Kategorier
Musikk

David Crosby: Furet og værbitt

Søndag 23. oktober spiller selveste David Crosby og Graham Nash i Oslo Konserthus. Du kan lese den amerikanske motkulturens historie i rynkene til Crosby.

Når la du merke til David Crosby for første gang? Mannen med bestefarbarten, den engleaktige stemmen, den uttrykksfulle gitaren og de djevelske rusproblemene havnet ofte i skyggen av kollegene.

Bak Roger McGuinns tolvstrengsgitar i The Byrds, delvis skjult av forhistorien til Graham Nash fra The Hollies og solosuksessen til Neil Young i Crosby, Stills, Nash & Young (CSNY). Og som en skygge av seg selv, som beryktet og skandalisert narkoman som har stirret døden i hvitøyet så ofte at de ble på hils.

Som 19-åring hørte jeg en coverversjon av den nakne og sårbare «Everybody’s Been Burned», som Crosby skrev for The Byrds i 1967. Låta var spilt inn av lofiheltene Sebadoh, og var en veiviser mot navnet jeg bare kjente som en av gubbene som hadde spilt med Neil Young før han ble solostjerne.

Men CSNY var bare én av flere galakser i David Crosby-universet. Det er stort og forvirrende, og skjuler både verdifulle skatter og mørke hemmeligheter. Rhino Records gir oss den omfattende guiden til Crosby-universet i form av den triple cd-plata Voyage.

Crosby er en artist det er vanskelig å oppsummere, både kunstnerisk og juridisk. Karrieren er spredt utover fem tiår og et utall grupperinger, men Rhino har gjort en imponerende innhøsting. Hovedtyngden ligger på åtte plater fra 1966–1976, med The Byrds, de to banebrytende albumene med CSN og CSNY, tre duoplater med Nash og den sterke solodebuten If I Could Only Remember My Name fra 1971 (som slippes i utvidet utgave i disse dager).

Den andre cd-plata graver i Crosbys ujevne senere karriere, mens den tredje byr på demoer, alternative versjoner, livespor og den hittil ukjente sololåta «Kids and Dogs».

Crosby slo seg opp under den amerikanske motkulturens optimisme på 1960-tallet, dannet skole med The Byrds’ folkrock, videreutviklet dette i harmoniene og det akustiske lydbildet som formet vestkystrocken, og har siden opplevd så mange personlige og karrieremessige nedturer at det kan virke som han tok på seg den kollektive bakrusen for hele 68-generasjonen.

Det er nettopp de store avgrunnene mellom suksess og nedtur, blink- og bomskudd som gjør Crosby til en av rockehistoriens største og mest interessante helter. Det sier sitt når det tok 18 år fra solodebuten til oppfølgeren Oh Yes I Can, og musikken gjør seg like bra på plate som livshistorien gjør seg i bokform.

Interessert? Sjekk disse:


Crosby, Stills & Nash

Crosby, Stills & Nash
Atlantic/Warner 1969
Debutplata til gjengen som virkelig fortjente stempelet «supergruppe».


David Crosby

Voyage
Rhino/Warner 2006
Fra 1966 til 2004, for en lang og rar reise dette har vært.


Crosby & Gottlieb

Since Then
Putnam 2006
Selvbiografi med undertittelen «How I Survived Everything and Lived to Tell About It».

Av oyvindholen

Father, journalist, author, and journalist in D2/Dagens Næringsliv (www.dn.no).

Ett svar på “David Crosby: Furet og værbitt”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..