Blink-182: God fjortispunk

Lista over undervurderte poppunkband er lang, fra NoFX og Green Day til Sum 41 og Blink-182. Nå vender sannelig sistnevnte tilbake med Neighborhoods, deres første album siden 2003. Her er min eneste Blink-anmeldelse.

(2011-kommentar: Jeg var nok i overkant streng med Blink her. Dette er en fin plate, om enn ikke helt på høyde med Dude Ranch og Enema of the State eller den modnere Blink-182. Jeg skylder på min indre, surmagede 27-åring. Sjekk også ut den ferske hiphopplata til Travis Barker, er noen godbiter der. )

Blink-182
Take Off Your Pants And Jacket
MCA Records/Universal 2001

De nærmer seg 30 år, men Mark Hoppus, Tom DeLonge og Travis Barker i Blink-182 har på ingen måte blitt voksne. Gruppa befinner seg fortsatt på high school rent mentalt, og Take Off Your Pants And Jacket er et 15 låter langt frieri til ”kidsa”. ”Seventeen without a purpose or direction” synger de i ”The Rock Show” – og her renner det over av tenåringsangst, fyllefester, dating og aggresjon mot skole og foreldre. ”If we’re fucked up, you’re to blame”, som det heter i ”Anthem part II”.

Og oppskriften fungerer; Enema of the State fra 1999 solgte til platina flerfoldige ganger og San Diego-trioens fjerde plate troner nå på toppen av Billboard-lista. Kidsa har omfavna Blink-182 og deres poppunk på samme måte som med Green Day på 90-tallet.

Og burde vi ikke glede oss over at noen klarer å lokke ungdommen vekk fra Britney og Christina? Kanskje, men den surmagede kritikeren i meg klarer ikke å la være og påpeke at Blink-182 låter heller uinspirert og påtatt. Låtene er ikke gode nok, produksjonen er pregløs, vokalen er flat og irriterende nasal – og tekstene er til tider helt hinsides stupide: ”Unless your dad will suck me off / I’ll never talk to you again / Unless your mom will touch my cock / I’ll never talk to you again / Ejaculate into a sock / I’ll never talk to you again” for eksempel.

Men i små doser har Blink-182 litt sjarm, og hadde jeg vært usikker 15-åring hadde jeg sikkert elsket låter som ”Story Of A Lonely Guy” og ”Stay Together For The Kids”. Og Blinks tatoveringer er tross alt et bedre forbilde enn Britneys silikonpupper, er det ikke?

Opprinnelig publisert i Dagsavisen.

3 kommentar

  1. […] det er liten tvil om at vi trenger band som kan få fans av Green Day, Sum 41 og Blink-182 til å synge med på låter som ”Power To The Peaceful” og ”Mind the G.A.T.T.” (den […]

  2. […] mellom Nirvana, Green Day og Weezer, men det blir sjelden mer enn trivelig (si hei, Blink-182, American Hi-Fi og Sum 41). Men Jimmy Eat World har dette lille […]

  3. […] opp noen divisjoner med sin spretne punkpop – i stil med forbilder som Green Day, Sum 41 og Blink-182. I går viste trioen seg fram på Quart, og det er bare […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: