Idol-uka 1: Gunnar Greve Pettersen

Jeg har ikke skrevet stort om Idol i karrieren, men jeg har skrevet mye om årets programledere og dommere. Først ut: Gunnar Greve Pettersen aka Gest i hiphopgruppa Spetakkel.

(Les mer om Hans Erik Dyvik Husbys tid i Turboneger her , her , her og her. Du kan også lese mer om Spetakkel i boka mi, Hiphop-hoder.)

Spetakkel hadde sine røtter på Møhlenpris skole, og Gest dannet gruppa Lynx Connection sammen med Petter-André «Piddi» Zweidoff allerede i 1996. Den ble til Verbally Vicious i 1998, før språket gikk fra engelsk til norsk, og Spetakkel så dagens lys i 1999.

– På den tiden handlet hiphop om ungdomsdiskoteker i gymsaler og lokale jams. Du skulle være så undergrunn at nesten ingen visste hvem du var. Du skulle være så kredibel at ingen hadde hørt om deg, og hadde du en demo, skulle den selges fra rommet ditt. Vi har hatt en filosofi om å nå ut til flest mulig mennesker, sa Gest i 2004.

Her er min anmeldelse av Spetakkels undervurderte svanesang:

Spetakkel
Presenterer Slaglinjelaget
Port Azur/Tuba
4/6

Spetakkel skrur ned tempoet og samler Hiphop-Bergen. Et smart trekk.

”Her e gjengen som praktisk talt e Bergen / Alle mann, alle, du kan kalle det B-gjengen,” rapper Freakshow-Lars (Vaular) i ”Vestkyst akt 2”. Og denne bergenske rapunionen bør overbevise tvilerne om at Hiphop-Bergen ikke står for musikalsk b-vare, for med dette albumet og mixtapene til Freakshow er det bare å omdøpe Bergen City til Norges ”west coast” en gang for alle.

Bergen står altså samlet, og Gest, Piddi, Trost, Leven og Tomtom stiller med en omfattende gjesteliste. Her er Lars, Ali Kazaam og Leeroy fra Freakshow, Akeron (som ofte stjeler showet når han dukker opp), Twice, Vågard, Haisam, Kid-Al K og en enslig østlending (Hajoken fra The Fifty 50 Bunch/Tonna Brix), samt popnavn som Inger Lise Størksen, Ida Maria Sivertsen, Frank Hammersland, Heidi Marie Vestrheim og Therese Vadem.

Suksessen på hjemmebane burde være sikret, men kan Slaglinjelaget også overbevise skeptikerne utenfor fylkesgrensen?

Spetakkels debutalbum ble omfavnet av bergenserne i 2003, og med et totalsalg på rundt 10.000 ble gruppen opprykkskandidater til elitedivisjonen. Problemet var at Spetakkels bergenskhet ble i overkant fremtredende; med for mange skarre-r’er, for mye Nordnes-preik og hektisk turborapping. Det var som om Gest, Piddi og Trost på død og liv ville vise hvor teknisk dyktige og kjappe i kjeften de var, mens de glemte at dette ikke bare skulle imponere på en scene – men også høres igjen og igjen på plate.

Men der Spetakkel maset og kjaset i vei, tråkker Presenterer Slaglinjelaget heldigvis på bremsepedalen. Resultatet er et mer variert, melodisk og selvsikkert album, eller som Trost sier i ”Tilbake”: ”Eg spiser bokstavkjeks og driter bedre vers enn deg”.

Der Spetakkel tidligere var i klinsj med Freakshow, har de nå lånt triks fra rivalenes regelbok. Musikken har beveget seg nærmere melodisk gangstarap og moderne klubbhiphop, med fengende synthhogg, filmmusikkdysterhet og tunge beats som ingredienser. Dette fører igjen til at turbokjeftene holder igjen turtallet noen hakk, slik at låtene er blitt langt mer gyngende, tilbakelente og lettere på øret.

Albumet har ikke noe like irriterende fengende som ”Kem rokker?”, mens den store variasjonen i gjester og låtkonsepter gir albumet et prøvende og søkende mixtape-preg. Spetakkel er uansett på rett vei, og dette er en fin statusrapport for Hiphop-Bergen anno 2005. Dersom resten av landet ikke vil høre etter denne gangen heller, må det være fordommene som regjerer.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.