techno til de store klassikerne.

Fakta – John Persen
* Født i Porsanger i Finnmark, utdannet agronom, lærer og komponist.

* Slo gjennom som komponist med «CSV», som ble fremført under åpningen av Oslo Konserthus i 1976, og er inspirert av komponister som Penderecki, Lutoslawski, Ligeti og Xenakis.

* Festivalsjef for Ultima 1990-1994.

* Holder nå på med to bestillingsverk for duoformat og ett for slagverkstrioen SISU med sinfonietta-besetning.

Fakta – Sameopprøret
* «Over Kors og Krone» er basert på sameopprøret i Kautokeino i 1852.

* Handelsmannen Ruth og lensmannen Bucht ble drept, mens sogneprest Hvoslef ble pisket.

* Opprøret var en eksplosjon etter flere aksjoner mot geistlighet, den lutherske tro og brennevinshandlere.

* 33 samer ble tiltalt under den påfølgende rettssaken og to ble henrettet, deriblant opprørsleder Aslak Hætta.

* Persen har ikke brukt samiske toner i stykket sitt, og i orkesterverket er også alle sangpartier fjernet.

2 kommentar

  1. Hadde vel ikke skadet å nevne at det var Oslo-Filharmonien som bar produksjonen, og at det va Oslo Filharmoniske Orkester som fremførte verket – Ultima hadde bare ‘vignetten’ på. Og kanskje det kunne ha vært tatt med at verket ble innspilt og utgitt på CD også???

    • Helt til å begynne med i saken kommer det tydelig fram at det er Oslo-Filharmonien som framfører verket: «Det var en meget nervøs John Persen som troppet opp på prøvene til “Over Kors og Krone” med Oslo-Filharmonien sist uke.»

      Og saken ble skrevet før verket ble urframført, altså lenge før cd-utgivelsen kom.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: