Erlend Loes oversettersuksess

Erlend Loe er aktuell med romanen Fvonk og oversettelsen av den amerikanske suksessboka Sov, for helvete. Jeg benytter anledningen til å mimre om den uventede suksessen Loe gjorde med sine oversettelser av diktene til amerikaneren Hal Sirowitz tilbake i 1997.

Erlend Loe oppdaget tilfeldigvis dikteren Hal Sirowitz på en USA-tur. Resultat: Diktsamlinga Sa mor, med et opplag på utrolige 10.000.

En 48 år gammel jødisk lærers fortvilte dikt om sin dominerende mor er blitt årets overraskende boksuksess i Norge. Sa mor selger i antall som tidligere har vært utenkelig for oversatt lyrikk, og nå jobber Loe med å oversette Sirowitz’ nye diktsamling Said My Therapist, som utgis i USA i mars.

– Diktsamlinga er bare oversatt til norsk og hebraisk, humrer Loe.

– I USA var Said Mother den mestselgende diktsamlinga i 1996 med 16.500 eksemplarer. Men at den har et opplag på 10.000 i Norge er helt utrolig.

Ulykkelig
Loes egen roman Naiv. Super selger fortsatt bra, og kanskje trodde du han har skrevet Sa mor også. For sjelden har en oversetter blitt profilert kraftigere, med bilde i annonsene og kreditering på omslaget.

– Diktene fortjener å nå ut til så mange som mulig, og derfor synes jeg det var greit at forlaget brukte min person til å reklamere for samlinga. Jeg har vært i vinden med romanen min, og det har nok trukket med seg diktene, tror Loe.

Han oppdaget tilfeldigvis Sirowitz da han var i USA i 1996, og falt med en gang for de absurde og tragikomiske diktene. Sent i fjor møtte Loe dikteren personlig. Sirowitz er 48 år gammel, bor i Queens i New York, og arbeider som lærer på en skole for barn med konsentrasjonsvansker.

– Jeg hadde sett for meg en mann med mye humor og en avstand til stoffet han skrev om. Men diktene var langt mer selvbiografiske enn jeg hadde trodd. Sirowitz var en ulykkelig person, som har hatt det svært vanskelig på grunn av forholdet til sin mor. Men han har fått det bedre etter at diktsamlinga kom.

Som de fleste av oss, kjøper ikke Erlend Loe diktsamlinger så altfor ofte. Som en forlegger svarte på spørsmål om opplag på norsk lyrikk: «Det er det vanlige, 1000 til bibliotekene og 500 til slekt og venner».

– Jeg er en sporadisk diktleser, og nyter helst fin, gammel lyrikk av typen Olav H. Hauge eller Tarjei Vesaas. Lyrikk går rett i strupen og handler om det viktige i livet, men graden av underholdning er ikke til stede på samme måte som i en roman. Dikt krever mye av leseren, og det er ikke så ofte jeg klarer å sette meg inn i det.

Utdrag fra Sa mor:

Det fins øyne overalt

Nå som du blir eldre, sa Mor,
bør du begynne å gå med susp,
slik som faren din,
når du er på stranden.

Kanskje får du øye på en jente
i badedrakt som lener seg fremover,
og du kan komme til å få reisning.

Du kan ikke alltid skjule det ved
å løpe ut i bølgene.

Det fins dem som kan se under vann.

Fra Sa mor av Hal Sirowitz, oversatt av Erlend Loe. (Cappelen 1997)

Fakta – Erlend Loe (anno 1998)
* Forfatteren debuterte med Tatt av kvinnen, og opplever fortsatt stor suksess med Naiv.Super.
* I tillegg har Loe skrevet de illustrerte barnebøkene FiskenKurt blir grusom og Den store røde hunden, samt voksenbildeboka Maria & José, alle illustrert av Kim Hiorthøy.
* Snart drar Erlend på researchtur til Stillehavet for det som kan bli hans neste bok, og dessuten jobber han med filmmanus.

Fakta – Oslo-lyrikk (anno 1998)
* Få av høstens oslo-lyrikere kan vise til lignende opplagstall som Erlend Loe.
* Opplaget på en diktsamling ligger som regel på 1500 til 2500, men Åse-Marie Nesses For bare livet er trykket i 4300 eksemplarer. Her er høstens andre diktsamlinger fra Oslo:

Kjersti Bronken Senderud: Fremdeles (Oktober)
Torgeir Rebolledo Pedersen: Dikt i utvalg (Oktober)
Kjersti Ericsson: Alkekongeriket (Oktober)
Morten Øen: (Uten tittel) (Oktober)
Bjørn Aamodt: Anchorage (Gyldendal)
Merete Morken Andersen: Fiendens musikk-fuge (Gyldendal)
Karin Haugane: Posisjon Vitne – nattsanger (Gyldendal)
Stein Mehren: Kjærlighetsdikt (Aschehoug)
Marit Tusvik: Gjennomtrekk (Aschehoug)
Eilif Straume: Mellomaktsmusikk (Aschehoug)
Sidsel Mørck: Vi sover ikke (Aschehoug)
Jan Erik Rekdal: I Rumis skygge (Aschehoug)
Heidi Bonde: Øvelse i det soleklare (Cappelen)
Aksel Selmer: Spurv (Cappelen)
Arne Hugo Stølan: Moratorium (Cappelen)

Opprinnelig publisert i Osloposten.

Bonus: Osloposten-saken «L for Loe».

Erlend Loe sløser ikke med bokstavene når han døper sin nye roman. L kommer i september.

Loe har fullført den etterlengtede oppfølgeren til Naiv. Super, og letter på sløret i et intervju med Adresseavisen. L blir Loes tredje «voksenroman», en bok hvor til og med forarbeidet fikk voldsom medieoppmerksomhet.

Loe tok med seg en håndfull kompiser og satte ut på en ekspedisjon i beste Thor Heyerdahl-ånd. I flere uker bodde kameratene på en øde stillehavsøy, og i romanen opptrer alle kompisene som figurer med eget navn, samtidig som de er oppdiktede romanfigurer.

– Jeg kunne selvsagt finne opp en rekke personer og hva de gjør sammen og sier til hverandre på en slik tur, men det ville blitt tamt. Du vet hvordan det er når en gjeng kompiser drar på hyttetur. Den uanstrengte atmosfæren skaper dynamiske dialoger og situasjoner som en person aldri kan pønske ut alene, sier Loe til Adresseavisen.

Forventninger
L er det første Loe har skrevet hvor han har følt et forventningspress.

– Jeg prøvde å distansere meg fra det, og jeg tror jeg har lyktes. Jeg må bare skrive den boken jeg har lyst til å skrive, kan ikke gjøre det annerledes. Jeg har ingen ambisjoner om alltid å ha like mye klaff, verken kommersielt sett eller når det gjelder kritikermottagelse. Jeg ser absolutt for meg at jeg kommer til å gjøre helt andre ting i livet mitt enn å være forfatter, fortsetter Loe.

Loe røper også at han har begynt å sysle med en fiksjonsserie for tv, med utgangspunkt i miljøet på Svartlamoen i Trondheim. Nylig fikk Loe også fem millioner kroner i spillefilmstøtte for manuset til filmen Detektor. Og trynet hans er blitt så kjent at han kvier seg for å gå ut, for svært mange er opptatt av å diskutere bøkene hans.

– Det er veldig koselig , men også veldig brysomt. Jeg vil jo ikke være uhøflig, men det er faktisk blitt slitsomt å være Erlend Loe hele tiden.

5 kommentar

  1. […] skjønnlitterære forfattere når hundretusener av lesere på daglig basis? Sorry, Anne B. Ragde, Erlend Loe, Unni Lindell, Lars Saabye Christensen og Jo Nesbø, men dere er i ferd med å bli danket ut av en […]

  2. […] Hiorthøy er mest kjent som illustratør; barnebøker med Erlend Loe og en rekke bok- og plateomslag. Denne gangen er han også ansvarlig for det som finnes bak […]

  3. […] Julsrud, Erlend Loe og Harry Guttormsen er spillefilmkonsulenter i Norsk Filmfond, og deres arbeid bidrar sterkt til […]

  4. […] Strømgren hyller fotballen og samarbeider med forfatteren Erlend Loe. Klarer ikke han å få flere oslofolk til å se dans, klarer ingen […]

  5. […] Forfatter Erlend Loe var tidlig ute da han lot lokkene falle i 1992, fordi han «ikke gadd å vente på at håret skulle […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: