Vi tjuvstarter den kommende Idol-uka med et lite vorspiel: Idol viser oss nemlig at norsk ungdom gir blanke i musikkpoliti og kredrock. De digger fortsatt Gavin Degraw og Michael Bublé, og sannelig er ikke Degraw tilbake med ny plate også. Denne saken skrev jeg i 2006.
Gavin Degraw.
(Se også «Generasjon Streit«. Jeg har så langt sett Idol-Isak synge Gavin Degraw, men fascinerende nok oppgir han tidligere Idol-vinner Aleksander Denstad With som sin store helt. Idol-Aleksanders store helt var Degraw, så denne generasjonen idoldeltagere digger altså Degraw fordi de digger Idol-deltagere som digger Degraw. )
Følgende skjedde stadig vekk i de innledende rundene av TV 2s Idol: En kar rundt de 20 synger en malmfull versjon av en svulstig rockelåt med luftig stemme, mens dommerpanelet klør seg i hodet fordi de aldri har hørt originalen.
Der Idol-jentene dyrker Alicia Keys, Lauryn Hill og Mariah Carey, har flere av gutta interesser som verken musikkpolitiet eller Platekompaniet har godkjent. I tillegg til U2, Coldplay og diverse boyband er amerikanske rockesangere som Adam Levine i Maroon 5, Rob Thomas i Matchbox Twenty og Gavin Degraw forbilder. Hele fire av semifinalistene svarte at de digget 29 år gamle DeGraw da Dagbladet spurte.
Disse amerikanerne er blitt stjerner i etterdønningene av grungerocken tidlig på 1990-tallet. Band som Matchbox Twenty, Live, Dave Matthews Band og Creed kombinerte patosen og dramatikken til Pearl Jam-vokalist Eddie Vedder, undergrunnspopen til R.E.M. og klassisk stadionrock – og filte vekk de skarpeste kantene. Vi snakker om såkalt postgrunge, som tok over i USA midt på 90-tallet uten at så mange la merke til det.
Matchbox Twentys debutalbum solgte i løpet av fire år til tidobbelt platina uten å klatre høyere enn femteplass på albumlistene i USA. I Norge har bandet, inkludert soloplata til vokalist Rob Thomas, faktisk passert 40.000 solgte, for det er ikke bare Idol-gutta som er fans. Da jeg intervjuet en 15 år gammel Maria Mena i 2002 nevnte hun både Dave Matthews Band og Matchbox Twenty blant sine favoritter.
Disse artistene trenger tid for å feste seg. En annen Idol-gjenganger, Maroon 5, slapp debutalbumet Songs About Jane i 2002, men det var først i 2004 de fikk en verdenshit med «This Love» og albumet lå et halvt år på VG-lista.
Singer/songwriter Gavin DeGraw debuterte med Chariot i 2003, men klatret bare til 103. plass i USA selv om han over tid solgte en kvart million plater før albumet ble relansert med en bonus-cd året etter. I Avis-Norge ble han bare møtt med én lunken anmeldelse i Rana Blad, så vidt jeg kan se.
Men Idol-gutta har fått med seg Chariot, og albumet er en våt drøm for en finalist med sine rocka ballader og svulstige poprock sunget av en jordnær amerikansk miks av James Blunt og Robbie Williams. Hvis ikke årets Idol-finalister pusher DeGraw utover våren, skal det godt gjøres å slippe unna når karen slipper sitt andre album til høsten.
Interessert? Sjekk disse
Maroon 5
Songs For Jane
Octone/SonyBMG 2002
Hvilke Idol-dommere er ikke lei av «This Love» og «She Will Be Loved» ennå?
Gavin DeGraw
Chariot
J Records/SonyBMG 2003
Et av mainstream-rockens heteste navn i USA.
Matchbox Twenty
Yourself or Someone Like You
Atlantic/Warner 1996
En nyvasket miks av Pearl Jam og 70-tallsrock.
Ett svar på “Idolenes idoler”
[…] Sint kommentar om Idol 2006, da Aleksander Denstad With stakk av med seieren. Hvordan er alderssammensetningen i år? Mer Idol her. […]