Son of Light: Tilbake fra Limbo

Er dette norgesrekord? Det tok Son of Light 14 år og ett navneskifte til å følge opp debutalbumet Deep Green (1997) med War of the Words, som omsider slippes 23. september (sleppefest på Litteraturhuset lørdag 24. september). Jeg gjorde dette intervjuet på Quartfestivalen i 2002, da «Lyset» feiret navneskiftet fra N-Light-N med ep-slipp.

FOTO: ØYVIND HOLEN

«Don’t call it a comeback» snerret LL Cool J på Mama Said Knock You Out i 1990. N-Light-N ga ut albumet Deep Green i 1997, men siden har det vært stille på solofronten – men kall ikke hans ferske ep The Homecoming (A Return To Family Values) et comeback av den grunn.

– Nei, dette er ikke noe comeback. Jeg har selv valgt å utsette album nummer to, og denne ep-en er mest som en bru mellom N-Light-N og Son Of Light, som jeg nå kaller meg. Den er mindre representativ for hvordan albumet blir, forklarer Son Of Light eller André Martin Hadland som det står på kredittkortet hans.

Mindre pretensiøst
Solokarrieren har kanskje ligget brakk, men som N-Light-N har han levert rim til utgivelser fra Warlocks, Tommy Tee, T.P. Allstars og samleplata ScandalNavia i mellomtiden.

– Men hvorfor navneskifte?

– Jeg følte at N-Light-N ble for pretensiøst. Navnet stammer fra den mest politiske perioden i hiphop på slutten av 80-tallet, men jeg føler ikke lenger at jeg kan stå for navnet «opplysende». Nå kaller jeg meg Son Of Light og Ramses I, etter den egyptiske faraoen som ble kalt «lysets sønn» og gjorde store omveltninger i egyptisk gudetro.

Sa han mindre pretensiøs? Men ikke rist på hodet og fordøm Son Of Light som forvirret mystiker: Navnet spiller på Ramses’ evne til å forandre ting rundt seg etter behov, noe rapperen fra Mandal håper å kunne gjøre i hiphopmiljøet.

– Det er mye bra hiphop, men også mye bullshit. Jeg synes det er for mye gangstagreier, og lite som utvikler musikkformen.

I sporet «Next Degree» viser han fram sin lavmælte bravado med utfordrende linjer som «Challenge you? You’re just a monkey with a typewriter». Men hva har mannen drevet med de siste årene?

– Jeg har vært i Limbo og Twilight Zone. Jeg har tenkt mye og jobbet med hvor jeg skal gå videre. Jeg har slitt med en skrivesperre, drevet en del med teater og tatt grunnfag i engelsk. Engelske naturromantikere som Byron, Blake og Yeats var jo sin tids rappere: De reiste rundt, skrev og framførte tekster, sløva og dreiv med damer og opium.

For abstrakt
Rapperens interesse for det engelske språket skinner gjennom i tekstene han skriver, og både når det kommer til flyt, ordvalg og uttale er Son Of Light blant Norges beste i engelskspråklig rap.

– Jeg har jobbet mye med tekstene på både idé- og stilnivå. Dagens beste rappere observerer og portretterer samfunnet de vokser opp i: G. Dep observerer skarpt sitt eget samfunn, mens Pharoahe Monch er ekstremt surrealistisk. Eminem har hentet mye fra ham. Og Slick Rick er den beste historiefortelleren.

Men hvorfor har ikke Norge utviklet en hjemlig hiphopscene med like bred appell som den svenske? Son Of Light sammenligner selv Timbuktu med Cornelis Vreeswijk, mens Petter i boka Mikrofonkåt ble beskrevet som sin generasjons Ulf Lundell.

– Sverige har større tradisjon for musikk som stammer fra grasrota. Den ballasten er tydelig også innen hiphop, og resultatet blir musikk folk lett kan relatere til. Selv er jeg nok for abstrakt til å bli en folkekjær artist; jeg har alltid vært mer opptatt av flyten i det jeg sier, ikke hva jeg sier. Til tider blir jeg nok for abstrakt for meg selv, ler han.

Så er da også den skikkelige oppfølgeren til Deep Green igjen blitt forsinket, og den blir neppe utgitt til «femårsjubileet» i år. Året begrenses til en ep og deltakelse på høstens ScandalNavia 2 – oppfølgeren til Tommy Tees skandinaviske hiphopsamling [2011-kommentar: Hvor ble det av den?]. Slår da ikke Son Of Lights egne linjer om «small-time players still stuck in the game» tilbake på ham selv?

– Da tenker jeg heller på dem som snakker høyest og leverer dårligst. Jeg lever for hiphop, men dessverre lever jeg ikke av hiphop. Jeg gjør dette for min egen skyld, og er ikke interessert i å inngå kompromisser for å bli større. Da er det bedre å være liten.