Kategorier
Hiphop Musikk

Musikkrevolusjonen i 1991: Den kjedelige versjonen

Mye skrives om det revolusjonerende musikkåret 1991, ett år som utvilsomt ga oss mange geniale plater. Men koker hele den alternative musikkrevolusjonen – med grunge og gangstarap i spissen – bare ned til noe så kjedelig som en endring i innrapporteringsrutinene til den amerikanske albumlista?


Efil4zaggin av N.W.A., et av de første albumene som toppet Billboard-lista etter omlegginga i mai i 1991.1991: Året Nirvana snur rockebransjen på hodet med Nevermind, og N.W.A. sjokkerer med å gå rett inn på førsteplass på de amerikanske albumlistene med Efil4zaggin. Ellers er det Pearl Jam og Cypress Hill, Metallica og Blood Sugar Sex Magik over hele linja.

Plutselig ser det ut som om verden vil ha grunge og gangstarap, funkrock og indiedance, det er den største musikalske revolusjonen siden punk.

Men er endringen egentlig så stor og plutselig? Eller er dette bare et resultatet av en bransjeendring, en endring i innrapportering til de toneangivende amerikanske hitlistene, som fører til at de i større grad gjenspeiler hva slags plater det amerikanske folk faktisk kjøper. Var det kanskje slik at Pixies og Public Enemy, R.E.M. og N.W.A. faktisk hadde solgt mye mer enn hitlistene gjenspeilet også tidligere?

26. mai 1991 ble innrapporteringen til Billboard-lista endra. Tidligere var det plateselskap som rapporterte salg, nå var det platebutikkene. Lista gjenspeilet nå i større grad faktisk salg over disk, og ikke forventet salg fra plateselskapene – basert på hvor mange eksemplarer som ble sendt ut i butikk. Like etter kommer altså det store kommersielle gjennombruddet til både grunge og gangstarap. Tilfeldig? Neppe. Det som skjedde var at alternativrock og hiphop lenge hadde solgt mer enn det albumlista reflekterte. Det var kanskje ikke slik at amerikaneres musikksmak plutselig endra seg i 1991, men heller slik at Billboard-lista nå klarte å fange opp den faktiske musikkinteressen?

Og som Christer Falck så genialt viste da han manipulerte VG-lista ved selv å kjøpe inn 1200 Warlocks-singler fra sitt eget plateselskap: Listeplassering i seg selv skaper medieoppmerksomhet: radiospilling, intervjuer, tv-opptredener, avisartikler og til syvende og sist økt platesalg. Og gode plasseringer på de amerikanske hitlistene gir globale ringvirkninger, hvor mye ekstra PR fikk ikke Nirvana da de tidlig i 1992 dytter Michael Jackson ned fra toppen av de amerikanske albumlistene? Det er da grunge blir den nye kongen på haugen.

Men hva med England sier du? Ikke glem Primal Scream, Teenage Fanclub, My Bloody Valentine og så videre? Men dette var jo ingen revolusjon? Da kan vi heller snakke om acid house på tampen av 80-tallet, om Stone Roses og Happy Mondays. Skjedde det noe revolusjonerende i England i 1991 må det ha vært debutalbumet til Massive Attack, men det tok flere år før ringvirkningene av triphop ble synlige.

De musikalske endringene i Storbritannia har alltid vært mer gradvise, og ekstremt hyppige. De engelske hitlistene har alltid vært langt mer preget av ferske band og et søkende publikum, og de britiske platene slukes raskt av dedikerte fans over hele kloden. Men dette var ikke plater som ble bestselgere, verken i USA eller i resten av Europa, dette var plater for spesielt interessert (selv om de var mange).

Og Norge? Joda, Nirvana og Pearl Jam selger mange plater, men sjekk ut VG-listene for uka Nevermind og In Utero debuterer på VG-lista i henholdsvis 1991 og 1992. Her er det Hanne Boel, Genesis, Bonnie Tyler og Jahn Teigen for alle penga, for eksempel debuterer Haddaways The Album høyere på lista enn In Utero. Den breie musikkinteressen på 90-tallet var ikke helt som vi liker å huske den.

Fra Wikipedia:

Since May 26, 1991, the Billboard 200′s positions have been derived from Nielsen SoundScan sales data, as of 2008 contributed by approximately 14,000 music sellers. Because these numbers are supplied by a subset of sellers rather than record labels, it is common for these numbers to be substantially lower than those reported by the Recording Industry Association of America when Gold, Platinum and Diamond album awards are announced (RIAA awards reflect wholesale shipments, not retail sales).

4 svar på “Musikkrevolusjonen i 1991: Den kjedelige versjonen”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..